Fysisk og psykisk helse

Vite at helse både handler om fysisk helse og psykisk helse. Vite hva psykisk helse er. Vite hva vi mener med livskvalitet.

Fokusområde  Fysisk og psykisk helse 
Involverte fag/tverrfaglighet  Overordnet del, naturfag, mat og helse, kroppsøving 

Innledning til læreren

Det er i dag et stort fokus på helse og livsstil. Begrepet helse er ofte knyttet opp til kosthold og trening. Hensikten med denne økta er å utvide elevenes kompetanse og forståelse for hva helsebegrepet innebærer; både fysisk og psykisk helse, samt livsmestring. Refleksjon, samtale og samarbeid står sentralt i gjennomføringen. 

Fysisk og psykisk helse: 

Helse  er et kulturelt betinget begrep som varierer med kultur, oppfatninger og historie. Medisinsk er helse definert som kroppens evne til å effektivt svare på stressfaktorer og effektivt restituere og vedlikeholde en likevektsbalanse. Skade- og sykdomsforebyggelse er viktig for et godt liv og god helse. En form for forebygging er gode vaner. Gode vaner har man ofte uten at personen er spesielt oppmerksom på det. Eksempler på gode helsevaner er å bruke bilbelte, spise regelmessig og mosjonere litt hver dag. 

 Den biomedisinske definisjonen av helse er fravær av sykdom. Definisjonen har blant annet blitt kritisert for å være for snever og for å ha for mye fokus på fysiske funksjoner. Som en reaksjon mot denne lagde Verdens helseorganisasjon (WHO) i 1948 denne definisjonen av helse: en tilstand av fullkomment legemlig, sjelelig og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lyter. Innvendinger mot denne er at den har gjort sykdomsbegrepet vanskelig å avgrense, og at den er et eksempel på et uoppnåelig ideal. 

 Fysisk helse er god kroppslig helse som oppnås gjennom balanse mellom regelmessig mosjon, sunn diett og hvile. Psykisk helse henger tett sammen med fysisk helse i den forstand at dårlig psykisk helse kan påvirke den fysiske tilstanden hos en person negativt. For eksempel er dårlig balanse mellom krav og kontroll i dagliglivet assosiert med hjerte- og karsykdom. Omvendt kan fysiske sykdommer være opphav til psykiske lidelser i den forstand at alvorlige sykdommer som f.eks.  kreft, ofte kan føre til personlige utfordringer hos pasienten (for eksempel depresjon). 

 Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive og emosjonelle ferdigheter til å fungere i samfunnet og møte hverdagslige krav. Ifølge WHO finnes det ingen offisiell definisjon av psykisk helse. Kulturelle forskjeller, subjektive vurderinger og konkurrerende teorier påvirker hvordan psykisk helse skal defineres. Likevel er de fleste enige om at psykisk helse og psykisk sykdom ikke utfyller hverandre. Med andre ord vil ikke fravær av psykisk sykdom nødvendigvis være det samme som å ha god psykisk helse.  

En måte å tenke psykisk helse på kan være å se hvordan en person fungerer i hverdagen. Signaler om god psykisk helse er når personen klarer å takle normal mengde med stress, vedlikeholde vennskap og leve et selvstendig liv og klare å komme seg ut av emosjonelle ”fallgruver”. 

Mer om psykisk helse: 

Psykisk helse er noe alle har. Det handler om tankene og følelsene våre, og om hvordan vi egentlig har det. Alle har perioder i livet hvor ting er vanskeligere enn vanlig, eller man er urolig og rastløs. Man kan for eksempel i perioder bli ekstra trist, deprimert eller aggressiv. I andre perioder kan man bli veldig glad og oppstemt. Men først når problemene føles veldig store og tunge, de varer over flere uker eller måneder, og du ikke klarer eller orker å gjøre det du pleier, kaller vi det en psykisk lidelse. 

Det er forskjellige grunner til at noen blir psykisk syke. Noen ganger kan det være en krise som utløser det. Det vil si smertefulle og vanskelige ting man opplever, hvor man ikke klarer å kvitte seg med de vonde følelsene alene. Andre psykiske sykdommer kan være en kombinasjon av arv og miljø. Det vil si at man kan ha arvet en psykisk lidelse som en eller flere i familien har hatt. Da trenger det ikke være en spesiell situasjon som utløser sykdommen. Miljø kan bety at man har vokst opp under vanskelige forhold, for eksempel i familien, nabolaget, vennekretser osv. 

Omtrent halvparten av oss vil oppleve psykiske problemer i løpet av livet. Det er mulig å bli frisk og ingenting å skamme seg over – uansett om det gjelder deg selv, noen i familien eller andre du kjenner. Ofte kan kunnskap gjøre det lettere å forstå hva som skjer når noen blir psykisk syke. 

Mange ganger hjelper det bare å snakke med sine nærmeste om det man sliter med. Andre ganger kan det hende at man trenger mer profesjonell hjelp. Uansett hva som er grunnen, er det viktig å få hjelp og behandling fra fagpersoner når man sliter med alvorlige psykiske problemer. Det er også viktig med støtte, forståelse og omtanke fra venner og familie. 

Det er ikke alltid man kan se på en person at de sliter. Selv om det kan være vanskelig å si fra og sette ord på det du føler, er det lurt å gjøre det. Mange opplever det som en lettelse når de får dele tankene sine med noen de stoler på.

Hensikt/mål

  1. Vite at helse både handler om fysisk helse og psykisk helse.  
  1. Vite hva psykisk helse er. 
  1. Vite hva vi mener med livskvalitet.

Gjennomføringen av klassemøtet

Lærer presenterer dagens tema. Si litt om hva samlingen skal handle om. Her kan man plukke ut noe av det som står i innledningen over.   

Aktivitet

PP-presentasjon: Bruk gjerne utarbeidet PowerPoint-presentasjon. Du kan gjerne trekke fra eller legge til egne slides eller spørsmål i presentasjonen. Det er viktig at spørsmålene er åpne. De skal legge til rette for refleksjon og felles undring. Bruk IGP-metoden (Individ – Gruppe (event. par) –Plenum). Dette er en metode som øker involvering og sikrer bred deltakelse i klassen.  

Her finner du PP presentasjon til bruk i timen G. Fysisk og psykisk helse

Aktivitet: Del klassen i små grupper: 

  • Hver gruppe skal gå ut eller være på skolen og lage en filmsnutt/eller ta bilder som viser ulike eksempler på hva glede eller lykke kan være. Film-snutten bør ikke være med enn 5 minutter lang.
  • Samle klassen igjen og snakk sammen om hvordan det var
  • Bli enige om et tidspunkt/dag hvor filmsnuttene eller bildene vises for resten av klassen. Klassen stemmer på beste filmsnutt/bilde og denne gruppen får eventuelt en premie.

Elevrefleksjon/tilbakemelding i avslutningen av økta

Be eleven notere ned 3 ting de husker fra dagens samling og tre ting de har lært. Læreren ber noen lese hva de har skrevet. Eleven kan selv velge hva de vil dele. 

Ressurser og tips til videre arbeid med temaet

Utskrift av treningsprogrammet

Du kan printe ut treningsprogramme her og PowerPoint her