Kjønnsroller og sosial kontroll

Forslag til eksterne samarbeidspartnere: Skeiv Verden, Skeiv Ungdom, Helsesøster, Helsestasjon for Ungdom

Fokusområde  Kjønnsroller og sosial kontroll 

(ulike forventninger til ulike kjønn, player/hore, porno, sosial kontroll) 

Involverte fag/tverrfaglighet  KRLE, Samfunnsfag, Naturfag 

,

Innledning til læreren

Det første spørsmålet som blir stilt når et barn kommer til verden, er gjerne: «Ble det gutt eller jente?» Og når svaret kommer, blir barnet gitt en kjønnsrolle. Det blir kategorisert inn i medisinske og statlige arkiver og i sosiale grupper som kvinne eller mann. Selv før barn blir født, feires mange av dem med «babyshower» i rosa eller lyseblått.  

Mennesker har alltid blitt delt inn i to samfunnsgrupper: kvinner og menn. Samlet kan man si at kjønnsroller er forventninger til hvordan mennesker skal oppføre seg og se ut på bakgrunn av hvilket kjønn de har. Vi forholder oss til og formes av kjønnsrollene og forventningene til oss. Vi snakker altså ikke bare om et biologisk – men også et sosialt kjønn. Forventningene til gutter og jenter har endret seg enormt de siste tiårene i Norge og den vestlige verden. Kvinner har fått en mye friere rolle og er langt mer likestilte enn før. Likevel påvirker kjønnsroller menneskers liv, f.eks er det stadig betydelige forskjeller i valg av utdanningsprogram. Jenter tar ofte helsefag og design- og håndverk, mens gutter langt oftere tar bygg- eller elektrofag. Det er stadig langt flere menn enn kvinner i lederposisjoner.  

Mange andre steder i verden, er disse forskjellene langt større enn i Norge, jenter i enkelte områder av både Pakistan og Afghanistan blir nektet skolegang, eller giftet bort i ung alder. I Costa Rica er abort ulovlig, selv om jenta er mindreårig og har blitt voldtatt. Mange kulturer, spesielt strengt religiøse (av alle mulige religioner), har svært bestemte ideer om hva som er «passende» og «sømmelig» for kvinner. F.eks. at deres plass i hovedsak er som omsorgsperson i hjemmet, eller at de helst ikke bør ta for mye utdanning eller jage karriere. I slike miljøer er det dessuten ganske vanlig at også gutter oppdras i trange kjønnsroller. De kan oppleve et sterkt press rundt det å fremstå tøff og «macho» og få høre at de «bare må tåle» tanker og følelser som jenter kanskje lettere får hjelp til å håndtere, kanskje også at de må «passe på søstra si». Å være omgitt av slike holdninger kan gjøre det nesten umulig å være seg selv, ikke minst å komme ut av skapet i enkelte miljøer. 

Sosial kontroll brukes som begrep for rammer eller begrensninger for individuell adferd som bestemmes uformelt av nære relasjoner (venner og familie) eller formelt ved politi, rettsvesen eller annen myndighet. Foreldres barneoppdragelse består både av formell kontroll (ved for eksempel innetider og regler for nettbruk) og uformell sosial kontroll (ved for eksempel å respondere positivt på hjelpsomhet og negativt på egoisme).   

Sosial kontroll kan være av positiv art, som gjør samhandling mellom mennesker innenfor visse kulturelle rammer mulig på en adekvat måte. Det er normer om hva som er ønskelig eller akseptert adferd i samfunnet. Negativ sosial kontroll har vi når grunnleggende rettigheter til å bestemme over eget liv blir brutt. Vold, trusler og/eller psykisk press kan brukes for å utøve negativ sosial kontroll.   

Ofte kobles begrepet til voldspreget æreskultur, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Dette er imidlertid ekstremvarianter av sosial kontroll. Sosial kontroll forekommer dessuten i alle religioner, i alle samfunnslag, i alle land. Den begynner gjerne i det stille, med stadige kommentarer knyttet til partervalg og yrkesvalg, eller andre ideer knyttet til hvordan man bør kle seg og te seg.    

Derfor er det viktig at ungdom kjenner temaet godt, slik at de blir istandsatt til å identifisere om de selv eller andre blir utsatt for negativ sosial kontroll. Det vil gi dem muligheten til å både motarbeide den og/eller søke hjelp (www.rvtsost.no, www.snl.no )  

«Når vi ikke snakker om denne uretten, er vi med å bidra til at den får fortsette […] at mennesker mister seg sjøl, sin identitet, mister retten til å leve et fritt liv», sier Nancy Hertz i videoen øverst på  denne siden, som er en nylig lansert nettressurs fra RVTS Øst. (Anbefales sterkt å bruke litt tid på dette nettstedet i forkant av økter med dette som tema).

 

Hensikt/mål

Å mestre egen situasjon. Å mestre samspill med andre. Øke refleksjon og bevissthet rundt hvordan kjønnsroller dannes, og viktigheten av å selv ta definisjonsmakt over hvem man vil være.  

Gjennomføringen av klassemøtet

Begynn med å forklare at det handler om å ta stilling, også når man er i tvil. Målet er ikke å være enige, men å utforske hverandres standpunkter. Man skal respektere hverandres vurderinger. Som en introduksjon kan man se denne videosnutten(02:44) og reflektere sammen over utsagnene: «Hat kommer ikke fra religion, det kommer fra frykt» og «Evolusjonsmessig er jo homofili en genetisk blindvei». Det kan også være lurt å reflektere rundt hvorfor Sana senere sier «Beklager, homofili har spilt en viktig rolle i evolusjonen».  

 Denne kan også benyttes som introfilm(03:52) Filmen har ikke ord, kun musikk, så refleksjonen handler om å snakke om hva det egentlig er som skjer.

 

Aktivitet

Aktivitet 1: Kjønnsroller 

Vis videoklippet «Skal du leke med den med tissen din?» (Sunniva Rose, kjernefysiker og rosablogger, stiller spørsmål ved begrepene «gutteleke» og «jenteleke»). Reflekter med ungdommene: Kjenner noen igjen det Sunniva snakker om? Kommer du på noen eksempler på ting som blir sett på som typiske gutte- eller jenteleker? Gutte- eller jenteyrker?  

La ungdommene reflektere i par med læringspartner, gjør gjerne en walk-and-talk: Finnes det andre forskjeller på hvordan man ser på gutter og jenter? Finnes det spesielle ord man bruker kun om jenter/kun om gutter? Hvorfor tror du det er sånn? 

La par og par gå sammen og dele refleksjoner, gjerne i en fortsatt walk-and-talk om det passer. Gå rundt og bidra. Utfordre dem på begrepene player/hore om de ikke alt har dukket opp. Spør hvorfor de tror det er sånn. Spør hver av gruppene hvordan kvinner/menn blir fremstilt i pornobransjen. Spør om hva de tenker om det. Poenget med denne aktiviteten er å trigge refleksjon, ikke å finne endelige svar. 

Aktivitet 2: Sosial kontroll 

Forklar klassen at vi skal snakke om noe som ikke står så mye om i noen lærebøker, fordi det ikke er så lenge siden man begynte å snakke høyt om det i den norske offentligheten. Ordene/begrepene som benyttes for aktiviteten, er et forslag. Ta gjerne med flere eller andre som du tenker kan være relevant. Før du leser kronikkutdraget høyt, forklar at ikke alle begreper/ord er direkte forklart i utdraget, men at alle er knyttet til temaet på et eller annet vis.  

  • Del klassen i så mange grupper som du har ord/begreper (her: åtte)  
  • Gi hver av dem et ord/begrep (på vedlagt ark, klipp vekk forklaringene under)  
  • Les kronikkutdraget høyt  
  • Be dem forklare hvert av ordene/begrepene med en-to setninger, gå rundt og hjelp  
  • La dem presentere gruppevis for resten av flokken. Be hver gruppe å skrive begrepet de forklarer på tavla før de starter.   
  • Vær nøye med å la alle ord/begrep bli stående på tavla!

 

 

Elevrefleksjon/tilbakemelding i avslutningen av økta

Sørg for at hver elev har en post-it på pulten mot slutten av timen, spør klassen hva de har lært, og om det er andre ting de vil si. Påpek at ordene på tavla kan hjelpe til å minne om hva dere har snakket om. Samle inn lappene før de forlater klasserommet.

Ressurser og tips til videre arbeid med temaet

  • Boka Skamløs: ««Skamløs» stormer inn i vår tids store kulturkonflikter bevæpnet med faktakunnskap, åpenhet, fandenivoldskhet og en god porsjon humor. Det går en sang gjennom det norske samfunnet som nok ikke vil stilne med det første. Nei, sangen lyder høyere nå som vi har blitt kjent med denne trioen, som alle er levende eksempler på hvilket potensial vi alle, gutter som jenter, har til frigjøring og forvandling.» Knut Hoem, NRK. Teksten om «Bananer, jomfruhinner og sexfikserte mullaer», funker gull å bruke som utgangspunkt for refleksjon rundt kjønnsroller. 
  • Mennesker som har valgt «uvanlige» yrker: 
  • «Helsebroryrket på to minutter» 
  • «Damer som mekker bil i Afrika» (også 2 min)

 

  • «Lady- og gentlemanskurs»: Se vedlagt kursopplegg. Kurset inneholder tips og råd for hvordan man kan være en moderne lady og gentleman, og søker å fylle disse begrepene med nytt innhold. Det er lagt opp slik at gruppene deles i gutter og jenter, og krever dermed to lærere/instruktører. På Galterud skole ble dette gjennomført på alle trinn i forkant av skolens ball, januar 2018. Tilbakemeldingene fra elevene var gode, kursingen førte til merkbare adferdsendringer blant elevene. 
  • Rettentil.no: Nettressurs fra RVTS Øst, mengder med gode videosnutter, refleksjonsspørsmål, etc.   
  •  «Når sosial kontroll blir usunn»: Artikkel av Hilde Langvann, organisasjonssekretær Hjelpekilden Norge, publisert 28.10.2013. Hjelpekilden er en søsterorganisasjon til svenske Hjälpkällan, og er en frivillig organisasjon som yter hjelp og støtte til mennesker i problematiske religiøse bruddprosesser. Hjelpekilden jobber også med informasjon om religiøse miljøer, integreringsspørsmål, psykisk helse, barns rettigheter og flere andre tema som berører religiøse utbrytere. De er medlem av Frivillighet Norge, og mottar prosjektstøtte fra Extrastiftelsen og IMDii samarbeid med Redd Barna. 

Majoriteten av brukerne til Hjelpekilden har bakgrunn fra konservative kristne miljøer i Norge. Arbeidet med artikkelen kan dermed bidra til å korrigere oppfatningen av at negativ sosial kontroll primært er noe «innvandrere sliter med». 

  • «Hva vil folk si» (2017): Filmen gikk sin seiersgang på norske kinolerret de siste månedene av 2017, og har siden blitt vist bl.a. i USA. 16 år gamle Nisha lever et dobbeltliv. Hjemme med familien er hun en pakistansk datter, mens ute med venner er hun en vanlig norsk ungdomsjente. Når faren tar henne på fersken med kjæresten kolliderer hennes to verdener brutalt. For å sette et eksempel bestemmer foreldrene seg for å kidnappe Nisha og plassere henne hos slektninger i Pakistan. Her, i et land hun aldri har vært før, må Nisha tilpasse seg foreldrenes kultur.  Filmen tar utgangspunkt i oppveksthistorien til den norsk-pakistanske regissøren, Iram Haq. Viktig å hjelpe elevene å forstå at det er en enkeltstående historie som kunne ha skjedd i mange ulike miljøer og kulturer, slik at de ikke forstår den som et portrett av hvordan pakistansk kultur er.   
  • «Cases» med tema nettvett og sosial kontroll: Vedlagt finnes fem ulike cases som dreier rundt temaene nettvett og sosial kontroll. Samtlige av elementene tatt med i case’ne er hentet fra virkelige hendelser, men er skrevet om/satt sammen slik at personene er anonymisert. Kan benyttes direkte inn i nettvettprosjekter, etc., eller som frittstående oppgaver knyttet til temaet sosial kontroll.