Mentalisering

Mentalisering handler om å se seg selv utenfra og forsøke å titte inn i andres sinn. Mentalisering er å tenke på hvordan folk har det, altså hvilke tanker og følelser som kan forklare deres handlinger.

Fokusområde  Mentalisering 
Involverte fag/tverrfaglighet  Norsk, KRLE 

,

Innledning til læreren

Mentalisering handler om å se seg selv utenfra og forsøke å titte inn i andres sinn. Mentalisering er å tenke på hvordan folk har det, altså hvilke tanker og følelser som kan forklare deres handlinger. 

Et eksempel:  «Stine» sitter i sofaen ved siden av «Martin». Hun er så forelsket i ham. De har det fint sammen. Men hvorfor er han så stille? Kjeder han seg? Liker han meg ikke? Tankene til Stine begynner å kverne. Plutselig gjesper Martin. Det er beviset: Han liker meg ikke! Hun blir lei seg. Og sint på Martin. 

Men hva ville Stine tenkt om hun prøvde å sette seg i Martins sted? 

Han er kanskje bare trøtt? Eller synes det er vanskelig å finne på noe å si og håper at hun skal ta initiativet? Om hun selv satt i den andre enden av sofaen og gjespet, ville hun neppe tenkt at det var avvisende.  

Det er ikke alltid så lett å forstå hvorfor verken en selv eller andre reagerer som vi gjør. Når Stine kan skjønne det urimelige i sin egen tolkning av situasjonen, mentaliserer hun. 

Mesteparten av tiden mentaliserer mennesker implisitt. Mentaliseringsevnen er da refleksstyrt og spontan. Man tilpasser seg andre ved å justere tonefall, graden av avansert språk, kroppsspråk og øyekontakt. Eksplisitt mentalisering innebærer å utforske andre mulige synspunkter og måter å forstå på. Den eksplisitte mentaliseringen krever at man er åpen for mulige tolkninger. Det er når vi forholder oss til den sosiale verden, som er full av løgner, ønsker, begjær, misforståelser, at vi trenger å forstå egne og andres motiver. 

Når et menneske er i affekt (mye følelser) kan det føre til svekket eksplisitt mentaliseringsevne. Da setter man ofte likhetstegn mellom sin forståelse av virkeligheten og virkeligheten selv. Mentalisering er evnen til å navigere i eget og andres sinn. Et dårlig kompass kan føre til misforståelser og flokete følelser. 

Vi tolker andre mer eller mindre godt eller dårlig. Til syvende og sist handler det om hvor godt eller dårlig vi takler livet. Ikke noe småtteri. Er vår evne til mentalisering hemmet, får det følger for vår evne til å regulere våre følelser, og omgås folk på en fruktbar måte. Den som slår først og spør etterpå, viser dårlig mentaliseringsevne. Hun som «lider» fordi hun føler seg avvist av alle, har også et dårlig kompass å navigere etter. Mentalisering rommer helheten i det komplekse, mellommenneskelige samspillet. Den rommer evnen til både å se seg selv og den andre og skille de to. Men hvordan utvikler vi så denne ferdigheten? 

Tilknytning: Vi blir ikke oss selv av oss selv. Våre sinn utvikles av å være til stede i andres sinn. Alle mennesker har et grunnleggende behov for tilknytning. Vår mentale utvikling, også den fysiske hjernens utvikling, blir påvirket av hvem vi møter og kvaliteten på møtene helt fra vi blir født. En trygg tilknytning til foreldre eller omsorgspersoner er stikkordet. Barnet opplever seg selv som seg, gjennom foreldrenes oppmerksomhet. Barnet gråter og møter trøst. Mor og far speiler barnets ubehag. De trøster også med pludrende lyder og handlinger som viser at de tar ansvar for den lille. De voksne markerer en likhet og en forskjell. Slik lærer barnet at det selv og foreldrene har adskilte sinn, med ulike følelser. Slik såes evnen til å tolke verden. Mens en sikker tilknytning fra starten av skaper en nysgjerrighet overfor andres følelser og tanker, vil en usikker tilknytning stenge av for refleksjon og undring. Ny forskning viser at barn som vokser opp i familier der det samtales mye, og da særlig rundt det å forstå andre menneskers motiver, utvikler en bedre evne til mentalisering enn barn som ikke får samme stimulering. 

Det er ikke noen selvfølge at vi får god nok ballast med oss fra starten. En person med svak evne til mentalisering setter ofte likhetstegn mellom seg selv og verden. Det øker faren for å misforstå andre og selv bli misforstått, noe som lett utløser sterke følelser. I verste fall kan vi komme til å handle på feil premisser.  

Ta f.eks. kollegaen som passerer uten å hilse. Eller kjæresten som sitter fordypet i en bok halve kvelden. Følelsen av å bli avvist, av ikke å være verdifull melder seg raskt hos den andre, som kanskje kvitterer med avvisning, sinne, sure bemerkninger. Reaksjonene kan være tuftet på misforståelser. Blir denne reaksjonsmåten et mønster, kan det gå på psyken løs. Kanskje hadde ikke kollegaen et nag i siden til den andre, kanskje var han oppslukt i egne tanker, kanskje var han «deppa», nyforelsket. Selv om vi i utgangspunktet har en utviklet evne til mentalisering, kan vi i gitte situasjoner miste den. Å komme i affekt kan forkludre evnen til mer reflektert tenkning. Sinne, frykt, angst, ja også forelskelse kan gjøre oss mentalt blinde og få oss til å si og gjøre ting vi ellers ikke ville ha gjort, hadde vi fått tenkt oss litt om.

Hensikt/mål

  • Vite hva som menes med å se seg selv utenfra og forsøke å titte inn i andres sinn (mentalisering) 
  • Vite hvorfor god mentalisering er viktig 
  • Vite hvordan man kan «forske på» hvordan andre har det

Gjennomføringen av klassemøtet

  1. Lærer presenterer dagens tema. Si litt om hva samlingen skal handle om. Her kan man plukke ut noe av det som står i innledningen over.
  2. PP-presentasjon: Bruk gjerne utarbeidet PowerPoint-presentasjon.L.Mentalisering LFL Du kan gjerne trekke fra eller legge til egne slides eller spørsmål i presentasjonen. Det er viktig at spørsmålene er åpne. De skal legge til rette for refleksjon og felles undring. Bruk IGP-metoden (Individ – Gruppe (event.par) –Plenum). Dette er en metode som øker involvering og sikrer bred deltakelse i klassen.   

Aktivitet

Aktivitet: Dele klassen inn i mindre grupper. Lage et skuespill som illustrerer god og dårlig mentalisering.

 

 

Elevrefleksjon/tilbakemelding i avslutningen av økta

Elevrefleksjon/tilbakemelding i avslutningen av økta: Be eleven notere ned 3 ting de husker fra dagens samling og tre ting de har lært. Læreren ber noen lese hva de har skrevet. Eleven kan selv velge hva de vil dele.

 

 

 

Ressurser og tips til videre arbeid med temaet

Se filmklipp mentalisering (Se det første minuttet)

 

Utskrift av treningsprogrammet

Utskrift av programmet finner du her

L. Mentalisering

L.Mentalisering LFL

L.1 MentaliseringUtsagn