Speilingsteori og perspektivtaking

Være Sammen har stort fokus på relasjonens betydning for barnets selvbilde og tidlig normdannelse. Dette vet vi er en beskyttelsesfaktor mot negativ atferd og utestenging/mobbing.

Speilingsteori: Når vi speiler oss i andre, vurderer vi verdien av oss selv og våre handlinger ut fra andres tilbakemeldinger.

“Det du tror om meg
slik du er mot meg
hvordan du ser på meg
hva du gjør mot meg
slik blir jeg!”

M. Jennes

Perspektivtaking handler om å kunne se omgivelsene med barnets øyne og kunne sette seg inn i barnets tanker, følelser og ønsker.

Dette er Mead sin speilingsteori. Den handler blant annet om hvordan vi speiler oss i andres responser.

En forenklet modell viser hvordan A har et utspill til B, som tolker dette utspillet. Deretter gir B respons til A som igjen tolker dette (T).

Barn speiler seg i responsene det får. Derfor kalles det speilingsteori.

På grunnlag av tusenvis av responser bygges barnets selvbilde. Foreldrenes responser er viktigst, mens ansatte i barnehager og skoler er nest viktigst.

At vi som voksne klarer å sette oss inn i barnets tankeverden, vise interesse og ha evne til å forstå barnet kalles perspektivtaking.

Dersom et barn stadig utsettes for negative responser på sin handling eller atferd fra andre barn og/eller voksne, bidrar det til negativ selvbildedanning. Derfor er det viktig at vi som voksne reflekterer over våre responser til det enkelte barn og responderer på en måte som stimulerer barnets selvbildedanning på en positiv måte.

Dag Nordanger og Anne Kristine Bergem forklarer "reguleringsstøtte"

Still Face Experiment: Dr. Edward Tronick

NRK Viten: Hva skjer med babyen din når du gir oppmerksomheten til mobilen?

Nyttige dokumenter til nedlasting