Klasse – og læringsledelse

Trygghet er fundamentet for alle elever for at god læring skal skje, og i den forbindelse er voksenrollen svært sentral. Voksenrollen kan beskrives i fire ulike former for ledelse:

  • Den autoritative lederstilen kombinerer støtte og struktur. Den voksne viser varme, vennlighet, omtanke, samtidig som han/hun tar ansvar og har stiller krav og har forventninger (kontroll)
  • Den autoritære lederstilen viser lite varme, men kontrollerer og styrer i kraft av sin posisjon og makt.
  • En ettergivende lederstilen viser empati og varme, men har lite krav og forventninger.
  • Den forsømmende lederstilen som verken inneholder varme eller krav og forventninger 

For å være en god klasseleder er det viktig å bygge sin praksis på kjernekomponentene i PALS, i tillegg til å benytte den autoritative lederstilen. Viktige områder for å være en god klasseleder:

Klassens regler og forventninger

Involver elevene å lage klasseregler og forventninger til hvordan miljøet skal være i klassen og hvordan man skal lære sammen. Her brukes standardene skolen har for klasserommet, men klassen jobber videre med å eksemplifisere standardene, lage tipsplakater og tilpasses klassens behov. Det er viktig å gjøre dette i starten av skoleåret, men må tas opp med jevne mellomrom gjennom hele året. I tillegg til at standardene tilpasses den enkelte klasse må elever i alle aldre øve på de standardene som man har blitt enige om. Dette må også gjøres jevnlig gjennom året

Anerkjennelse, ros og oppmuntring

Den voksnes positive tilbakemeldinger verbalt og nonverbalt har stor effekt på elevenes arbeidsinnsats og motivasjon. Det er viktig at anerkjennelsen er konkret og gis hyppig. Den autoritative voksne vil gi eleven både emosjonell støtte som er knyttet til eleven som person og faglig støtte som er knyttet til elevens faglige utvikling. Helst skal man bruke positive reaksjoner raust og negative reaksjoner sparsomt i forholdet 5:1. Anerkjennelse kan gis både i form av verbale tilbakemeldinger og ved hjelp av belønninger. Dersom det er spesielle utfordringer i klassen, kan det være lurt å:

  1. Konkretisere atferden som du er bekymret for og ønsker å forandre
  2. Bestemme hvilke positive reaksjoner du ønsker å gi når du ser den atferden du ønsker
  3. Lage en plan for hvordan du vil oppmuntre og bekrefte ønsket atferd
  4. Lage et poengsystem og lignende som visualiserer fremgang og veien mot målet om å oppnå en oppmuntring

Forutsigbare reaksjoner

Alle elever i en klasse bør kjenne til hvilke konsekvenser som de voksne bruker, og det bør gis minst mulig oppmerksomhet på den atferden man ikke ønsker. Det er allikevel viktig å understreke at utagerende farlig atferd aldri skal ignoreres. Ved mindre alvorlige hendelser kan det være lurt å:

  • Styre oppmerksomheten over til noe positivt som skjer i klassen
  • Gode beskjeder
  • Gjenlæring av riktig atferd
  • Samtale gjennom problemløsningsmodellen
  • Tap av gode

Ved alvorlig utagerende atferd er det viktig å involvere PALS-teamet på skolen, kolleger eller andre ressurspersoner slik at man kan kartlegge eleven i ulike situasjoner. Det er viktig å bruke litt tid på kartleggingen slik at det blir satt inn riktige tiltak.

Forebyggende sosial ferdighetstrening

Elever trenger trening og opplæring av sosiale og emosjonelle ferdigheter, og det er viktig å gjøre dette systematisk over tid. Her anbefales det å lære om ulike ferdigheter først, for deretter å trekke inn de sosiale ferdighetene inn i reelle situasjoner gjennom skoledagen. Her kan ulike verktøy brukes, men man vet at det er virkningsfullt å lære gjennom imitasjon, praktisering og forsterking.

Organisering av undervisningsrommet

Undervisningsrommet kan organiseres på ulike måter avhengig av målet med læringsaktiviteten og hvordan elevene fungerer sammen. Det som kan være en huskeregel er at vi skal lære elevene å samarbeide med ulike elever, at organiseringen ikke favoriserer en læringsstil og at det er elevene som skal være aktive i sin egen læring. Det å variere organiseringen er viktig, men vel så viktig som rommet er rutinene.

Sjekkpunkt for gode rutiner:

Inn og ut av klasserommet: Det anbefales at elevene håndhilser på læreren på begynnelsen av dagen eventuelt tar læreren i hånden når de skal gå hjem. Det gir god kontakt og en mulighet for å ivareta relasjonen mellom lærer og elever.

Plan for dagen som er godt synlig og en kort gjennomgang hver morgen.

Alternative aktiviteter når elever blir ferdige med oppsatte oppgaver/aktivitet.

Rutiner for hvordan eleven skal få hjelp av lærer og hva de skal gjøre mens de venter på å få denne hjelpen.

Den voksne er bevisst på oppbygningen av “den gode time”:

  • Presentasjon av mål for timen
  • En kort innledende økt
  • Elevaktivitet der man har oppgaver som hjelper eleven å nå målet
  • Oppsummering av læringsøkta; hva lærte jeg denne timen?
  • Påminning om forventninger og hva man skal gjøre i friminuttet
  • Tilpassede oppgaver til elevenes forutsetninger. For liten grad av tilpasninger kan føre til uro eller taushet

Rutine for hvordan man håndterer elever som har opplevd noe vanskelig eller er i en konflikt, samtidig som man har ansvaret for hele klassen.

Rutiner for rydding av klasserom og henting av utstyr.

Fast signal for å få elevenes oppmerksomhet.

Nyttige lenker