Følelser- kroppens motor

Å forstå at følelsene har en livsviktig funksjon og at de gir oss informasjon i hverdagen Å kunne gjenkjenne og snakke om ulike følelser Å kunne anerkjenne at følelser er individuelle

Fokusområde  Følelser- kroppens motor 
Involverte fag/tverrfaglighet   

Innledning til læreren

Denne økta handler om å reflektere rundt ulike følelser og deres funksjon. Følelser, sammen med tanker, påvirker og motiverer hvilke valg vi tar, og hva vi gjør – og det kan jo være kjekt å vite. Økta skal legge vekt på refleksjon, samtale, humor og samarbeid. 

 «Alle trenger å kjenne, forstå og akseptere følelsene sine for å kunne ha det bra med seg selv og med andre. Følelsene varsler om behov vi må tilfredsstille, de gir motivasjon og opplevelse av mening med livet. På mange måter er følelsene motoren som holder oss i gang. Det er økende belegg for å si at manglende regulering og integrering av følelser er kilde til mange psykiske lidelser. Mestring av følelser er sentralt for å leve gode liv. I psykologien opererer man med noen grunnfølelser. Alle de andre er nyanser av grunnfølelser.» Helsefremmende arbeid, oppvekst Gyldendal 2016 

Hva er følelser? Følelser er signaler i kroppen som utløser og motiverer de fleste handlinger vi utfører. Følelser er biologisk gitte evner som utviklet seg hos mennesker på grunn av at de var viktige for vår overlevelse. Darwin og mange forskere etter ham, har funnet ut gjennom omfattende analyser at følelser ikke bare er avgjørende for menneskers overlevelsesevne, men også at måtene vi uttrykker våre følelser på (ansikt og kroppsuttrykk) er ganske like over hele verden. Hvilke følelser vi har til enhver tid er preget av tidligere erfaringer, det vi opplever `her og nå`, og hva vi forventer å oppleve i fremtiden. 

Kropp og følelser: Følelser er kjemiske signaler som sendes i hjernen, som videre gir kroppslige fornemmelser som vi kan øve oss på å bli oppmerksom på og beskrive med ord. For eksempel; noe som gir en opplevelse av lykke utløser varme følelser gjennom hele kroppen, mens opplevelse av stolthet aktiverer varme gjerne i overkroppen, inkludert hodet og brystet. Opplevelse av sinne kan man gjerne fornemme som økt energi i armene, at man blir varm i hodet, rød i ansiktet og at man kniper sammen enkelte muskler i ansiktet. 

Bildet på slides nr. 9 i PP-presentasjonen viser hvor hver følelse kjennes i kroppen. Hver farge viser grad av aktivitet ( mye energi: gult og rødt) eller deaktivert (lite energi: tungt, svart og blått).  

Følelsene forteller oss når noe er bra, og når noe er uheldig eller farlig. På den måten gir følelsene oss beskjed om hvordan det er lurt å handle for å ta vare på oss selv. De beskytter oss mot fare og bidrar til overlevelse. Når vi blir redde, får vi beskjed om å være på vakt og ta vare på oss selv.  

Hvis vi ikke blir redde når en bil kommer dundrende mot oss i full fart, risikerer vi å bli overkjørt og drept. Redselen tar vare på livet vårt, og uten redsel blir livet livsfarlig. Sånn er det med alle følelsene, de er der og de har en funksjon. Uten avsky kan vi risikere å spise ting som er giftig, uten glede kan vi risikere å bli psykisk syke, uten nysgjerrighet kan vi ikke lære, uten skam risikerer vi å oppføre oss på en måte som ekskluderer oss fra fellesskapet osv.  

Følelsene er kroppens motor, de holder maskineriet i gang. De motiverer til handlinger, beslutninger og valg. Undersøkelser viser at hvis mennesker ikke har kontakt med sine følelser, klarer de ikke å ta beslutninger. De blir rett og slett handlingslammet (Damassio, The feeling of what happens, 1999). De viktigste valgene i livet vårt er sterkt motivert av våre følelser, for eksempel valg av ektefelle, valg av utdannelse, yrke, bosted, venner og hobbyer. Selv om vi liker å tro at vi er rasjonelle mennesker som handler på bakgrunn av fornuftige vurderinger, er nok sannheten at våre handlinger er motivert av våre følelser og korrigert av vår fornuft. Hvordan vi forstår, regulerer og integrerer våre følelser vil prege hvordan vi reagerer og handler. Det vil påvirke hvem vi blir. Vi utvikler forestillinger og mønstre som påvirker hvordan vi forstår ting og hvordan vi takler livshendelser. Mange av disse mønstrene dannes i tidlig barndom, men hjernen er plastisk og mønstre som dannes i barndommen kan endres gjennom hele livet.  

Følg gjerne linken for beskrivelse om temaet av Spesialpsykolog og Ph.D Gry Stålsett: http://www.modum-bad.no/foelelsenes-abc/ 

Kort om følelsenes funksjon: 

  • Følelser er motivasjon til å oppføre oss på en spesiell måte og følelser forbereder oss til å handle (f. eks løpe fra en slange, øve på en prøve, gi en klem osv). 
  • Sterke følelser er ikke nødvendigvis negative, de kan hjelpe oss gjennom vanskelige situasjoner eller til å overvinne hindringer og gi oss mot til å stå på.  
  • Følelser gir oss informasjon om en hendelse og om de folkene som er i situasjonen. 
  • Følelser gir informasjon, men er ikke det samme som fakta alltid (f. eks å være mørkeredd). 

Vi trenger følelser for; 

  • å kunne ivareta egne behov – for å beskytte oss trenger vi sinne/selvhevdelse 
  • å sørge når vi mister noe viktig, kunne gråte og søke trøst – det øker trygghet 
  • å kunne ta imot andres omsorg – det reduserer stress/smerte 
  • å gi omsorg til andre rundt oss – det er forbundet med sann lykke  
  • å være trygge og stolte over oss selv – det øker evne til å prestere, øker kreativitet 
  • å kjenne glede og entusiasme – det øker motivasjon og man motiverer andre 
  • å kjenne følelse av verdi uansett hvordan vi presterer, hva vi har opplevd og hvordan vi ser ut – det gjør det lettere å håndtere nederlag.

Hensikt/mål

  • Å forstå at følelsene har en livsviktig funksjon og at de gir oss informasjon i hverdagen 
  • Å kunne gjenkjenne og snakke om ulike følelser 
  • Å kunne anerkjenne at følelser er individuelle

Gjennomføringen av klassemøtet

  • Lærer presenterer dagens tema. Si litt om hva samlingen skal handle om. Her kan man plukke ut noe av det som står i innledningen over.   
  • Bruk gjerne utarbeidet PowerPoint-presentasjon I.1 Følelser PP Du kan gjerne trekke fra eller legge til egne slides eller spørsmål i presentasjonen. Det er viktig at spørsmålene er åpne. De skal legge til rette for refleksjon og felles undring. Bruk IGP-metoden (Individ – Gruppe (event.par) –Plenum). Dette er en metode som øker involvering og sikrer bred deltakelse i klassen.

Aktivitet

  • Aktivitet: Del ut kopi av kroppen (PP-slides nr. 10 I.1 Følelser PP). Be elevene skrive på arket i henhold til oppgaven. Her kan de først jobbe alene og etterpå i liten gruppe.   

Elevrefleksjon/tilbakemelding i avslutningen av økta

Be eleven notere ned 3 ting de husker fra dagens samling og tre ting de har lært. Læreren ber noen lese hva de har skrevet. Eleven kan selv velge hva de vil dele.

 

 

Ressurser og tips til videre arbeid med temaet

Utskrift av treningsprogrammet

Du kan printe ut treningsprogrammet her

I. Følelser-kroppens motor

I.1 Følelser PP