Jeg kan gi andre ros og positive tilbakemeldinger og vet hva det vil si å inkludere andre.

Introduksjon til læreren

Et av målene i overordnet del i kunnskapsløfte er at skole skal utvikle inkluderende felleskap som fremme helse, trivsel og læring for alle.

Et raust og støttende læringsmiljø er grunnlaget for en positiv kultur der elevene oppmuntres og stimuleres til faglig og sosial utvikling. Føler elevene seg utrygge, kan det hemme læring. Trygge læringsmiljøer utvikles og opprettholdes av tydelige og omsorgsfulle voksne, i samarbeid med elevene. I arbeidet med å utvikle et inkluderende og inspirerende læringsmiljø skal mangfold anerkjennes som en ressurs. 

Leksjonen handler om følelsen av å bli anerkjent og være verdt noe: Jeg er. Dagens aktivitet oppmuntrer elevene til å vise at de setter pris på hverandres positive egenskaper. Den gir elevene mulighet til å gi ros til hverandre og til å øve seg på å gi andre anerkjennelse. For at inkludering skal skje, må elevene uttrykke positivitet overfor hverandre. Denne leksjonen kan bidra til å øke tendenser for inkludering og redusere tendenser for mobbing.

Delmål

Jeg kan gi andre ros og positive tilbakemeldinger og vet hva det vil si å inkludere andre.

  • Ta initiativ til å få med elever som er alene i friminuttaktiviteter
  • Kunne samarbeide med alle
  • Være positiv til nye elevkonstellasjoner i klassen
  • Være blid og grei overfor alle
  • Si i fra til lærer hvis noen blir utestengt

Gjennomføring av aktiviteten

Introduksjon
Lærerstyrt innledning: I dag skal vi snakke om inkludering. Lage en definisjon til inkludering sammen med elevene.
– Definere ferdigheten
– Modellering av ferdigheten
– Etablere behov for ferdigheten

FASE 1: UTFORSKE
Læreren starter leksjonen ved å snakke om hvor viktig det er for utvikling av et godt skolemiljø at alle viser hverandre oppmerksomhet, omtanke og respekt. Når vi roser hverandre, uttrykker vi anerkjennelse, og vi viser at vi liker dem på en positiv og direkte måte. Å rose noen kan føles uvant for mange. Vi er sannsynligvis mer vant til å kritisere hverandre. I blant er det vanskelig å gi det minste lille kompliment, som f.eks «så pent» eller «Så fin du er i dag». Ettersom vi blir flinkere til å si positive bemerkninger til hverandre, kan vi lære oss til klarere å uttrykke hva vi synes om eller liker hos hverandre. Hvis vi f.eks sier til en venn: «Du er grei», kan dette være et hyggelig budskap. Noen ganger kan det være nyttig å være litt tydeligere i budskapet. Om vi isteden sier: «Jeg liker virkelig din humor, man blir så glad når man er sammen med deg!», så vet personen nøyaktig hvilken egenskap vi setter pris på. Anerkjennelsen er da klart uttalt og spesifisert.

Hvis du vil, kan du begynne med timen med å skrive følgende sitat på tavlen og bruke noen minutter til å diskutere innholder:
«For å få en venn må du selv være en venn».
Læreren skriver så opp to kolonner på tavlen:

UTYDELIG ROS TYDELIG ROS

Elevene kommer med eksempler til de to kategoriene.

 

Aktivitet
FASE 2:
a) Elevene taper opp en papirtallerken eller et ark på ryggen. De skal gå omkring i rommet og skrive anerkjennende ord på hverandres tallerkner. Hver elev skriver en ting han/hun/hen liker på papptallerkenens eier, for eksempel: «Jeg liker din humor!», «Jeg liker at du alltid sier noe hyggelig», «Jeg setter pris på at du lytter til det jeg sier», «Jeg synes du har god fantasi». Aktiviteten fortsetter til alle har skrevet på alle. Her er det viktig at lærer er tett på og ser til at alle skriver noe til alle. For å sikre at det står noe positivt på alles tallerken, bør lærer ta inn tallerkenene før elevene får se dem. Lærer kan også delta og ha en tallerken på sin rygg. Lærer understreker at rosen skal være tydelig!
b) Ingen får ta av seg tallerkenene selv, dette gjør lærer. Til slutt setter alle seg ned i læringspar og diskuterer med hverandre hva de har lært etter denne aktiviteten. Dette gir alle elevene en forutsetning til å dele i plenum etterpå. Da er delingen ufarliggjort, fordi man kan støtte seg til at andre har sagt noe. Lærer kan si på forhånd at han trekker hvem som skal svare, slik at det blir tilfeldig – eksempelvis med ispinneprinsippet: En samling med ispinner for hver elev i klassen med elevnavn på. Når lærer trekker et navn, kan lærer henvende seg til det aktuelle læringsparet.

Avslutning
Hjelpespørsmål for å sette i gang diskusjonen om hva elevene har lært:
– Hva betyr det for dere å være inkludert?
– Hva kan skje hvis man ikke har noen å være sammen med?
– Hvorfor er ros viktig?
– Hvordan tror du andre føler seg hvis de ikke inkludert?
Hvorfor er det viktig å fortelle andre hva vi beundrer og liker hos dem?
– Hvordan kan positive tilbakemeldinger bedre selvfølelsen?
– Hvordan kan vi vise anerkjennelse til familien vår? Venner? Lærere? Andre mennesker?

 

Ressurser og tips til videre arbeid med temaet

  1. Sett opp en liste over tre venner. For hver venn skal du tenke over hva du kan gjøre for akkurat denne vennen. Skriv deretter ned hva du i virkeligheten har gjort. Legg ved din egen forslagsliste.
  2. Forbered en «vennskapsfestival» på skolen, med filmer, taler, gruppearbeid, collager og forskjellige aktiviteter som får folk til å tenke over verdien av vennskap. Dere kan arbeide i flere små «komiteer» med forskjellige ideer om hva dere kan gjøre for at alle skal forstå hva virkelig vennskap betyr.
  3. VEDLEGG – Rollespill

OBS: Være oppmerksom på at det kan være elever som ikke har tre venner!

Utskrift av treningsprogrammet

Inkludering 7.trinn

Vedlegg Rollespill Inkludering 7. trinn

Vedlegg Rollespill Inkludering 7.trinn