Normalfordelingskurven

Modellen er laget av noen av verdens fremste forskere innenfor utestengning og mobbing, Bukowski og Abecassis.

Video

I denne filmen kan du høre Pål Roland forklare utestenging og mobbing gjennom Bukowski og Abecassis sin modell "normalfordelingskurven - utfordrende atferd". Den starter 5.20 ut i filmen. Filmen er fin å bruke i barnehagen som hjelp og støtte til å forklare kompliserte modeller til personalet og til å starte gode, faglige refleksjoner. Dette er som bensin på implementeringsdriveren!

Forklaring til modellen

Hvis vi tenker alle barn i Drammen, så vil de i all hovedsak falle innenfor en normalfordelingskurve som vist over. Basert på normalfordelingskurven har forskerne sett på 3 ulike dimensjoner som har betydning i forhold til inkludering/utestengning:

Dimensjon 1 er grad av negative handlinger. Pilen går fra venstre mot høyre. Det vil si at graden av negative handlinger hos barnet øker jo lenger mot høyre du kommer i modellen.

Dimensjon 2 er grad av egosentriskhet/selvopptatthet hos barnet. Pilen går fra venstre mot høyre. Jo lenger mot høyre du kommer i modellen, jo mer egosentrisk/selvopptatt er barnet

Dimensjon 3 dreier seg om i hvilken grad barnet tilpasser seg andre. Pilen går fra høyre mot venstre (motsatt av dimensjon 1 og 2). Jo lenger mot venstre du kommer, jo mer tilpasser barnet seg andre.

Det er risikofaktorer med å være i begge ytterkantene av normalfordelingskurven:

  • Hvis du er for selvopptatt, så mister du de andre. De melder deg ut
  • Er du for lite selvopptatt (for tilpasningsdyktig), så mister du deg selv

Modellen deler barn inn i 5 teoretiske kategorier:

Gruppe 1 (W.I.M.P.)

  • Dette utgjør 5-10% av barna
  • De er veldig innadvendte, sjenerte
  • Hevder ikke seg selv men de tilpasser seg andre altfor mye
  • Gjør ikke negative handlinger
  • De er sårbare og gråter lett
  • De forsvarer seg ikke og blir på en måte pushet rundt
  • Høyrisikogruppe for å bli utestengt. Delvis også for å stenge seg selv ute for eksempel ved at de ikke tar kontakt med andre

Gruppe 2 (N.I.C.E.)

  • Dette utgjør ca 15% av barna
  • De gjør heller ikke negative handlinger, men hevder seg selv mer enn gruppe 1
  • Det skjer noe spennende i denne gruppa, for de klarer seg godt
  • Hvordan kan vi klare å få flest mulig fra gruppe 1 over i gruppe 2?

Gruppe 3 (A.C.E.S)

  • Dette er den største gruppa. Det er de som klarer seg best
  • De tar hensyn til andre, men hevder samtidig seg selv
  • Det betyr at det vi voksne må lære barn, en balanse mellom å hevde seg selv og høre på andre. Det er en suksessfaktor.

Gruppe 4 (P.U.S.H.I.)

  • Gråsonebarn (utgjør ca 15%)
  • Graden av negative handlinger stiger moderat i denne gruppen
  • Klarer så vidt å henge med i inkluderingen
  • Vennene blir lei av dem, de bytter mye venner, men klarer seg så vidt
  • Autoritative voksne er veldig viktig her – varm og vennlig, men samtidig tydelige grenser
  • Klarer vi ikke å fange opp dem, får vi støy og uro i barnegruppa.

Gruppe 5 (N.A.A.S.D.D.E.)

  • Dette utgjør ca 5-10% av barna
  • De er egosentriske/selvopptatte
  • De gjør mange negative handlinger. Graden av negative handlinger stiger bratt i denne gruppen
  • De hører lite på andre

Felles utfordringer for barn i gruppe 1 og 5

Selv om barna har totalt forskjellig atferd (de er ytterpunkter), så har de mange felles problemer:

  • Begge har risiko for å bli utestengt
  • Begge kan score høyt på tristhet
  • Begge kan slite med konsentrasjonsproblemer, noe som gjør at de underyter i skolen

Forslag til tiltak for barn i gruppe 1 og 5

  • Må finne ut hvilke barn som befinner seg i de to ytterpunktene. Disse barna må hjelpes mer enn de andre
  • Jobbe systematisk med banking time
    • Viktig at dette settes inn i et system, ellers er det vanskelig å få til i en hektisk hverdag
    • Bygge relasjon og bli kjent med barnet
    • Være interessert i dem, være vennlig
    • Støtte dem

De stille barna:

    • Ber ikke om noe og bråker ikke, så det tar lang tid å bli kjent med dem. De får ofte lite hjelp og oppmerksomhet
    • Banking time kan virke stressreduserende. Mange av dem har et høyt innvendig stressnivå

De utagerende barna:

    • Vær tett på – ikke unngå dem
    • Bruk mye tid på dem (relasjonsbygging) slik at de faktisk hører på grensene våre
  • Barna trenger hjelp til å skaffe seg venner. Vi som voksne må tilrettelegge og hjelpe dem inn i vennskap
  • De stille barna må få hjelp til å lære selvhevdelse