Aktiviteter 0-3 år

Arbeid med sosiale ferdigheter for de yngste barna i barnehagen handler om læring i ulike hverdagssituasjoner. Fokuset bør være på den voksnes kunnskap om hva som er typisk for lek og samhandling for denne aldersgruppen. Det vil være unaturlig å skille for mye mellom de ulike sosiale ferdighetene, da denne sosialiseringen og danningen skjer i alle naturlige og planlagte aktiviteter gjennom dagen. En type beskrivelse av dette, med forankring i anerkjente teorier kan være en god måte å gjøre det på.

Emosjonell kompetanse handler om at barn er i stand til å uttrykke og oppleve en rekke følelser, men har en overvekt av positive følelser. Det handler om å forstå egne og andres følelser, samt hva som forårsaker disse følelsene. Det handler også om å regulere og håndtere følelser slik at barn kan nå sine sosiale mål, for eksempel å leke med jevnaldrende. Disse ferdighetene utvikles, akkurat som sosial kompetanse, gradvis i samspill med andre. Emosjonell kompetanse er en viktig del av sosial kompetanse. Noen barn som strever sosialt i barnehagen vil ikke trenge sosial ferdighetstrening, men hjelp til å få på plass sin emosjonelle kompetanse først.

Tegn vi kan se etter

  • Når barna uttrykker følelser gjennom ansiktsuttrykk, kroppsspråk og etter hvert verbalt
  • Når barna gjenkjenner egne følelser
  • Når barna håndterer egne følelser på en hensiktsmessig måte

Hva voksne må gjøre

  • Være gode rollemodeller
  • Være sensitive (lese situasjonen, kjenne barna og gruppedynamikken)
  • Være bevisst på egen non-verbal kommunikasjon som kroppsspråk, mimikk, stemmeleie (speiling)
  • Anerkjenne og bekrefte barns følelser og følelsesuttrykk, samt fremheve og ordsette de gode møtene barna imellom
  • Være bevisst på hva som ligger bak barns uttrykksmåte (f.eks hvis et barn ler istedenfor å uttrykke anger)
  • Støtte barna i å reflektere over og bli kjent med egne og andres følelser, opplevelser og meninger
  • Hjelpe barna å uttrykke og sette ord på følelsene og følelsesuttrykkene i situasjonene
  • Støtte barna i å mestre motgang og håndtere utfordringer

Praksisfortellinger med refleksjonsoppgaver

 

INNHOLD

  1. Turdag
  2. Overgang fra liten til stor avdeling
  3. Tilvenning i barnehagen
  4. Relasjonsbygging

 

1. TURDAG (Emosjonell kompetanse, Empati, Selvkontroll)

Det er turdag i barnehagen og vi skal ta buss. Det ene barnet begynner å gråte og sier at det ikke vil ta buss. «Buss er skummelt».

Den voksne snakker med barnet og bekrefter følelsen til barnet. «Jeg ser at du er redd og ikke vil ta bussen, men vi kan sitte sammen og jeg skal hjelpe deg». Vi snakker om bussen og hvor vi skal og at det blir gøy.

Barnet roer seg ned, men når bussen kommer blir barnet igjen lei seg. Den voksne løfter barnet opp på armen og igjen bekrefter barnets følelser, barnet roer seg. Barnet sitter på fanget inne i bussen og vi synger sanger, ser ut av vinduet og snakker om det barnet syns er gøy.

Etter turen og vi er tilbake i barnehagen igjen leker vi buss, snakker om buss og de positive opplevelsene vi har hatt. Det må noen flere bussturer og samme emosjonelle runder før barnet blir trygg på buss. Men skal vi på tur nå så vil barnet gjerne ta buss og syns det er gøy.

Refleksjonsoppgaver

  • Har du opplevd en lignende situasjon i din barnehage, og hvordan håndterte du det?
  • Hvordan kan den voksne møte barnet som er utrygt på en anerkjennende måte?
  • Hvordan håndterer dere barnas følelser i din barnehage?
  •  Hvordan kan barna regulere og håndtere sine følelser slik at de kan nå sine sosiale mål?
  • Hva lærte barna her om empati og inkludering?

 

2. OVERGANG FRA LITEN TIL STOR AVDELING (Emosjonell kompetanse og Empati)

Etter jul så starter vi opp med tilvenning for den eldste gruppen på småbarn som skal begynne på stor avdeling. Det ene barnet blir veldig lei seg og vil ikke være med opp på avdelingen. Barnet viser med hele seg at dette er skummelt og han har ikke lyst.

Den voksne vet at han har et kosedyr som gir trygghet for barnet. Den voksne anerkjenner følelsene til barnet og sier «jeg ser du er lei deg og ikke vil være med. Er det litt skummelt?» Barnet nikker bekreftende. «Vil du ha med deg bamsen din? Så skal vi gå sammen?» Barnet nikker og smiler litt.

Den voksne henter bamsen og gir det til barnet. «Skal vi gå sammen opp på avdelingen?» Barnet tar den voksne i hånden og blir med.

På den store avdelingen holder den voksne seg i nærheten og hjelper barnet inn i lek. Barnet blir tryggere og viser etter hvert glede. Når vi går ned sier den voksne «Var det gøy på Toppen? Jeg så at du lekte og lo». Barnet smiler og forteller litt om det som var gøy. Den voksne formidler til de andre ansatte hva de kan gjøre for at barnet skal kjenne trygghet med å gå opp.

Refleksjonsoppgaver

  • Hvor viktig det er for barnas trygghet at foreldrene føler seg trygge?
  • Hvor møter vi foreldrene i deres første møte med barnehagen?
  • Hvordan opplever de oss og hva snakker vi med dem om?
  • Hvordan anerkjenner personalet foreldrenes følelser?
  • På hvilken måte kan vi også stille noen krav til foreldrene?

 

3. TILVENNING I BARNEHAGEN (Emosjonell kompetanse, Empati, Inkludering)

Per skal i dag være sammen med primærkontakten for første gang uten at foreldrene er tilstede. Foreldrene sier tydelig farvel og Per gråter mens primærkontakten har han på fanget. Hun anerkjenner Per ved å trøste og ord-sette barnets følelser, og bekrefter for Per at det er lov å være lei seg her. Hun blir en trygg havn for Per.

Etter hvert får Per øye på en spennende leke – et stabletårn, og de går bort til leken og setter seg på gulvet sammen. Snart kommer Kari til Per og gir han en ball. Han kaster ballen og barna beveger seg sammen mot ballen. Per tar tak i ballen og går tilbake til primærkontakten. Han kaster ballen igjen bortover og følger etter den sammen med Kari. Når han snur seg ser han på primærkontakten og smiler. Hun ordsetter den gode følelsen for Per, og hun har blitt en trygg base (ladestasjon), der han kan søke trygghet i sin utforsking av verden rundt ham. Per har kommet naturlig inn i en positiv situasjon fylt med gode følelser og søketrang. Fra en trist følelsestilstand til en positiv gledestilstand for en god psykisk helse. (Trygghetssirkelen)

Refleksjonsoppgaver

  • Hvor viktig er det for barnas trygghet at foreldrene føler seg trygge?
  • Hvordan møter vi foreldrene i deres første møte med barnehagen?
  • Hvordan opplever de oss, og hva snakker vi med dem om?
  • Hvordan kan vi ved hjelp av Trygghetssirkelen få den beste tilvenningen for barnet?

 

4. RELASJONSBYGGING (Emosjonell kompetanse og Kommunikasjon)

Et barn viser med hele kroppen hvor glad det er for å se en av de voksne som har vært syk i en periode. Barnet banker på døra til avdelingen, roper navnet til den voksne, hopper og smiler. Da den voksne kommer, kaster barnet seg rundt beina for å gi kos. Den voksne møter alle barn med «Godt å se deg, navn» og en klem, og opplever tillit tilbake.

Refleksjonsoppgaver

  • Hva betyr det å investere i relasjonen med barna?
  • Hva gjør det med barnet når vi velger å ha en slik tilnærming?
  • Hvordan kan vi sikre at alle barn blir sett av de voksne hver dag?

Andre refleksjonsoppgaver

Det er et mål at barna skal kunne føle og uttrykke en rekke ulike følelser, men at det skal være en overvekt av positive følelser.

  • Hvor ofte tror du at barna på din småbarnsavdeling uttrykker glede og munterhet?

 

Forsker Ninni Sandvik har undersøkt dette, og fant at barna i gjennomsnitt viste glede og munterhet («munterhetsuttrykk») fire ganger hvert minutt.

  • Hvordan og i hvilke situasjoner viser små barn glede og munterhet?
  • Hvordan fanger du opp og speiler disse munterhetsuttrykkene?
  • Hvordan og i hvilke situasjoner viser små barn andre følelser?
  • Hvordan møter du og de andre på din avdeling de ulike følelsene? Hvordan kan du bruke Sip-modellen som støtte i møte med barns følelsesuttrykk?
  • Hvordan kan de ulike voksenstilene innvirke på barns emosjonelle kompetanse over tid?
  • Hvordan kan de ulike voksenstilene innvirke på utviklingen av barns selvbilde?
  • Kjenner du til andre teorier som kan hjelpe deg å møte barns følelsesuttrykk på best mulig måte?

Tull og tøys har en verdi – Barnehageforum

 

Tenk på barnet som trenger ekstra støtte i forhold til utvikling av emosjonell kompetanse:

  • Sett ord på situasjonene og følelsene som kan oppstå gjennom barnets barnehagehverdag. Beskriv konkret: Hvordan kan du se, forstå og støtte barnet i de ulike følelsene og situasjonene?
  • Hvordan tror du det oppleves fra barnets perspektiv når det ennå ikke har kommet så langt i den emosjonelle utviklingen og barnet gjennom barnehagehverdagen støter på ulike situasjoner der det må forholde seg til egne og andres følelser?
  • Hvordan kan dette være til hinder for sosial samhandling med andre barn og voksne?

 

Refleksjonsspørsmål du vil finne igjen under alle de sosiale ferdighetene:

  • Beskriv (gjerne med eksempler) hvordan emosjonell kompetanse kan henge sammen med en eller flere av de andre sosiale ferdighetene (empati, ansvarlighet, inkludering, kommunikasjon, positiv selvhevdelse, samarbeid, selvkontroll).
  • Beskriv situasjoner der du ser at barn mestrer emosjonell kompetanse
  • Beskriv hvordan du som voksen og avdelingen som et team kan støtte utviklingen av denne ferdigheten på en god måte.
  • Kom med eksempler på situasjoner der du kan bruke 7-prinsipper-for-utviklingsstøttende-kommunikasjon til å støtte barns utvikling av emosjonell kompetanse.
  • Hvordan kan SIP-modellen, speilingsteori, voksenstiler og andre teoretiske perspektiver relateres til emosjonell kompetanse?

Hverdagssituasjoner

  • Situasjoner som f.eks. håndvask, bleieskift, garderobe. Hvordan gjør vi det? Hva tenker vi er målet og hvordan legger vi til rette for å nå målet? Hvordan kan slike situasjoner bidra til samarbeid, inkludering, positiv selvhevdelse, selvkontroll? Reflektere sammen og være bevisste som rollemodeller, støtte og veilede.

 

  • Hjelpe barna med å gi de handlingsalternativer ulike situasjoner. Små barn bruker kroppsspråk som eks å slå, bite, kaste, gråte for å formidle følelser, ønsker og behov. Som støtte til å forstå egne følelser og behov, til å oppleve seg forstått: Voksne setter ord på følelsen og bekrefter intensjonen (vil du også ha bil) og gir handlingsalternativer. Viktig å være i barnets høyde og være obs på blant annet stemmeleie, mimikk. Husk at vi som voksne også er rollemodeller for de andre barna som er i situasjonen.

 

  • Hvordan rydder vi på småbarnsavdelingen? Hvordan skape rydding til en aktivitet som gi mulighet for barns medvirkning og bidrar til fellesskap for barn og voksne? F.eks. med bilder på lekekasser, ved å sette kassene lett tilgjengelig på gulvet og veilede barna i hva som skal hvor. Bekrefte mestring for enkeltbarn og barnegruppen. Reflektere/være bevisst på hvordan vi møter barnet når det legger en leke i feil kasse. (Knytte til fagområder i Rammeplanen). Disse situasjonene kan bidra til mye godt samarbeid gjennom oss voksne som rollemodeller og meddeltakere, motivatorer og gjennom å dele glede ved mestring. Her er det også mulighet for erfaring med ansvarlighet gjennom at barna erfarer hvordan ta vare på leker og rydde og hvorfor (mestrer å finne lekene i den samme kassen som det ble hentet fra)

 

  • Oppmuntre barna til å hjelpe hverandre i blant annet garderobesituasjon. Er det noen som trenger hjelp til å dra ned en glidelås, ta av skoene e.l.? Hvordan skal man kommunisere at man trenger hjelp? Hvordan spør man om noen vil ha hjelp? Flytsonen – balanse mellom utfordringer og støtte: Barna oppmuntres til å klare selv, men samtidig skal hver enkelt bli sett og støttet der det trenger hjelp. Forutsetning for å få dette til er få barn/mindre grupper i garderoben samtidig, voksne som er oppmerksomme og tilstedeværende og tar det enkelte barns perspektiv.

Forslag til aktiviteter med barnegruppen

 

INNHOLD

  1. Samlingsstund
  2. Bordaktiviteter
  3. Eventyr

 

1. SAMLINGSSTUND

(Emosjonell kompetanse, inkludering, positiv selvhevdelse, selvkontroll, empati, kommunikasjon)

Fast samling på formiddagen. Bruk bilder av barna. Vi synger en liten sang med hvert av barnas navn og fester bildet av barnet i en buss. Målet er å bli bevisst og gi plass til hverandre, vente på tur. Hvem er i barnehagen, hvem er ikke? Er det noen som er syke? Er noen på ferie? Savner barna de(n) som ikke er i barnehagen? Kjenne følelsen av å være syk. Selvhevdelse å si «Her er jeg». Voksne må modellere god praksis. Aktiviteten kan ikke stå alene uten en bevisst og tilstedeværende voksen.

Refleksjonsspørsmål:

Når du har gjennomført denne aktiviteten:

  • Hvilke sosiale ferdigheter har denne aktiviteten belyst/hatt fokus på?
  • Hva opplevde du i forhold til barnas engasjement og å følge barnas initiativ?
  • Hvilke sosiale ferdigheter har du sett tegn til hos barna?
  • Er det noen endringer du ønsker å gjøre til neste gang?
  • Er det andre tanker du gjør deg etter samlingen?

 

2. BORDAKTIVITETER (TEGNE/PERLE/PUSLE/MODELLEIRE)

(Emosjonell kompetanse, empati, ansvarlighet, inkludering, kommunikasjon, positiv selvhevdelse, samarbeid, selvkontroll)

Refleksjonsoppgaver:

· Hvordan kan du bruke disse aktivitetene til å få erfaring med emosjonell kompetanse?

· Hvordan kan man organisere og legge til rette for bordaktiviteter med fokus på emosjonell kompetanse?

 

3. EVENTYR

(Emosjonell kompetanse, empati, ansvarlighet, inkludering, kommunikasjon, positiv selvhevdelse, samarbeid, selvkontroll)

Eksempel: «Skinnvotten», «Skilpaddebabyen», «Geitekillingen som kunne telle til ti», «Den lille røde høna».

Refleksjonsspørsmål:

· Hva har dette eventyret med emosjonell kompetanse å gjøre?

· Hva velger du som voksen å ha fokus på for å gi barna erfaringer med denne/de sosiale ferdigheten(e)?