Aktiviteter 0-3 år

Arbeid med sosiale ferdigheter for de yngste barna i barnehagen handler om læring i ulike hverdagssituasjoner. Fokuset bør være på den voksnes kunnskap om hva som er typisk for lek og samhandling for denne aldersgruppen. Det vil være unaturlig å skille for mye mellom de ulike sosiale ferdighetene, da denne sosialiseringen og danningen skjer i alle naturlige og planlagte aktiviteter gjennom dagen. En type beskrivelse av dette, med forankring i anerkjente teorier kan være en god måte å gjøre det på.

Ansvarlighet dreier seg om å utføre oppgaver og vise respekt for egne og andres eiendeler og arbeid. Utvikling av ansvarlighet vil ha sammenheng med å få ansvar gjennom medbestemmelse og ta konsekvensene av ansvaret. Ansvarlighet handler også om evnen til å kunne kommunisere med voksne.

Tegn vi kan se etter

  • Når et barn ber om hjelp på egne eller andres vegne
  • Når barn hjelper hverandre
  • Når et barn tilbyr hjelp
  • Når barn viser glede av å utføre oppgaver og etterspør dette

Hva voksne må gjøre

  • Være gode rollemodeller og vise barna verdien i det å ta ansvar
  • Gi barn ansvar etter modenhet, vise mestringstro overfor barnet
  • La barna være med på å ta ansvar; drøfte og utforme hvilke regler som skal gjelde
  • Ha fokus på hva man kan gjøre fremfor hva som ikke er lov
  • Snakke om hva som skjer dersom man ikke tar ansvar
  • Inkludere barn i hverdagen, vise at vi tror de kan

Praksisfortellinger med refleksjonsoppgaver

 

INNHOLD

  1. Overgang fra utelek
  2. Saks på avveie
  3. Om å være rollemodell for barna
  4. Rutiner for ryddetid
  5. Å si unnskyld og tilbakemeldingskultur
  6. Garderobesituasjon

 

1. OVERGANG FRA UTELEK

Småbarnsavdelingen Trollungene har vært ute og lekt. Nå har barna fått beskjed om at de skal inn, men at de må rydde etter seg først. Marco som har lekt i sandkassen, har samlet sammen alt han har lekt med oppi en bøtte og nå ser han seg rundt. Ser han kanskje etter noe mer han kan rydde? Tilla og Andreas har gjemt seg bak noen busker, og sitter og fniser mens de innimellom titter frem.

Lille Benjamin som har sklidd på sklia er på vei mot inngangsdøren, men han kræsjer inn i noen større barn som er på vei med en sykkel mot skuret. Benjamin gråter. Barna på sykkelen ser mot Benjamin. De ser lei seg ut. Et av barna sier «Unnskyld, jeg mente det ikke» og går bort til Benjamin for å hjelpe. En løper for å finne en voksen. Tre andre barn står allerede ved inngangen til avdelingen, og det har dannet seg en slags kø mens de venter på å bli sluppet inn. Et av barna får øye på en glemt leke bak en barnevogn. Han løper mot den, og tar den med til lekeskuret.

Noen barn har nå kommet inn og holder på å kle av seg. Sita strever med å få av seg parkdressen selv. Asif og Olivia vil begge ha hjelp av den voksne og dulter borti hverandre, før Asif med litt støtte slår seg til å ro med å vente, og gir plass til at Olivia kan få hjelp først. Når Olivia har fått av klærne tar hun tak i dressen sin og går mot kroken, men hun strever med å rekke opp. Sita som nå er ferdig, henter en krakk, tar Olivias dress, klatrer opp og henger den opp.

Refleksjonsoppgaver

  • Hvilke tegn på ansvarlighet finner du i praksisfortellingen?
  • Ser du tegn på andre sosiale ferdigheter?
  • I denne fortellingen ligger fokuset på barna, men hvis du tar utgangspunkt i at de er tre voksne til stede i denne situasjonen, hvordan ville du da plassert og brukt voksenressursene?
    • Hva bør de være ekstra bevisste på og ha fokus på?
    • Hvordan kan de se, oppmuntre, anerkjenne og støtte barna på best mulig måte?

 

2. SAKS PÅ AVVEIE

På en småbarnsavdeling i Eventyrskogen barnehage er det leketid. De har akkurat hatt en formingsaktivitet, og en av de voksne, Kristin, rydder opp mens en annen har begynt med bleieskift. Plutselig ser Kristin at Lily på snart to år løper rundt med en saks i hånden. Bak henne er en oppklipt gardin. Hun skriker til: «Nei, Lily!», løper bort til Lily og griper saksen ut av hendene hennes. Med opphisset stemme sier hun: «Du må aldri, aldri ta saksen, Lily, og hvertfall ikke løpe rundt med den. Og se her, se hva du har gjort med gardinene! Det var veldig dumt.»

Refleksjonsoppgaver

Tenk over hvordan du tror Lily opplever denne situasjonen.

  • Hvilke erfaringer og følelser sitter hun med i etterkant?
  • Hva tror du Lily lærer av denne situasjonen?
  • Hvordan tror du hvert enkelt av de andre barna opplever situasjonen (ut fra personlighet, erfaringer/tilknytning til de voksne, trygghet osv.)?
  • Hvordan tror du Kristin opplever situasjonen?
  • Hvorfor tror du Kristin reagerer som hun gjør i situasjonen?
  • Hvilke andre handlingsalternativer har man i en slik situasjon?
  • Hvordan ville du selv oppleve en slik situasjon
    • som kollega?
    • hvis det var du som var i denne situasjonen?
  • Hvordan kan en forberede seg på slike situasjoner i forkant? Er det noe vi kan øve oss på i avdelingsmøter, personalmøter, planleggingsdager, veiledning?

 

3. OM Å VÆRE ROLLEMODELL FOR BARNA

De voksne på småbarnsavdelingen Trollungene i Eventyrskogen barnehage har lagt merke til at Julius på snart tre år ofte viser gode tegn på ansvarlighet og andre sosiale ferdigheter. Han tilbyr seg gjerne å hjelpe både voksne og barn med ulike gjøremål, og når han selv trenger hjelp etterspør han dette. Om noen slår seg spør han hvordan det gikk, og henter de voksne. Han er opptatt av å holde orden og å legge ting på plass etter seg, og når han for eksempel søler eller dulter borti et tårn som raser, prøver han å ordne opp etter seg.

Nå er det tid for foreldresamtale, og ped.leder forteller foreldrene om det de har observert, og spør om dette er noe de jobber mye med hjemme. Foreldrene forteller at de for så vidt jobber bevisst med dette, men først og fremst har de vært opptatte av og enige om å være gode rollemodeller selv. I tillegg støtter, anerkjenner og oppmuntrer de Julius i det positive han gjør.

Refleksjonsoppgaver

  • Hvor bevisst er du og de andre voksne på avdelingen i forhold til å være gode rollemodeller for barna i ulike situasjoner? Beskriv hvordan dere utøver dette i praksis.
  • Er dette noe dere snakker om i hverdagen, på avdelingsmøter, i veiledning eller personalmøter?
  • Kan du komme på noen typiske situasjoner der du er ekstra bevisst på å være en rollemodell?
  • Kan du komme på noen situasjoner der du eller andre på avdelingen burde bli/være mer bevisste i forhold til å være rollemodeller?

 

4. RUTINER FOR RYDDETID

Wei har nettopp begynt å jobbe på en småbarnsavdeling i en ny barnehage. Denne første tiden følger han godt med på hva de andre voksne gjør, og prøver å sette seg inn i deres rutiner.

Han har sett over flere dager nå at når det er ryddetid på avdelingen, bruker de en bjelle som de ringer med. Av og til synger noen av de voksne «Alle barna rydder», men stort sett er det bare de voksne som setter ting på plass. Noen av de voksne prøver av og til å oppmuntre barna til å bli med, men det skjer ikke konsekvent. Midt i ryddetiden er det også ofte andre ting som skjer, blant annet bleieskift. Wei føler at ryddetiden er litt forvirrende, og er usikker på hva som forventes av han og hva han kan forvente av barna.

Refleksjonsoppgaver

  • Hvilke rutiner for rydding har dere i deres barnehage (struktur)?
    • Hvordan startes aktiviteten, hvordan følges den opp og hvordan avsluttes den?
    • På hvilken måte deltar barna? Deltar alle?
    • Hvilke forventninger stiller dere til barna, og hvordan støtter dere barn med ulike forutsetninger til å delta?
  • Hvilket forhold har du og din avdeling til ryddetid (kultur)?
    • Hvordan er stemningen under ryddetiden?
    • På hvilken måte engasjerer barn og voksne seg?
    • Hvordan snakkes det om ryddetiden?
    • Hvor bevisste er du og de andre voksne på hvordan dere gjennomfører ryddetiden?
  • Gjør alle voksne det likt, eller er det slik at det kommer an på hvilke voksne som er til stede og initierer ryddingen?

 

5. Å SI UNNSKYLD OG TILBAKEMELDINGSKULTUR

Det er utetid, og to småbarnsavdelinger er ute sammen. Den ene avdelingen har denne dagen en ny vikar, Richard, hos seg. Richard sitter med Linnea (2 år) og Mohammed (1,5 år) i sandkassen. De har jobbet lenge med å bygge et stort sandslott. Plutselig kommer Oscar på snart tre år løpende. Han ler og hopper jublende opp på sandslottet så det raser. Linnea hyler «Neeei», og prøver å slå etter Oscar med spaden, mens Mohammed begynner å gråte. Så ser Linnea mot Richard før også hun begynner å gråte. Oscar har allerede løpt videre.

Richard henter nå Oscar tilbake til sandkassen og prøver å ordne opp i situasjonen. Nila, en av de andre voksne, har hatt et øye på situasjonen og nå overhører hun at Richard ber Oscar si unnskyld, men Oscar ser bort og ler. Nila kommer til, tar over situasjonen og snakker med barna om det som skjedde. I etterkant forklarer Nila til Richard at de har snakket mye om dette i barnehagen, og blitt enige om at de ikke ber barna si unnskyld. Hun forklarer og begrunner hvordan de tenker i forhold til dette.

Refleksjonsoppgaver

  • Hva tror du Nila sier til Richard?
    • Hvilke tanker og begrunnelser tror du kan ligge bak at de ikke ber barna si unnskyld?
    • Hvordan kan en slik samtale rettes inn på det enkelte barns perspektiv (både Oscar, Linnea, Mohammed og andre barn som er til stede)?
  • Hva tenker du om å si unnskyld? Er dette noe dere har snakket om, og som du merker at alle har et bevisst forhold til i din barnehage?
  • Hva tror du ligger bak Oscars reaksjon når han ler når han blir bedt om å si unnskyld?
    • Hvilke følelser vekker det i deg? Hadde du reagert annerledes hvis han hadde begynt å gråte?
    • Hva er det som gjør at du håndterer situasjonen som du gjør?
    • Har dere snakket om og lært om barns emosjoner, reaksjonsmåter og handlingsalternativer i slike situasjoner?
    • Har dere snakket om/delt de voksnes emosjoner, reaksjonsmåter og handlingsalternativer i slike situasjoner?
    • Har dere reflektert rundt og drøftet sammenhengen mellom holdning, kunnskap og handling i slike situasjoner?
  • Er det riktig av Nila å ta over situasjonen slik hun gjør?
    • Ta gjerne både Nilas perspektiv, Richards perspektiv og barnas perspektiv.
    • Er det andre måter du tenker det kunne vært gjort på?
  • Hva ville du sagt til Oscar, Linnea og Mohammed hvis du var Nila som tok over denne situasjonen? Beskriv kroppsspråk, mimikk, tonefall med mer.
  • Hvilken tilbakemeldingskultur har dere i din barnehage?
    • Ville du sagt fra til Richard i denne situasjonen?
    • Er det lettere å si fra til vikarer?
    • Hva om en ped.leder gjør noe som ikke er «innafor» i forhold til enten det dere har blitt enige om av standarder eller som går på tvers av det du synes er riktig?
    • Når tør du si fra og når gjør du det ikke? Gjør du det oftest direkte i situasjonen eller på en annen måte?
    • Kan du/dere tenke deg/dere noen tiltak som ville gjort det lettere å si fra og komme med tilbakemeldinger?

 

6. GARDEROBESITUASJON (Ansvarlighet, Kommunikasjon)

7 barn står klare påkledd i garderoben. Den voksne skal «bare» på do, «bare» hente uteklærne sine, «bare» gi en beskjed osv.

Refleksjonsoppgaver

  • Hvilke signaler sender det til barna?
  • Hvilket barneperspektiv har man som voksen?
  • Hva er fokuset til den voksne i situasjonen?
  • Reflekter over konkrete situasjoner som skjer gjennom dagen med fokus på barneperspektivet

 

 

Andre refleksjonsoppgaver

Velg deg en hverdagssituasjon (se fanen under):

  • Hvordan tror du en autoritativ voksen vil støtte barna i ansvarlighet i denne hverdagssituasjonen?
  • Hvordan tror du en autoritær voksen vil støtte barna i ansvarlighet i denne hverdagssituasjonen?
  • Hvordan tror du en ettergivende voksen vil støtte barna i ansvarlighet i denne hverdagssituasjonen?
  • Hvordan tror du en forsømmende voksen vil støtte barna i ansvarlighet i denne hverdagssituasjonen?

 

Refleksjonsspørsmål du vil finne igjen under alle de sosiale ferdighetene:

  • Beskriv (gjerne med eksempler) hvordan ansvarlighet kan henge sammen med en eller flere av de andre sosiale ferdighetene (emosjonell kompetanse, empati, inkludering, kommunikasjon, positiv selvhevdelse, samarbeid, selvkontroll).
  • Beskriv situasjoner der du ser at barn mestrer ansvarlighet
  • Beskriv hvordan du som voksen og avdelingen som et team kan støtte utviklingen av denne ferdigheten på en god måte.
  • Kom med eksempler på situasjoner der du kan bruke 7-prinsipper-for-utviklingsstøttende-kommunikasjon til å støtte barns utvikling av ansvarlighet
  • Hvordan kan SIP-modellen, speilingsteori, voksenstiler og andre teoretiske perspektiver relateres til ansvarlighet?

Hverdagssituasjoner

  • Situasjoner som f.eks. håndvask, bleieskift, garderobe. Hvordan gjør vi det? Hva tenker vi er målet og hvordan legger vi til rette for å nå målet? Hvordan kan slike situasjoner bidra til samarbeid, inkludering, positiv selvhevdelse, selvkontroll? Reflektere sammen og være bevisste som rollemodeller, støtte og veilede.

 

  • Hjelpe barna med å gi de handlingsalternativer ulike situasjoner. Små barn bruker kroppsspråk som eks å slå, bite, kaste, gråte for å formidle følelser, ønsker og behov. Som støtte til å forstå egne følelser og behov, til å oppleve seg forstått: Voksne setter ord på følelsen og bekrefter intensjonen (vil du også ha bil) og gir handlingsalternativer. Viktig å være i barnets høyde og være obs på blant annet stemmeleie, mimikk. Husk at vi som voksne også er rollemodeller for de andre barna som er i situasjonen.

 

  • Hvordan rydder vi på småbarnsavdelingen? Hvordan skape rydding til en aktivitet som gi mulighet for barns medvirkning og bidrar til fellesskap for barn og voksne? F.eks. med bilder på lekekasser, ved å sette kassene lett tilgjengelig på gulvet og veilede barna i hva som skal hvor. Bekrefte mestring for enkeltbarn og barnegruppen. Reflektere/være bevisst på hvordan vi møter barnet når det legger en leke i feil kasse. (Knytte til fagområder i Rammeplanen). Disse situasjonene kan bidra til mye godt samarbeid gjennom oss voksne som rollemodeller og meddeltakere, motivatorer og gjennom å dele glede ved mestring. Her er det også mulighet for erfaring med ansvarlighet gjennom at barna erfarer hvordan ta vare på leker og rydde og hvorfor (mestrer å finne lekene i den samme kassen som det ble ryddet bort i.

 

  • Oppmuntre barna til å hjelpe hverandre i blant annet garderobesituasjon. Er det noen som trenger hjelp til å dra ned en glidelås, ta av skoene e.l.? Hvordan skal man kommunisere at man trenger hjelp? Hvordan spør man om noen vil ha hjelp? Flytsonen – balanse mellom utfordringer og støtte: Barna oppmuntres til å klare selv, men samtidig skal hver enkelt bli sett og støttet der det trenger hjelp. Forutsetning for å få dette til er få barn/mindre grupper i garderoben samtidig, voksne som er oppmerksomme og tilstedeværende og tar det enkelte barns perspektiv.

Forslag til aktiviteter med barnegruppen

 

INNHOLD:

  1. Hinderløype og lek med ball både inne og ute
  2. Bordaktiviteter (tegne/perle/pusle/modelleire)
  3. Samlingsstund
  4. Eventyr
  5. Kims lek/«Borte-titt-tei-lek»
  6. Bøker
  7. Vi øver på å dele

 

1. HINDERLØYPE OG LEK MED BALL BÅDE INNE OG UTE

(Ansvarlighet, inkludering, samarbeid, selvkontroll, positiv selvhevdelse, kommunikasjon)

Aktiviteter der turtaking, kommunikasjon, inkludering, mestring, positiv selvhevdelse, selvkontroll, ansvarlighet og samarbeid står i fokus.

Voksne er tilstede med barna og har fokus på utviklingsstøttende kommunikasjon. Voksne bekrefter barnas følelser og mestring (her og nå). Støtter barnas kommunikasjon og samspill med hverandre, deler følelser og forventning med hverandre, og støtter hverandre når ting kan være utfordrende. Deler glede gjennom medvirkning og mestring. Eks. «Det er litt høyt å hoppe fra kanten. Ble du redd nå? Jeg kan hjelpe deg? Du klarte å klatre helt opp.»

 

2. BORDAKTIVITETER (TEGNE/PERLE/PUSLE/MODELLEIRE)

(Ansvarlighet, emosjonell kompetanse, empati, inkludering, kommunikasjon, positiv selvhevdelse, samarbeid, selvkontroll)

Refleksjonsoppgaver:

· Hvordan kan du bruke disse aktivitetene til å få erfaring med ansvarlighet?

· Hvordan kan man organisere og legge til rette for bordaktiviteter med fokus på ansvarlighet?

 

3. SAMLINGSSTUND

(Ansvarlighet, inkludering, positiv selvhevdelse, selvkontroll, emosjonell kompetanse, empati)

Fast samling på formiddagen. Bruk bilder av barna. Vi synger en liten sang med hvert av barnas navn og fester bildet av barnet i en buss. Målet er å bli bevisst og gi plass til hverandre, vente på tur. Hvem er i barnehagen, hvem er ikke? Er det noen som er syke? Er noen på ferie? Savner barna de(n) som ikke er i barnehagen? Kjenne følelsen av å være syk. Selvhevdelse å si «Her er jeg». Voksne må modellere god praksis. Aktiviteten kan ikke stå alene uten en bevisst og tilstedeværende voksen.

 

4. EVENTYR

(Ansvarlighet, emosjonell kompetanse, empati, inkludering, kommunikasjon, positiv selvhevdelse, samarbeid, selvkontroll)

Eksempel: «Skinnvotten», «Skilpaddebabyen», «Geitekillingen som kunne telle til ti», «Den lille røde høna».

Refleksjonsspørsmål:

· Hva har dette eventyret med ansvarlighet å gjøre?

· Hva velger du som voksen å ha fokus på for å gi barna erfaringer med denne/de sosiale ferdigheten(e)?

 

5. KIMS LEK/«BORTE-TITT-TEI-LEK»

(Ansvarlighet, inkludering, kommunikasjon, positiv selvhevdelse, selvkontroll, samarbeid)

Kims lek med få og gjenkjennelige gjenstander.

Eksempel på «Borte-titt-tei-lek»: Sang: «Hvem er borte?» Et barn ligger under teppet. De andre barna skal gjette hvem som er borte. Ansvarlighet: Etter hvert forstår barna reglene i leken slik at de både tar initiativ og følger andres initiativ. Selvkontroll: Klare å vente. Voksne som rollemodeller i fht å inkludere alle, skape forventninger i fellesskapet.

 

6. BØKER

(Ansvarlighet, inkludering, kommunikasjon, positiv selvhevdelse, selvkontroll)

· Lese- og lyttestunder. Lese/lytte til bøker med bl.a. sosiale- og emosjonelle temaer som barna kan identifisere seg med. Eksempler: Zaza’s lillebror, Emma får en lillebror, Skalk er sint.

· Bruke tilgjengelige bøker (bokhylle/-kasse i barnas høyde). Det er godt å sitte på et fang, bla sammen med barnet, peke og snakke om det vi ser. Ofte kommer flere barn til, og vi har et godt fellesskap.

· Bøkene kan inspirere til videre lek. Voksne følger barnas initiativ. · Se bl.a. boktips i språkplan (http://sprakplan.no/boktips/)

 

7. VI ØVER PÅ Å DELE

(Ansvarlighet, empati, kommunikasjon, positiv selvhevdelse, inkludering, selvkontroll, samarbeid)

  • Samhandling: Barna sitter i en ring på gulvet, Ramona von Rotter er med
  • Den voksne forklarer hva det betyr å dele
  • En skål rosiner (evt annet lite og godt) settes frem på gulvet
  • Den voksne tar en »godbit» fra skålen og gir til barnet ved siden av seg
  • Når barnet har spist opp, er det dennes tur til å ta fra skålen og gi til neste
  • Sangen «Det er din tur nå», kan spilles etter at runden med deling er ferdig
  • Ta gjerne en ny runde med deling, om barna fremdeles synes det er gøy