Å være sin egen bestevenn

Å mestre egen situasjon Kjenne til selvbevissthet og bli bedre kjent med seg selv Hva gjør meg godt?

Fokusområde  «Å være sin egen bestevenn» 
Involverte fag/tverrfaglighet  Overordnet del, KRLE, samfunnsfag,  

Varighet: Inntil ca. fem skoletimer, men tilpasses klassen

Innledning til læreren

Ungdomstiden kan være vanskelig – det har den alltid vært. Likevel så kan en tro at det er enda litt vanskeligere for de som vokser opp i dag. Ungdommer i dag vokser med et enormt press rundt seg. Samfunnet er et sted hvor vi sammenligner oss og lever på likes og kommentarer. Dette fenomenet vil mest sannsynlig ikke forsvinne, men ungdommene kan bli mer bevisste og trene på å beskytte seg bedre. Hva bidrar til å bygge ned selvfølelsen? Hva er det som kan gi selvtillit? Hvilke mennesker gir meg positiv energi og hjelper meg med å gjøre gode valg? Hvorfor gjør jeg de tingene jeg gjør, er det for å glede andre eller for meg å glede meg selv? 

Et mål må være å se enda flere ungdommer som gjør ting for seg selv og ikke for å bygge en fasade mot andre.

 

Forslag til tverrfaglig lekser: 

  • Skriv to positive ting om deg selv hver dag i en notatblokk. 
  • Skriv om en gang du blei lei deg eller sint uten å helt skjønner hvorfor. Hvorfor tror du at du egentlig ble sint eller lei seg? 
  • Let frem en sang med et budskap som du liker. Se om du kan finne en som handler om å være fornøyd med seg selv. 
  • Finn et bilde på telefonen eller andre steder som representerer en gang du var skikkelig glad. Skriv om hvorfor du følte deg så bra akkurat på dette bildet.

Hensikt/mål

  • Bli mer selvbevissthet og bli bedre kjent med seg selv 
  • Reflektere over hva som gjør meg godt 
  • Behandle seg selv bedre

 

Gjennomføringen av klassemøtet

Sitt i ring og snakk sammen: Hva er egentlig en bestevenn? Snakk sammen om hvilke kvaliteter en bestevenn har, og snakk om hva en bestevenn gjør. Tegn en person på tavla og lag tankekart, eller på et større ark som kan henges opp. Snakk deretter med læringspartner/plenum om hvordan man kan være bestevenn med seg selv. Vi mennesker er ofte strengere med oss selv enn mot andre, og ofte kan vi til og med si stygge ting til oss selv. Det ville nok aldri en bestevenn ha gjort. En bestevenn forteller oss at vi er gode nok som vi er, at vi er flinke som prøver, at vi ser fine ut, at vi er snille og gode osv. Dette skal elevene få tenke over. Er de egentlig bestevenn med seg selv? Noen er kanskje ikke hyggelig mot seg selv?  

 Liten oppgave: Be elevene lage en enkel skisse av seg selv på et ark. Be dem deretter skrive ned egenskaper/noe de gjør som viser at de tar hensyn til seg selv og egne behov.  

Her er det bare å være kreativ og lage større oppgaver. Poenget er at elevene skal se hvordan en kan være snill mot seg selv, og at det er like viktig som å være snill mot andre. 🙂 

 Deretter kan man ta for seg ulike begreper (se PP) L.1 Å være sin egen bestevenn

  • Sett elevene i sirkel slik at alle kan se hverandre. La elevene reflektere/tenke høyt før du “fyller ut” med din forklaring. Hva betyr egentlig ordet «selvfølelse»? Hva betyr det å være bevisst? Hva legger dere i å være sin egen bestevenn? Hva tror dere betyr å ha «selvbevissthet». 

Har du god tid og vil bruke litt ekstra tid kan det være fint å få elevene til å skrive ned noen om selvfølelse på en lapp (anonymet), og lese noen høyt i klassen. Eventuelt at elevene får prate sammen to og to.  

Aktivitet

Elevoppgave 1 (skriving og refleksjon):  

Mål: å kunne reflektere over egen situasjon, følelser og bevissthet.  

 Selvbevissthet: hva gjør deg glad, og hva gjør deg glad uten at du vet at det gjør deg glad? 

 Bruk linjeark eller pc. Elevene skal i denne introoppgaven reflektere rundt ting de vet at gjør dem glade, og ting de tror at de blir glade av. Et eksempel her kan være: Jeg vet at venner gjør meg glad og lykkelig. Jeg tror jeg blir glad av å gå på skole, men det er ikke alltid det føles sånn.  

Poenget med denne oppgaven er at det er mange ting som gjør at vi har det bra. Det er lett å være takknemlig for venner og familie og si at de gjør oss glade. Det er ikke like lett å se at utdanning, et tak over hodet, gratis skolegang osv. er med på å gjøre oss glade. Det er viktig for elevene å vite at det å være bevisst på at også de større tingene rundt oss er med på å skape trygghet og glede, men at det er like viktig med de små gledene; venner, en god middag, en god opplevelse.  

Dette bringer elevene over på neste oppgave: Introduser for elevene: Ok, venner gjør dere glade, eller spill, eller familie. Nå skal du finne noen spesifikke situasjoner med dem eller det som gjør deg glad og beskrive denne. For eksempel jeg blir glad når jeg spiller tennis med venninna mi. Den aller viktigste delen av denne oppgaven er å forklare HVORFOR! «Jo, fordi jeg føler mestringsfølelse og vi ler mye sammen. Jeg liker å le, og jeg er alltid blid når jeg drar fra tennisbanen». 

Det er deler av livet som gjør oss lei oss, trist og sinte. Få elevene til å jobbe på samme måte som over. Hva VET du at gjør deg trist, sint, lei, og hva tror du gjør deg sint eller lei uten at du helt veit det? Jeg vet jeg blir lei meg når noen lyver til meg. Det blir jeg fordi jeg føler meg dolket i ryggen, og fordi det er en norm at man ikke skal lyve til andre.  

Deretter skal elevene ta for seg de små situasjonene som gjør at de blir lei seg eller triste: for eksempel jeg blir lei meg når jeg gjør lekser, igjen: aller viktigste del av oppgaven: HVORFOR? «Jo, fordi mamma blir så utålmodig og jeg blir lei meg og føler at jeg ikke får til noe.»  

 Et eksempel på situasjoner som gjør deg trist, lei, sint uten at du vet det kan være sosiale medier, kroppsøving, klær og handling, tv, ytre faktorer som påvirker indre tanker.  

 Så til oppsummeringen: 

Få elevene til å besvare spørsmålet: Hva i livet ditt gjør deg lykkelig? Hva bør du gjøre mer av? Hva i livet ditt gjør deg lei, trist eller sint? Hva kan du gjøre for at dette skal bli bedre?  

De som vil kan gjerne fortelle høyt i klassen hva de har tenkt.  Noen har ikke lyst til å dele noe i det hele tatt, og det er greit. Under slike aktiviteter er det viktig at elevene får «rom» til å skrive i fred. Dette er private tanker som elevene skal få holde privat om de ønsker det.  

Oppgave 2 (praktisk oppgave med hele klassen) 

Mål: Å tore å tenke positive ting om seg selv, også rundt andre. Grønne tanker.  

Øvelse i timen: en person står i midten, alle de andre i klassen står rundt og STIRRER på vedkommende. Personen skal få øve seg på å tenke grønne tanker: tenke at alle som ser på en tenker fine og positive tanker. Etterpå skal elevene som står rundt «rope» positive ting om personen i munnen på hverandre. Refleksjon i ettertid. Klarer vi å tenke de grønne tankene? Eller er det ekkelt at andre stirrer på oss og tenker vi at de andre tenker negative ting? “Hun ser rar ut, han har rare klær osv.” 

Diskusjon i sirkel i etterkant av oppgaven. 

PS: Denne oppgaven kan gjerne utvikles til et rollespill hvor elevene viser ulike situasjoner med røde og grønne tanker og hvordan dette kan påvirke oss i hverdagen.  EKS: “Jeg bommer på den straffa for jeg er så dårlig i fotball, og når det er viktige straffer, så pleier jeg alltid å bomme.” “Jeg tror jeg treffer på den straffa for jeg har trent en del i det siste, dessuten så veit jeg at mange rundt meg ønsker at jeg skal treffe. Dessuten vil de like meg uansett om jeg treffer eller ikke. 

“Jeg er så dum. Jeg fikk 2 på den mattaprøva, og det er jo et bevis på at jeg er dum. Jeg vedder på ingen vil være læringspartner med meg igjen. “Ja, ja, så gikk det ikke slik jeg håpet denne gangen. Jeg hadde øvd og gjorde så godt jeg kunne. Dessuten var den sikkert vanskelig, og det kan det hende det var flere som synes.”  

Oppgave 3:  

Mål: Å kunne være rar, uten å bry seg om hva andre synes. 

Refleksjon i starten: er det dumt å være litt rar?  

Kan være en fin oppgave i slutten av en time. Kan også være flott å bruke i kroppsøving. Spør om å få stoffbiter fra k&h som ikke blir brukt, og lag «bind» som elevene kan ha for øynene. Sett på musikk, og be elevene «dance it off». Det er viktig at alle har bind for øynene, for hele poenget med oppgaven er at elevene skal kunne slippe seg løs, rundt andre, men uten å bli dømt. Poenget er at de skal føle på latter og glede sammen med andre, uten at de noen stirrer på dem. Det kan også være en fin oppgave som man kan sette seg og snakke om etterpå. Hvorfor er det så mye enklere å slippe seg løs når ingen ser på? Kan målet være at elevene til slutt kan danse og slippe seg løs uten bind for øynene?  

Oppgaver som kan gå over flere timer eller i små “drypp”: 

  • Skrive om seg selv. Styrker og svakheter 
  • Skrive positive ord om seg selv, og forklare hvorfor du syns du har de egenskapene 
  • Spørsmålsboks med fokus på mindre temaer innenfor å «være sin egen bestevenn». Elevene sitter i sirkel og skriver spørsmål som de legger i en boks. En slik boks er fin å ha i klasserommet til enhver tid. Det er viktig at dette gjøres når relasjonene i klassen er gode, og elevene føler seg trygge. Elevene kan anonymt skrive ting på en lapp som de ønsker å ta opp eller diskutere. For eksempel: jeg syns det er vanskelig med kroppspress. Kan vi snakke litt om det? Elevene vil fort se at det er flere som lurer og tenker på det samme. Det er ekstremt viktig at man snakker med elevene om slike type aktiviteter og lage klare retningslinjer for hvordan man ønsker å ha det. «Ingen ler av andres lapper», «vi lytter til hverandre», osv. Det er dessuten viktig at læreren holder styringen på hva som blir sagt. Læreren må lese lappene på forhånd.

Elevrefleksjon/tilbakemelding i avslutningen av økta

Lag dette til en time som kan handle om refleksjon og ettertanke. Hvordan er jeg med meg selv? Er det egentlig sånn at når andre stirrer på meg så er det fordi de synes jeg er rar eller stygg? Kan man lære seg til å tenke annerledes? (grønne tanker) Hvordan kan jeg tenke flere grønne tanker og færre røde tanker framover? Hvordan kan vi hjelpe hverandre? 

Utskrift av treningsprogrammet

Du kan printe ut treningsprogrammet her

L. Å være sin egen bestevenn treningsprogram

L.1 Å være sin egen bestevenn PP