Vold og seksuelle overgrep

Hva, lov/ikke lov, sette i stand til å si fra

Fokusområde  Vold og seksuelle overgrep
 
Involverte fag/tverrfaglighet  KRLE, Samfunnsfag 

Innledning til læreren

Alle har rett til beskyttelse mot vold og overgrep. Kunnskap om rettigheter, kropp, seksualitet og overgrep, samt trygge voksne de kan snakke med, er helt nødvendig for å forebygge vold og seksuelle overgrep. Systematisk opplæring er i tråd med læreplanens mål om respekt for seksuell integritet og grenser, og gjør ungdommene bevisst egne og andres grenser.  

Ved å gi ungdom informasjon og opplæring i egne rettigheter og seksualitet kan man oppnå: 

  • at de føler seg tryggepå å snakke om det de har opplevd uten å føle skam og skyld 
  • at de forstår at det er viktig å snakke med en voksen 
  • at de vet hva de skal gjøre hvis det oppstår en vanskelig situasjon 
  • at de tar vare på og respekterer hverandres grenser 

Som ansatt i skolen har du en unik mulighet til å bidra, fordi du ser ungdom hver dag, og kan nå dem med kunnskap og informasjon. 

Vold øker stress i alle kroppens organer og systemer. Stress over lang tid er skadelig for kroppen. 

Ungdom utvikler mestringsstrategier for å leve med vold og overgrep som ikke alltid er like hensiktsmessige. De kan komme i veien for læring av sosiale ferdigheter og kan bli symptomer. Da er det enda viktigere at de har voksne rundt seg som forstår! (Kilde: RVTS – Hva gjør vold med barn?) 

Tips! Nettressursen SNAKKE, samtalehjelp til deg som er bekymret for et barn. En del av regjeringens tiltaksplan En god barndom varer livet ut (2014-17). Den er utviklet av RVTS nasjonalt på oppdrag fra Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. Denne artikkelen er også nyttig om du har behov for en gjennomgang av hva som er aller viktigst å huske når man snakker med ungdom om vanskelige og ofte tabubelagte temaer.  

Hva tenker du selv når du hører ordet vold? Det er ganske vanlig å se for seg en fysisk voldshandling. Vi tenker på slag, spark, blåveiser og det vi kan se med det blotte øyet. Den psykiske belastningen er imidlertid verst, sier de som lever med vold. Dette støttes av forskning på helsebelastninger. Å vite at vold kan skje når som helst, gjør at volden alltid er tilstede som en mulighet. Alle former for vold påfører ungdom frykt og redsel og fratar dem forutsigbarhet og omsorg. Volden kan være fysisk, psykisk eller seksuell. 

Ofte utsettes ungdom for vold fra de som skulle gi omsorg og beskyttelse, da blir konsekvensene enda større. De personene som ungdommen skulle hente beskyttelse og trygghet fra, er den som også gir fare og utrygghet. Dette gir et uløselig dilemma siden det trenger nærheten til foreldre, som også kan være «farlige». For ungdom som lever med vold og overgrep hjemme, er det en dobbel belastning; de opplever mer stress, og er dårligere til å mestre stress fordi vold tar mye energi og hindrer læring. 

 

Hensikt/mål

Å vite hva vold og seksuelle overgrep er, hva som er lov og ikke lov, bli bedre rustet til å sette sunne grenser for seg selv og vite hvor man kan søke hjelp.

Gjennomføringen av klassemøtet

Start med å forberede elevene på at dagens tema ikke er enkelt. Understrek at samtale om temaet kan bringe frem sterke følelser og at det er naturlig. Gi gjerne eksempler på følelser som kan oppstå (sinne, avmakt, fortvilelse). Påpek også at enkelte ler eller smiler i stressende situasjoner, at slikt ikke er noe man bestemmer selv. Poenget er å trygge ungdommene i forkant, hjelpe dem til å forstå at ingen følelser er feil

Vis en av filmene fra «JegErHer»-kampansjen til Redd Barna, de to forslagene under er rettet mer mot ungdom/skole enn de øvrige:  

 

Aktivitet

 Aktivitet 1 

Forklar at det finnes ulike ideer om hvordan vi omtaler ulike typer vold, og at begrepene i øvelsen er hentet fra ATV (Alternativ Til Vold). Bruk vedlegget K.2 Øvelse ulike typer vold 

  • Del elevene i 10 grupper/par. Gi hver gruppe enten et begrep eller en beskrivelse (se vedlegg), instruer dem til å finne hvem de hører sammen med.  
  • Gi gruppene som har funnet sammen noen få minutter forberedelsestid, før du lar dem forklare hver av begrepene i plenum.  
  • Fyll inn (i plenum) om noe er uklart. Gi tilbakemeldinger underveis. 
  • Oppsummer med vedlagte voldsforskningen i PP. Fortell kort hva ATV er (hjelp til voldsutøvere) + nevn noen hjelpetiltak for voldsofre, eks. Krisesentre, barnevernet og alarmtelefonen 116 111.  
  • Forklar også at god kjennskap til egne følelser og reaksjonsmønstre, samt kunnskap om konfliktdempende kommunikasjon, er det aller viktigste verktøyet for å unngå å utøve vold.

Aktivitet 2 

Vis en av filmene fra «JegErHer»-kampansjen til Redd Barna, de to forslagene under er rettet mer mot ungdom/skole enn de øvrige:  

Snakk med elevene om det som blir fortalt på filmene. Be dem gjerne først skrive ned tankene sine på en lapp, for deretter å dele med læringspartner. Spørsmål for å sette i gang samtalen kan være:  

  • Hva synes dere om læreren Tobias forteller om? Hvordan tror du lærerne her på skolen ville oppført seg i en slik situasjon? Hvordan skulle du ønske de oppførte seg? 
  • Hva tenker dere om gode og vonde hemmeligheter? Hva er forskjellen? 

Er det noen ganger sammenheng mellom vondt i magen og vondt i hjertet? Hvordan?

 

Aktivitet 3 

Presenter de fire spørsmålene under for gruppa. Be ungdommene svare på dem to og to eller i mindre grupper.   Den følgende markerte teksten finner du i PP her, samt spørsmålene over

  • Hva er seksuelle overgrep? ​ 
  • Hvor mange tror du blir utsatt for seksuelle overgrep? ​ 
  • Hva slags barn blir utsatt for det? ​ 
  • Hvem begår seksuelle overgrep? ​ 

 Besvar spørsmålene i plenum, enten ved å trekke fire grupper/par som forteller foran klassen, eller ved å kjøre plenumssamtale.  

Bruk følgende lysark med kommentarer som støtteark for deg selv, lysarkene i vedlagte PP kan brukes om du velger par/gruppe-varianten.  

Forklar hva verbale krenkelser, slibrigheter og blotting er. Påpek at de to øverste kategoriene ikke innebærer sex (penetrering), men at de likevel regnes som overgrep i straffeloven. Forklar også de andre termene tydelig. Forklaring av «voksent»/juridisk språk kan ofte være en fin måte å snakke med ungdom om kleine/vanskelige ting. 

 Påpek at overskriften
er et «lurespørsmål». Når det er snakk om nett/mobil, påpek link til straffeloven (seksuelt krenkende adferd). 

 Viktig å påpeke at dette ikke betyr at 1-2 barn i alle klasser opplever det, for å unngå at ungdommene begynner å «blinke ut» potensielle medelever. 

Vær tydelig på at grensen går ved samtykke 

Avslutt aktiviteten med å vise Tea and consent (samtykke forklart gjennom en kopp te). Snutten gir en glimrende anledning til å le – og letter gjerne stemningen litt etter et vanskelig tema.  

 

 

 

Elevrefleksjon/tilbakemelding i avslutningen av økta

  • Spør i klassen om hva de har lært, skriv ned punktene på tavla.  
  • Post-it på pultene, be elevene skrive ned hva de synes om timen, og om det er andre ting de vil du skal vite. Samle inn før de reiser seg og går.

Ressurser og tips til videre arbeid med temaet

  • Artikkel A-magasinet om Ida. Tar opp strafferammer, nettvett, definisjoner av seksuelle overgrep, statistikk blant ungdom 
  • Redd Barna, #JegErHer: Faktainformasjon, Verktøykasse, undervisningsmateriell og informasjon om hvordan man kan få hjelp. Materiell kan bestilles gratis. 
  • Vold og overgrep, Redd Barna: Informasjon om vold og overgrep, ulike typer vold, råd til hvordan man kan snakke med barn om vold og overgrep, lenker til relevante ressurser fra NKVTS (Nasjonalt Kunnskapssenter for Vold og Traumatisk Stress), samt til kortfilmen «Sinna mann» 
  • DinUtvei, Nasjonal veiviser ved vold og overgrep: Oversiktlig og innholdsrik nettressurs med enkelt formulerte spørsmål og svar til både utsatte og utøvere, samt oversikt over hjelpetilbud landet rundt 

 

Utskrift av treningsprogrammet

Du kan printe ut treningsprogrammet her og PP her