Å ha det bra

Innledning til læreren

Denne økta handler om å reflektere sammen over hva det vil si å ha det bra (små og store hverdagsgleder). Elevene skal lære at det er normalt at livet går opp og ned. Elevene skal vite noe om hvordan de kan være en god venn for seg selv og andre. Dette handler om livsmestring!  

Hverdagslykke handler både om å ha gode følelser og om å fungere godt. Det handler om å oppleve glede og mening, energi og tilfredshet, om å bruke styrker, føle interesse, engasjement, nysgjerrighet og undring. Hverdagslykken er derfor en verdi i seg selv.
I tillegg har hverdagslykken en rekke viktige konsekvenser. Forskning viser at positive følelser har sammenheng med viktige gevinster, som bedre helse, bedre vennskap og lengre liv. En rekke undersøkelser viser at positive følelser bidrar til å bygge psykiske, sosiale og fysiske ressurser. Positive følelser ser også ut til å viske ut negative helsekonsekvenser av tristhet, uro og bekymring. Positive følelser har derfor viktige funksjoner som gir store gevinster for hver enkelt av oss. I tillegg viser forskning at lykke og positivitet smitter. Egen hverdagslykke kan dermed bidra til andres lykke, til bedre nærmiljøer og vennskap, til tryggere familier og bedre skole og arbeidsplasser. 

Målet for mange er å være vellykket og populær, ha riktig kropp/klær, penger og status osv, men forskning viser at:  

• Popularitet og materialisme ikke er nok for å bli lykkelig eller ha det bra. 
• Å ha god selvtillit er heller ikke nok for å få gode prestasjoner eller å trives. Det å tenke at man er bra og ha tiltro til at man får ting til, betyr ikke at man klarer å føle glede, stolthet eller gode følelser for seg selv (man har ikke nødvendigvis god selvfølelse fordi man har selvtillit). Prestasjon uten følelse av glede/stolthet gjør at man kan bli umotivert og på sikt utbrent (generasjon prestasjon). 

• Det er derimot viktig å være mild og raus med seg selv for å få til prestasjoner, kjenne seg lykkelig og mestre utfordringer som livet tilbyr. Å ta vare på seg selv reduserer stress og ubehag og øker din mulighet til å lykkes.  

Arne Holte, professor i helsepsykologi, snakker om «De syv psykiske helserettighetene». Kanskje er de ikke rettigheter i juridisk forstand. Men i psykologisk forstand er de det. De er ifølge Holte det som skal til for å bygge god psykisk helse. Da lyder de slik: 

Alle har en rett til en følelse av: 

• Identitet og selvrespekt: Følelsen av at du er noen og at du er noe verdt. 
• Mening i livet: Følelsen av at du er del av noe som er større enn deg selv, at det er noen som trenger deg. Det kan være familien, venner, barnehagen, skolen, nabolaget, jobben, eller en organisasjon. Du kan også hente denne følelsen fra religion eller filosofi. 
• Mestring: Følelsen av at du duger til noe, at det er et eller annet du får til. Det er nesten det samme hva det er, bare det er noe. 
• Tilhørighet: Følelsen av at du hører til noen, at du hører hjemme et sted. 

• Trygghet: Følelsen av at du kan tenke, føle og utfolde deg uten å være redd. Kanskje ikke alltid, men som oftest. 
• Deltakelse og involvering: Følelsen av at det faktisk spiller en rolle for noen andre hva du gjør eller ikke gjør.  

• Fellesskap: Følelsen av at du har noen som du kan dele tanker, følelser og erfaringer med, noen som kjenner deg, som bryr seg om deg og som du vet at vil passe på en når det trengs. Du er ikke alene.  

 Empati: 

Mye forskning viser at medfølelse (empati) for andre er viktig for opplevelse av lykke, mening med livet og for å få et fungerende og effektivt samfunn/arbeidsplass/skole. Empati og medfølelse er bra for elever, lærere, skolemiljø og for læring generelt. Medfølelse er en persons evne til å realistisk forstå andres styrker og svakheter uten overdreven positiv eller kritisk vurdering. Dette inkluderer evnen til å erfare egne/andres følelser, som kan variere fra behagelige til ubehagelige, man ønsker å gi verdi og omsorg for selv/andre – og at dette kommer frem gjennom kroppsspråk og handlinger.