Å være sin egen bestevenn

Normalisering, press og forventninger, stressmestring, balanse i livet Tidsperiode: 4 – 5 skoletimer (Et prosjekt som er flott å kjøre over en litt lengre periode) Gi gjerne elevene lekser som handler om temaet, eksempelvis: finn en artikkel på nettet som du syns fremmer press og skriv ned tankene dine.

Fokusområde  «Å være sin egen bestevenn» 

Normalisering, press og forventninger, stressmestring, balanse i livet 

Involverte fag/tverrfaglighet  Norsk, kroppsøving, KRLE, samfunnsfag 

,

Innledning til læreren

Stress og urealistiske forventinger til seg selv er et kjent fenomen hos ungdommer i dag. Vi veit at stress i ulike situasjoner er bra for oss, men at stress over lengre tid kan være skadelig. Alle mennesker opplever stress i løpet av livet, men i ungdomstiden kan det kanskje være enda vanskeligere å takle. Livet til en ungdom i dag består av skole og lekser, aktiviteter og hobbyer på ettermiddagene og ikke minst et sosialt nettverk hvor de stort sett er logget på til en hver tid. Dette treningsprogrammet er en fortsettelse på «Å være sin egen bestevenn» på 8. trinn. Det kan være hensiktsmessig å ta frem treningsprogrammet der ifra og repetere, til og med kanskje gjøre noen av øvelsene igjen. Det skal være gjenkjennelig for elevene og det skal i stor grad handle om «selvet». Det er ikke nødvendigvis sånn at det er meningen at de skal bli eksperter på eget liv, men heller et forsøk på å bevisstgjøre de. La de se innover og på seg selv. Hvordan har jeg det egentlig? Og hva kan jeg selv gjøre for å eventuelt få det bedre? 

 Les gjerne «Hva gjør elevene stresset på skolen?»  

 Forsking fra HIOA 2017: Stress og press blant ungdom 

Hensikt/mål

  • Å kjenne til ulike former for stress 
  • Kunne reflektere rundt forventinger. Hva vi forventer av oss selv, og hva andre forventer av oss. Hvordan påvirker det oss? Hva er gode forventninger og hvilke forventninger stresser oss mer enn det gjør godt? 
  • Kjenne til ulike teknikker for stressmestring

Gjennomføringen av klassemøtet

Snakke og gjenoppta temaer fra 8. trinn, om klassen ikke har vært igjennom temaene der, så snakker dere om hva en bestevenn først og fremst er. Snakk om hva kvalitetene til bestevenn og snakk om hva en bestevenn gjør. Gjerne tegn en person på tavla og lag tankekart. Deretter snakker dere om hvordan man kan være en bestevenn med seg selv. Vi mennesker er ofte strengere med oss selv enn noen andre, og ofte kan vi til og med si stygge ting til oss selv. Det ville nok aldri en bestevenn ha gjort. En bestevenn forteller oss at vi er gode nok som vi er, at vi er flinke som prøver, at vi ser fine ut, at vi er snille og gode osv. Dette skal elevene få tenke over. Er de egentlig bestevenn med seg selv? Noen er kanskje ikke helt venn en gang?  

Liten oppgave: be elevene lage en enkel skisse av seg selv på et ark. Be de deretter skrive ned egenskaper hos seg selv som viser at de er snille med “seg”, altså seg selv.  

Deretter snakker dere om begrepene: selvsnakk, press, stress, mestring, forventninger, stressmestring og balanse. 

Her kan gjerne elevene få et begrep hver i gruppe som de skal snakke om og kanskje forklare til resten av klassen hvordan disse begrepene kan komme til syne i hverdagen.  

Snakk med elevene om «MÅ-ting»:  

«Må-tingene», å sette standarden høyt og være perfeksjonistisk og søke kontroll på alt, er så å si synonymer for stress.  

Har du mange sånne «må-ting», setter du standarden høyt.  

Å skulle ha kontroll på alle ting i livet vårt er utrolig slitsomt, og spesielt om du selv skal ha alle oppgavene. For eksempel: jeg må gjøre leksene perfekt, jeg må være populær, jeg må være en god kaptein på laget, jeg må være aktiv i timene hver dag, jeg må ha toppkarakterer, samtidig så må jeg være blid, jeg må alltid være en god venn, jeg må alltid være en god elev osv osv osv.  

Oppgave: tenk 3-4 min. for deg selv: hvilke «MÅ-ting» har du i livet? Lag et tankekart over «må-tingene» dine. Plukk ut de tre viktigste. Kan du ta vekk noen?

Aktivitet

Aktiviteter (under finner du forslag til ulike oppgaver. Du velger selv om du vil gjennomføre alle, bare noen eller kun en oppgave). 

 Aktivitet 1)  Å være sin egen bestevenn-bildeoppgave!  

Inspirasjon fra inspodagene i Drammen. Be elevene ta med seg et bilde fra de små på skolen. Dette bør dere snakka om i LFL-timen uka før, og minnes på. Oppgave gjøres gjerne over to LFL-timer. Elevene tar med seg et bilde av seg selv som barn, og i timen skal de ta et nytt bilde av seg selv i dag. Bildene skal på et eller annet vis ha en sammenheng. Enten om eleven holder bildet av seg selv som barn i hånden, eller om de vil redigere de sammen. La elevene tenke selv og gi rom for kreativitet. Sammen med bildet(ene) skal elevene skrive en tekst til seg selv som barn – med fokus på det positive i livet, god og positiv selvsnakk og flotte stunder. Det er kjempeviktig at vi legger trykk på det positive, og at dette skal være en oppgave hvor elevene ser innover seg selv og tenker på hvordan de vil snakke til og om seg selv som barn. Dette handler om å plukke ut de små positive tingene om seg selv og livet. Alle har noe å glede seg over. Dette kan være en vanskelig oppgave for noen elever – så her det viktig at lærer er «på», og tenker på de enkelte i elevgruppa. Eksemplet under viser to måter å løse det på, men som sagt så er det moro om elevene kan få litt fritt spillerom. Det går an å forenkle oppgaven ved at elevene tegner, kun skriver til seg selv osv. Likevel så kan det være veldig artig for elevgruppa å få ta med seg et bilde fra da de var små.  

L. Å være sin egen bestevenn» del 2

 Aktivitet 2  «Å bruke pauseknappen» 

Hjernen vår er bygd på en litt spesiell måte, og gjennom årene som har gått så har vi glemt å bygge den om. Vi er bygd for å overleve, kjempe eller flykte. For mange tusen år siden måtte vi flykte fra farer, alt fra giftige edderkopper eller rovdyr som kunne hoppe på oss. Å reagere raskt var avgjørende for å overleve. I dag er det sjeldent (kanskje aldri) slik at vi møter på rovdyr som vi må flykte fra. Bekymringene våre er av en helt annen karakter. «Rekker jeg bussen?» «Ser jeg bra nok ut for skolen i dag?», «Nå får jeg dårlig karakter på den prøva», eller «ånei, jeg kommer aldri til å få nok likes på det bildet». Hjernens stressrespons er fortsatt den samme. Uavhengig om det er matteprøva vi er redd for eller en tiger som kommer løpende. Vi blir stressa, og hjernen jobber på høygir. Hjernen sliter med å skille mellom innbilt fare og faktisk reell fare.  

 Når dette skjer i livet så kan det være godt «å bruke pauseknappen»! Stopp opp og tenk: trenger jeg å flykte fra dette? Er det virkelig viktig å bekymre for dette? Vil det ha fatale konsekvenser om jeg ikke rekker den bussen eller om det ikke går så bra på akkurat den prøva? Kan jeg godta at det ble som det ble? Det er helt greit at ikke alt er perfekt hele tiden. Ikke jeg, og ikke livet.  

SKREKKFILMEN: Når vi bekymrer oss så lager hjernen en skrekkfilm, og hjernen lager egentlig filmer hele tiden. Det fantastiske med hjernen er at vi kan styre hvilken film som skal settes på. Se for deg Netflix. Du vil bli i godt humør og trenger å le. Hvilken film velger du? Ja, nettopp, en god slager hvor alt ender godt, du ler og koser deg. I hjernen kan vi gjøre det samme. I dag velger jeg å se på filmen hvor alt går bra. «Jeg klarer å holde den muntlige fremføringen. Jeg skal jo snakke om noe jeg liker og alle i klassen syns jeg er flink og de ser at jeg gjør mitt beste. Etterpå så kjenner jeg på en god mestringsfølelse. I dag gidder jeg ikke se på skrekkfilmen. Den hvor jeg sier alt feil, får vondt i magen, føler at alle syns jeg er dum og rar. Den hvor jeg mislykkes helt». 

Be elevene tenke på ulike situasjoner hvor de føler seg stressa. Be de deretter skru på skrekkfilmen, for så at de helt konkret skrur den av og setter på en film hvor alt ender godt. Dette er en enkel, men god teknikk for stressmestring. 

Om du gruer deg før en muntlig fremføring og ser for deg alt som kan gå galt, stopp opp og se for deg alt som kan gå bra. 

Sett elevene i grupper på 3 – 4. Be de sammen på gruppa finne ulike situasjoner i livet som gjør de stressa/bekymra. Det kan være en liten og hverdagslig ting, for eksempel at de har forsovet seg eller at det gikk litt skeis på prøva. Be de sammenligne den hverdagslige situasjonen med tigeren som angriper. Konsekvensen av at en tiger angriper oss kan være fatal, til og med dødelig. Be elevene se på situasjonen de har valgt og be de diskutere konsekvensen, om situasjonen ikke går slik de hadde tenkt. Det er viktig å poengtere at det er greit å bli litt stressa for å komme for seint, eller å ha glemt å levere enn oppgave eller at det ikke gikk så bra på fremføringen. Likevel må vi kunne godta at det ble som det ble, og heller lære og gå videre.  

For eksempel: Situasjon gutt 14 år: Jeg fikk tre på matteprøva, og forventa egentlig å få fire. Det stresser meg fordi jeg er redd for å ikke komme inn på det studiet jeg ønsker når jeg blir «stor». Be elevene tenke over: trenger vi å kjempe eller flykte? Er det greit at jeg ble litt skuffa nå, men konsekvensene er egentlig ikke fatale.  

Grønn tanke: prøva var sikkert vanskelig. Jeg får legge den vekk nå, tenke på alt det jeg ellers er fornøyd med av skolearbeid, og dessuten har jeg jo fått til en del på den prøva også.  

Under arbeid 

Aktivitet 3 

Å samle tankene – å kjenne på stresset  

Å ha mange tanker i hodet på en gang kan være stressende, og noen ganger kan det til og med være vanskelig å være klar over at vi har mange tanker i hodet. I denne øvelsen skal en av elevene være «hjernen». Eleven kan velge selv om han eller hun vil bruke seg selv og fortelle om ting hun eller han ofte tenker på, eller om lærer bestemmer og lager en fiktiv person. En elev går ut på gangen, og når personen kommer inn så skal eleven løse ulike oppgaver mens resten av elevgruppa roper ut tanker (spørsmål, meninger, selvkritikk, oppgaver som må gjøres) Eks: har jeg gjort lekser? Er jeg bra nok? Er jeg en god venn? Er jeg god nok i fotball? Får jeg gode nok karakterer? Jeg må huske på streaks. Muntlig fremføring på tirsdag.» Mens elevene roper ut dette så skal eleven løse ulike oppgaver på tavla. Oppgavene lager læreren på forhånd, og kan være alt fra matteoppgaver, grubliser til å skrive tre positive setninger om seg selv.  

Eleven skal altså forsøke å løse enkle oppgaver mens medelever roper ut ulike spørsmål og typiske «ungdomstanker». Få gjerne elevene til å bruke «jeg», slik at eleven som skal løse oppgaven får en følelse av at det er hans eller hennes egne tanker.  

For noen klasser kan det bli overveldende at hele klassen skal jobbe sammen. Oppgaven kan derfor utføres i mindre grupper eller kun to og to. Eks: den ene eleven skal løse enkle oppgaver, mens den andre stiller spørsmål/slenger ut tanker/gjøremål.  

Oppgaven kan også løses på denne måten: Hvor mye takler du ? 

 

Aktivitet 4 – Rullegardin 

Hentet fra Læringsmiljøsenteret.no universitetet i Stavanger 

Denne øvelsen er ment å hjelpe elevene til å være her og nå.  

Be elevene sette seg til rette på stolene sine, og enten kikke nedover mot gulvet eller lukke øynene. Dersom noen ikke ønsker dette, kan de alternativt kikke mot vinduet: 

La oss forsøke å lage oss et bilde på «her og nå». 

Se for dere 3 vinduer ved siden av hverandre, alle med hver sin rullegardin, og alle rullegardinene er oppe. Det skjer noe utenfor alle vinduene, og du tar nå en nøyere kikk mot vinduene. 

Se for deg at gjennom vinduet til venstre ser du alle dine grublerier – negative tanker fra fortiden. 

I vinduet til høyre ser du alle dine bekymringer – negative tanker om fremtiden. 

I midten er bare det som pågår akkurat her og nå inni hodet ditt. 

Trekk ned rullegardinen i det venstre vinduet. 

Trekk ned rullegardinen i det høyre vinduet. 

Hva skjer? 

Etter øvelsen kan det være nyttig å høre med elevene hvorvidt øvelsen gjorde at de fikk litt mindre «inni hodet» å forholde seg til når rullegardinene i vinduet til høyre og vinduet til venstre ble trukket ned. 

Diskuter gjerne også hvordan dette kan være nyttig på skolen: 

Har noen opplevd å føle at man blir forstyrret av tanker (vonde eller gode) eller følelser (vonde eller gode) under prøver? Eller i en vanlig time? Eller når de gjør lekser? 

Har noen øvet på prøve, og samtidig gruet seg veldig fordi de husker tidligere prøver og/eller tenker på hvordan det skal gå fremover i det aktuelle faget dersom denne prøven ikke går så godt som en ønsker? 

Har det hjulpet å bekymre seg for fremtiden og gruble over tidligere prøver? 

Aktivitet 5 – STRESS I PERSPEKTIV  

Øvelsen består i å få elevene til å sette stresset de opplever inn i et større perspektiv. Øvelsen kan gjerne gjøres i fellesskap på tavlen (eventuelt del ut ark elevene krysser av på, hvor elevene lager en strek med tallet 0 helt til venstre og tallet 100 helt til høyre). 

Still først spørsmålet: Hvor stresset blir du på skalaen fra 0–100 hvis du får lavere karakter på en prøve enn det du ønsket og/eller forventet deg? 

Gi elevene tid til å krysse av. 

Still så spørsmålet: Hvor stresset blir du på samme skala hvis mor eller far blir alvorlig syk? Har noen behov for å endre første plassering? 

Ikke alle har nødvendigvis behov for å endre plassering, men øvelsen er god dersom du ønsker at elevene skal få finne ut av hvorvidt de skaper mer stress og forholder seg til mer stress enn strengt tatt nødvendig. Da kan det være lurt å sette stresset i perspektiv. 

Eksempel nummer 2 kan selvsagt endres – her er det viktig å tenke på gruppa. Eks: Hvor stresset ville du blitt om din bestevenn måtte flytte til Australia?

Elevrefleksjon/tilbakemelding i avslutningen av økta

Refleksjonsnotat.  

Hvilke tanker sitter du igjen med etter treningsprogrammet? 

Har du lært noe om deg selv? 

Hvordan kan vi takle stress i hverdagen? 

 

 

 

Ressurser og tips til videre arbeid med temaet

 

Utskrift av treningsprogrammet

Du kan printe ut treningsprogrammet her

L. Å være sin egen bestevenn» del 2

L.1 Å være sin egen bestevenn» 9trinn