Bakgrunn for læring for livet

Bakgrunn for Læring for livet og treningsprogrammets verdigrunnlaget

Utgangspunktet for fagområdet Læring for livet (LFL) ligger fastlagt i Læringsløp Drammen, Overordnet del – verdier og prinsipper i grunnopplæringen, Opplæringsloven §9a – om elevenes skolemiljø og i Læreplanen for faget Utdanningsvalg 

 I fagområdet skal ungdomsskoleelevene opparbeide seg livsmestringskompetanse og karrierekompetanse ved å trene og øve sammen med sine medelever. Målet er å bevisstgjøre ungdommene og gi dem sosial og emosjonell kompetanse for videre liv. Det legges vekt på evnen til å forstå og lede seg selv og andre i ulike situasjoner.  

 I LFL-timene skal det være fokus på forebygging.  LFL kan ikke sees på som behandling eller spesifikke tiltak knyttet til enkeltelever. Det skal romme alle elever, uavhengig av bakgrunn og forutsetninger. Utgangspunktet skal være at mennesker vil hverandre godt, og at alle har styrker som kan være med på å gjøre verden til et bedre sted.  

 Læring for livet skal bygge solide relasjoner mellom mennesker. De voksne som er nærmest ungdommene, kontaktlærerne, er de viktigste aktørene for å forberede og gjennomføre øktene. Det er en styrke for fagområdet at også andre profesjonelle voksne får bruke sine spesialkompetanser i LFL. Dette gjøres best i et samarbeid med kontaktlærerne.  

Relasjonen mellom ungdom og ungdom, og mellom ungdom og voksne, vil bli styrket gjennom arbeid med LFL. Det vil være svært positivt for læringsmiljøet både i klassen og på skolen. Det er de voksne som må legge til rette for at en positiv kultur får vokse, både faglig og sosialt.  

I møtet med andre blir man kjent med seg selv. Vi blir ikke oss selv alene. LFL skal være en arena der både individet og fellesskapet skal utvikle seg i en positiv retning, der man fremmer inkludering og forebygger utenforskap.  

Livsmestring i skolen handler om bevisstgjøring rundt og øvelse på hvordan man kan møte og mestre ulike situasjoner i livet – at man får noen verktøy, erfaringer og perspektiver som ruster en til å fungere personlig, i samspill med andre og i møte med verden. Treningsprogrammene i LFL har som mål å være et konkret bidrag i så måte. I tillegg handler livsmestring i skolen om at skolen som organisasjon må legge til rette for at elevene skal oppleve mestring, deltakelse og fellesskap. Kort sagt: Det hjelper lite å lære teknikker for å bygge selvtillit, hvis elevene opplever lite mestring eller føler seg utenfor i klassen.

De tre hovedområdene

Læring for livet er delt inn i tre hovedområder; å mestre egen situasjon, å mestre samspill med andre og å mestre egen framtid. 

  • Å mestre egen situasjon –Psykisk helse– 

Mål: Robusthet til å tåle overganger, motstand og motgang 

Fokusområder, stikkord: 

– Strategier for å håndtere egne følelser (følelsesregulering) 

– Kunnskap om psykisk helse 

– Bli glad i seg selv (selvbilde og egenverd, identitetsutvikling, egne styrker, ferdigheter og egenskaper) 

 

  • Å mestre samspill med andre –Sosiale ferdigheter– 

Mål: Trygge flokker/fellesskap og individer som fungerer sammen med andre. Hindre utenforskap  

Fokusområder, stikkord: 

– Selvhevdelse og samarbeidsferdigheter 

– Etablere og vedlikeholde vennskap/relasjoner 

– Empati, tolke/forstå egen og andres atferd i en kontekst 

– Kommunikasjon og konfliktløsing 

 

  • Å mestre egen framtid –Utdanningsvalg– 

Mål: Gjøre gode valg for eget utdannings- og yrkesliv 

Fokusområder: 

– Karrierekompetanse (forstå seg selv, analysere informasjon om utdanning og arbeid, håndtere overganger) 

– Valgkompetanse 

– Livet som voksen (ansvar, frihet, økonomi, familieliv)

 

Oppbygging – struktur forav treningsprogrammene

Vi kaller oppleggene som skal gjennomføres i klassene eller gruppene for treningsprogrammer. Tanken bak det, er at vi alle har en fysisk, psykisk og sosial helse. Ved å trene forebygger og bygger vi, og vi har større sjanse for å holde oss friske. Det gjelder både for fysisk, psykisk og sosial helse. Ungdommene vil da skjønne hvorfor vi kaller øktene for treningsprogram. Gjennom trening kan alle opparbeide seg en kompetanse, for ingen er født til å være flink. Det handler om å bygge muskler til å tåle fysisk og psykisk motstand, ville seg selv godt og være i førersetet for å strukturere eget liv.  

 Det er utarbeidet 12 treningsprogram for hvert trinn i ungdomsskolen. Vi følger spiralprinsippet, der områdene har en progresjon som går igjen på alle årstrinn. Tematikk fra de tre hovedområdene er vevet i hverandre, så treningsøktene vil ikke stå inn under et hovedområde. Tanken er at lærerteamene i tillegg i samarbeid med elevene ute på skolene, kan utvikle egne opplegg for trinn/klasse ut fra elevgruppas behov. 

Livsmestring er et av de tre tverrfaglige temaene i ny nasjonal Overordnet del, verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Det er mening at elevene skal møte disse fagovergripende og tverrfaglige temaene hvert år i alle fag og fagområder. Læring for livet er et godt «svar» på hvordan disse temaene kan realiseres for ungdomstrinnet.

Metodikk

Læringsområdet LFL er et obligatorisk læringsområde for alle ungdomsskoleelever i Drammen.  

Skolen selv er ansvarlig for å finne en organisering av Læring for livet ut fra deres kontekst. Noen skoler vil ha egne økter, avsatt tid på timeplanen, mens andre vil integrere det i fagene eller i temabaserte opplegg. 

 LFL skal arrangeres som klassemøter.  Det betyr at det er lurt at elevene ser hverandre, sitter i ring, grupper eller går i et annet rom for å diskutere. Det skal være en alternativ arena i skolehverdagen. 

Øktene skal gi rom for refleksjon og stor grad av medvirkning fra elevene, både før under og etter øktene. Det kan med hell være lurt å dra med enkeltelever inn i planleggingen av økta. Treningsoppleggene må forstås som forslag, – de er ikke skrevet i stein. De kan tilpasses gruppa ut fra de behovene gruppa har, og den responsen elevene gir underveis. Kanskje det er lurt å dvele litt mer ved enkelte elementer? 

 Det er viktig at de voksne samarbeider om planleggingen av LFL ute på skolene. Arenaen for samarbeid for de voksne er trinnteamet (8. 9. og 10.trinn, i samarbeid med skolens ledelse), gjerne med bidrag fra andre yrkesgrupper som helsesøster. På trinnteam bestemmes rekkefølgen for oppleggene, og eventuelle samarbeidspartnere. LFL må bli en del av agendaen til de ukentlige møtene for teamet. Det er lagt opp for «innskolingsmoduler» hver høst. De er det selvfølgelig naturlige å ta i forbindelse med oppstart av et nytt skoleår.  

I hvert treningsprogram vil det bli foreslått noen metoder. Felles for dem alle er at elevene skal være den aktive parten, elevstemmen må få rom i LFL. Elevene skal få anledning og tid til å tenke seg om, og få mulighet til å lytte og diskutere ulike standpunkt. Noen ganger vil man oppleve at man er uenige med andre og at det er vanskelig å komme til enighet. Det kan være helt greit, for innenfor dette læringsområdet finnes det få fasiter.

Ungdommens rolle

Innenfor fagområdet LFL skal ikke elevene vurderes med karakterer, men de skal reflektere over egen læring og utvikling kontinuerlig. Det er en forventning om at alle ungdommene bidrar med erfaringer, meninger og tanker. Noen ganger kan det være sårt og vanskelig å kommunisere, men de vil allikevel ha et utbytte av å lytte, tenke og observere. Dialog og refleksjon vil være avgjørende for læringsutbytte. 

 Elevrådet skal være en viktig part i utviklingen av læringsområdet. LFL skal og vil være i stadig endring, og det må være rom for å ta opp områder som kommer fra elevene. Det kan være saker de unge løfter frem som er svært viktige for egne liv. Elevrådene må derfor ha LFL på agendaen hele året. Elevrådet gir kontinuerlig tilbakemelding om hvordan elevene opplever læringsområdet, slik at de kan medvirke til at det hele tiden er under utvikling. To elevrådsrepresentanter fra hver skole vil bli kalt inn til LFL-evaluering hvert halvår i regi av Kompetansesenteret.

Voksnes rolle

De voksnes rolle er like viktig i LFL som i andre fagområder på skolen. De voksne skal også lede disse øktene, men det er klokt at man fremstår som mer undrende, sårbar og ydmyk enn i vanlige timer. Grunnen til det er åpenbar: Det er vanskelig å bygge opp et klima for deling hvis de voksne hele tiden sitter med «sannheten». Noe av det viktigste blir dermed å sørge for å få frem elevenes stemme og at man legger til rette for at alle får slippe til. De voksne må være beredt til å følge opp og håndtere det som kommer frem av reaksjoner både på individnivå og gruppenivå i etterkant av treningsprogrammene.  

Som nevnt tidligere: Kontaktlæreren er den viktigste voksne i LFL, men han/hun må legge til rette for at eksperter, eller andre utenfra, kan komme med relevante innspill og erfaringer i klasserommet. Aktuelle samarbeidspartnere kan være helsesøster, uteteamet, politi, barnevern, psykolog, Redd Barna, Blåtimen og mange, mange andre.

Informasjon til og involvering av foreldre/foresatte

Områdene i LFL vil få en forsterket positiv effekt ved at foreldre/foresatte tar opp samme tematikk i hjemmet. Skolen må dermed sørge for foreldre/foresatte får god informasjon om læringsområdet, gjerne ved at det blir presentert på et foreldremøte.  Det er klokt at tilnærmingen til temaene er undrende og spørrende også på hjemmebane, noe som skolen kan gi innspill om på foreldremøter eller utviklingssamtaler. Foreldre/foresatte skal få regelmessig informasjon om temaer via ukeplan, fredagsinformasjon eller andre delingsmedier.

Oppfølging av flokkene, kartlegging av utvikling

Skolen må følge utviklingen av læringsmiljøet i hver klasse/ gruppe og trinn tett. Elevundersøkelsen, som gjennomføres hver høst, blir en viktig formell temperaturmåler. I tillegg bør skolene gjennomføre egne kartlegginger, som f.eks. Klassetrivsel, relasjonskartlegginger og andre interne undersøkelser. Ungdataundersøkelsen kan også gi verdifull informasjon de årene denne gjennomføres.  

Dette er imidlertid ikke nok. Skolen må utvikle en praksis der lærere og ledere er så tett på praksis at de fanger opp og iverksetter tiltak ved utfordringer. Det gjelder både på individnivå og gruppenivå. Opplæringsloven §9a-3 presiserer at skolen skal arbeide kontinuerlig og systematisk for å fremme helsen, miljøet og tryggheten til elevene, slik at kravene i og i medhold til §9a blir oppfylte. 

LFL skal være en støtte i dette arbeidet ved at forebyggingen blir mer systematisk. Katalysatornivået som beskriver et fremragende læringsmiljø kan være til nytte her.