Aktiviteter 3-6 år

Emosjonell kompetanse handler om at barn er i stand til å uttrykke og oppleve en rekke følelser, men har en overvekt av positive følelser. Det handler om å forstå egne og andres følelser, samt hva som forårsaker disse følelsene. Det handler også om å regulere og håndtere følelser slik at barn kan nå sine sosiale mål, for eksempel å leke med jevnaldrende. Disse ferdighetene utvikles, akkurat som sosial kompetanse, gradvis i samspill med andre. Emosjonell kompetanse er en viktig del av sosial kompetanse. Noen barn som strever sosialt i barnehagen vil ikke trenge sosial ferdighetstrening, men hjelp til å få på plass sin emosjonelle kompetanse først.

Tegn vi kan se etter

  • Når barna gjenkjenner egne følelser
  • Når barna uttrykker følelser gjennom ansiktsuttrykk, kroppsspråk og etter hvert verbalt
  • Når barna uttrykker trygghet på seg selv og egen væremåte i ulike situasjoner
  • Når barna håndterer egne følelser på en hensiktsmessig måte

Hva voksne må gjøre

  • Være gode rollemodeller
  • Være sensitive (lese situasjonen, kjenne barna og gruppedynamikken)
  • Være bevisst på egen non-verbal kommunikasjon som kroppsspråk, mimikk, stemmeleie (speiling)
  • Anerkjenne og bekrefte barns følelser og følelsesuttrykk, samt fremheve og ordsette de gode møtene barna imellom
  • Være bevisst på hva som ligger bak barns uttrykksmåte (f.eks hvis et barn ler istedenfor å uttrykke anger)
  • Støtte barna i å reflektere over og bli kjent med egne og andres følelser, opplevelser og meninger
  • Hjelpe barna å uttrykke og sette ord på følelsene og følelsesuttrykkene i situasjonene
  • Støtte barna i å mestre motgang og håndtere utfordringer

Praksisfortellinger med refleksjonsoppgaver

INNHOLD

  1. Inkludering i lek
  2. Jeg kan hjelpe deg
  3. Vente på sykkel
  4. Ryddetid

 

1. INKLUDERING I LEK (Emosjonell kompetanse, Empati, Ansvarlighet, Inkludering, Kommunikasjon, Positiv selvhevdelse, Samarbeid)

Noen barn leker sammen i en gruppe. Et barn kommer til for å være med på leken. «Det er ikke plass», sier et barn. Da sier et annet barn i gruppa: «Jo alle skal med; det er alltid plass til en til».

Refleksjonsoppgaver

  • Hva erfarer barna her i forhold til empati og inkludering?
  • Hva kan den voksne gjøre for å støtte samspillet?
  • Hvordan kan voksne støtte barn som ønsker å komme inn i lek, og støtte barn til å inkludere i lek?

 

2. JEG KAN HJELPE DEG (Emosjonell kompetanse, Empati, Ansvarlighet, Inkludering, Kommunikasjon, Positiv selvhevdelse, Samarbeid, Selvkontroll)

I garderoben på vei ut i barnehagen er det en gruppe med barn i alderen 3-5 år. Barna har funnet frem klær de trenger, ut ifra vær og temperatur. Vi jobber med selvstendighet og at barna skal mestre å kle på seg selv. En voksen i garderoben holder på å hjelpe et barn. En gutt på 5 år er raskt klar, og på vei ut. Han ser en gutt på 3 år som prøver å få buksa over skoen. Han stopper, setter seg på kne og sier: «Jeg kan hjelpe deg». Så drar han buksa og strikken over skoen, og går videre ut. Den voksne gir de to barna tommel opp, og sier: «Så flott at du hjalp …… Dere er gode til å samarbeide.» 3-åringen som nå er ferdig, stråler og følger med ut.  Barna fortsetter samspillet ute.

Refleksjonsoppgaver

  • Har du opplevd lignende situasjoner i din barnehage? Hvilke?
  • Hvordan jobber dere med samarbeid og positiv selvhevdelse mellom barna?
  • Hvordan anerkjenner dere barn som ser og støtter andre barn?

 

3. VENTE PÅ SYKKEL (Emosjonell kompetanse, Empati, Ansvarlighet, Inkludering, Kommunikasjon, Positiv selvhevdelse, Samarbeid, Selvkontroll)

Truls har fått favorittsykkelen i dag og sykler stolt rundt.  Kjell vil også ha sykkelen og spør stadig en voksen om det ikke snart er hans tur.  Den voksne sier at da må du vente til den blir ledig.  Litt senere går Truls inn for å hente en kasse til å ha bak på sykkelen og sykkelen blir parkert utenfor.  Kjell er raskt ute, setter seg på sykkelen og sykler av gårde. Truls oppdager at sykkelen er vekk og roper hvem har tatt sykkelen min!  Han ser Kjell, løper etter og river i sykkelen slik at den velter.  Kjell skriker mens Truls river i sykkelen og sier den var opptatt.  Den voksne observerer konflikten og kommer bort.  «Hva skjer»? Guttene skriker og forsøker å slå hverandre. «Jeg hadde den først», sier Kjell. «Men nå var den ledig», sier Truls.

Den voksne roer situasjonen ved å si: «Jeg ser at her har det skjedd noe. Truls, hva skjedde nå?».  Truls forteller sin versjon, mens Kjell lytter.  Han avbryter stadig for å komme med sine argumenter.  Den voksne møter ham ved å si: «Jeg forstår at du vil fortelle, men nå er det Truls sin tur og så skal jeg høre på deg etterpå». Etter at begge har fortalt, sier den voksne: «Jeg forstår at dere vil ha sykkelen begge to». Den voksne ordsetter og oppsummerer utfra hva barna har fortalt, og spør videre: «Var det sånn det skjedde? Hvordan kan vi løse det? Har dere noen forslag? Hva kunne hver enkelt ha gjort annerledes?

Refleksjonsoppgaver

  • Hvordan kan vi støtte barna i å få gode erfaringer med selvkontroll?
  • Hva er det som gjør at slike situasjoner kan være utfordrende for barn?
  • Hvordan kan vi gjøre barn i stand til å håndtere slike konflikter på egenhånd? Hva med alder, situasjon og andre forutsetninger?
  • Hvordan tilrettelegger den voksne for barn i «ventesituasjoner» slik at ventesituasjoner blir en god opplevelse?

 

4. RYDDETID (Emosjonell kompetanse, Empati, Ansvarlighet, Inkludering, Kommunikasjon, Positiv selvhevdelse, Samarbeid, Selvkontroll)

Det er klart for ryddig ute, og i dag er det Truls sin tur til å ha «ryddebjella». Han går stolt rundt og gir tydelig signal på at nå er det rydding.  Det er mange leker ute, og mye å rydde. De fleste barna begynner, og 3 barn i sandkassa samarbeider om å putte alle lekene opp i melkekassa og bære den inn i lekeskuret. De voksne deltar også i ryddingen og berømmer samarbeidet med å ordsette: «Så flott at dere samarbeider om ryddingen, da blir vi fort ferdig».  To barn har gjemt seg i busken.  Den voksne tar kontakt med Truls og sier at kanskje det er lurt å gå og ringe litt borte ved busken slik at barna der også kan høre han. Den voksne følger etter og sier at nå er det ryddetid, og nå trenger de deres hjelp som er så gode ryddere. «Vil dere to gjøre det sammen eller skal vi samarbeide?» De to ser på hverandre og sier: «Vi rydder sammen».  Den voksne gir «tommel opp».

Refleksjonsoppgaver

  • Hva er en god rollemodell?
  • I hvilken grad tror du de forskjellige voksenstilene vil influere på utfallet?
  • Hvilken betydning har den voksne i denne situasjonen for barnas mestringsfølelse og samarbeid?
  • Reflekter over den voksnes bruk av motivasjonsord og betydningen dette har for utfallet

Andre refleksjonsoppgaver

  • På hvilken måte bidrar barna i konfliktløsning i din barnehage?
  • Hva kan gjøres for å bidra til utvikling av vennskap mellom barna?
  • Hvordan møter du barns følelser (trist, sint, glad, redd++++)?

Hverdagssituasjoner


Praktisk informasjon: Etter innledningen følger lenker til de ulike hverdagssituasjonene (pdf). Den siste lenken er et fellesdokument der alle hverdagssituasjonene er samlet (redigerbart).


Hverdagssituasjoner er en viktig arena for læring av alle de sosiale ferdighetene. Beskrivelsen du finner nedenfor, er den samme for alle de sosiale ferdighetene under 4-6 år.

Barns læring skjer gjennom deltakelse i hverdagssituasjoner og lek, både i hjemmet og i barnehagen. Hverdagssituasjoner preges av gjentagelser, og skjer i samspill med andre. Det er voksenstyrte situasjoner der praktiske oppgaver skal løses, men de rommer også langt mer enn det praktiske. Vi bruker mye tid på hverdagssituasjonene gjennom dagen i barnehagen, og kvaliteten er viktig for barnas trivsel, utvikling og læring. Situasjonene krever gode rutiner med varme og engasjerte voksne som gir relasjonell støtte og stimulering. Hverdagssituasjonene skal oppleves meningsfulle for barnet. Fokuset her er rettet mot de sosiale ferdighetene som barna lærer gjennom hverdagssituasjonene, men læringen kan ved hjelp av bevisste voksne berøre alle områdene i Rammeplanen.

 

Det er viktig å reflektere sammen over hvordan disse situasjonene bør være:

  • Hvordan gjennomføre oppgaven og hvordan fremme positivt samspill?
  • Hvordan gi barn både utfordringer og mestringsopplevelser, og løfte barns selvfølelse i disse situasjonene?
  • Hvordan legger vi til rette for omsorg, danning, språk og kommunikasjon og andre fagområder i hverdagssituasjonene i barnehagen?
  • Hvordan skape trygge rammer, positiv ledelse og god struktur?
  • Hvordan kan man bruke Utviklingsstøttende kommunikasjon i de ulike situasjonene?

 

I alle hverdagssituasjoner er det viktig å:

  • Være en god rollemodell
  • Ha en god dialog
  • Være vennlig og ta del i barnas humor
  • Ivareta barnas opplevelse av tilhørighet, delaktighet og medvirkning
  • Se og bekrefte barnas initiativ og utspill

 

Under finner du lenker til dokumenter med eksempler på hverdagssituasjoner der mål og tiltak er knyttet til de sosiale ferdighetene:

OVERGANGER

BRINGE- OG HENTESITUASJONER

MÅLTID (FROKOST, LUNSJ OG FRUKT)

SAMLING, DAGTAVLE, TILRETTELAGTE AKTIVITETER

PÅ- OG AVKLEDNING

BLEIESKIFT

HÅNDVASK OG DOBESØK

HVILE

ALLE HVERDAGSSITUASJONER (Alle lenkene over samlet i et redigerbart worddokument)

 

Litteraturtips:

Alt jeg kan! (hvordan kroppen lærer hjernen å tenke) av Grete Helle og Tom Rune Fløgstad (2019)

Forslag til aktiviteter med barnegruppen

INNHOLD:

  1. Sirkusteater
  2. SMART-HISTORIER (FRA SMART OPPVEKST)
  3. NRK Super – «Sånn er jeg, og sånn er det»
  4. Rollespill med dukker
  5. Barnemøter/barnesamtaler
  6. Når jeg er sint

 

1. SIRKUSTEATER

(Emosjonell kompetanse, Ansvarlighet, Inkludering, Kommunikasjon, Positiv selvhevdelse)

Barna få komme frem å vise triks, en sang eller noe annet de vil vise.

 

2. SMART-Samarbeidsleker-og-øvelser

(Emosjonell kompetanse, Empati, Ansvarlighet, Inkludering, Kommunikasjon, Positiv selvhevdelse, Samarbeid, Selvkontroll)

Samarbeidsaktiviteter, lekefortellinger og fine refleksjonsspørsmål for barn. Morsomt for liten og stor.

 

3. NRK Super – “Sånn er jeg, og sånn er det”  

(Inkludering, Empati, Emosjonell kompetanse)
https://nrksuper.no/serie/saann-er-jeg-og-saann-er-det
Fin å bruke sammen med førskolebarna. Ligger på nett til 2029.

 

4. ROLLESPILL MED DUKKER
(Empati, Emosjonell kompetanse, Inkludering, Selvkontroll, Ansvarlighet, Kommunikasjon, Samarbeid, Positiv selvhevdelse) 

Man viser en situasjon fra barnehagelivet som er enkelt for barna å kjenne seg igjen i.  Man bruker dukker. Egne ansikt, speil og/eller bilder med ansiktsuttrykk kan brukes som støttemateriell. Man kan også spille ut situasjonen selv, men da må man sikre seg at alle barna forstår at det er skuespill/spill/”på liksom”. Vær oppmerksom på barnas reaksjon underveis. 

EksempelPer og Mari sitter rundt bordet og leker med plastelina. Mari har lyst på den kniven som Per bruker. Hun spør om hun kan få låne den, men får et nei til svar. Mari blir sint, og kaster en plastelina klump i ansiktet på Per. Per får vondt og begynner å gråte.

Forslag til undring sammen med barna (her kan støttemateriell brukes) 

  • Hva er det Mari gjør? Hva tror du Mari føler? 
  • Hva er det Per gjør? Hva tror du Per føler? 
  • Hva kunne Mari og Per gjort annerledes?  
  • Hva kan Mari gjøre nå?  

 

EksempelTine, Sofie og Kari leker familie. Kari og Sofie hvisker noe seg imellom mens de ser på Tine. Tine lugger Kari i håret og dytter henne. Kari får vondt og gråter.

Forslag til undring sammen med barna (her kan støttemateriell brukes):  

  • Hva gjør Kari og Sofie? Hva er det de hvisker om? Hvorfor gjør de det? 
  • Hva er det Tine gjør? Hvorfor dytter og lugger hun Kari?  
  • Hva føler Tine når Kari og Sofie hvisker?   
  • Hvordan ser det ut som Kari har det? 
  • Hvordan ser det ut som Tine har det? 
  • Hvordan har Sofie det?  
  • Hva var det som skjedde? Hva kunne barna gjort annerledes?  

 

5. BARNEMØTER/BARNESAMTALER 

(Empati, Emosjonell kompetanse, Inkludering, Selvkontroll, Ansvarlighet, Kommunikasjon, Samarbeid, Positiv selvhevdelse) 

Samle en liten gruppe barn og tilpass samtalen til barnas forutsetninger. Den voksne leder. Husk å bruke situasjoner som oppstår også til spontane barnesamtaler. 
Ta utgangspunkt i bilder som viser barn som somhandler på forskjellige måter, eller barn som viser ulike følelsesuttrykk. Gi barna tid til å tenke. La barna sette ord på tanker og følelser. Undre dere sammen med barna. Trekk gjerne inn de andre barna der det er naturlig. La barna øve på å ta ordet, hevde egne meninger. Samtidig lytte til andre og få mulighet til å se en sak fra flere sider og leve seg inn i andres situasjon.  

 

6. NÅR JEG ER SINT 

(Samtalebilde nr 6 side 42 i Ressursboka)

Løvebok 6: Jeg kan bli sint

Sang: Når jeg er glad får jeg lyst til å rope hurra

Teori: Reaktiv og proaktiv aggresjon

Klikk her for å åpne bildet i en ny fane

Se på bildet

Se på bildet sammen med barna. Hva er det første de merker seg? Hva skjer? La barnas assosiasjoner løpe fritt. Det går også an å ta frem ett bar og la dette ene barnet si  noe om bildet foran de andre.

Ta perspektivene

Se på de tre barnas ansiktsuttrykk etter tur. Hvordan ser vi at de er sinte? Snakk med barna om det å være sint på utsiden. Men hvordan kjenner vi det inni oss når vi er sinte? La barna prøve å sette ord på noe av dette. Snakk videre med barna om hva vi gjør når vi er sinte. Hva gjør barna på bildet? Se særlig på Gunnar Grønn, er han sint eller redd, hva mener barna?

Fortelling

En dag ble Gunhild Gul og Omar Oransje veldig sinte på hverandre. Det begynte med at Omar Oransje tok den boken

som Gunhild Gul satt og så i.

„Jeg vil ha boken,“ sa Omar Oransje og rev den ut av hendene til Gunhild Gul.

„Det var jeg som hadde boken,“ skrek Gunhild Gul og ble veldig sint.

„Jeg synes at Gunhild Gul skal få boken tilbake,“ sa Gunnar Grønn.

Men da ble Omar Oransje veldig sint.

„Hun skal ikke ha den,“ sa Omar Oransje mens han rev boken i stykker.

Gunhild Gul ble så sint at hun tok en vannmugge og helte vann utover gulvet.

„Du får ikke boken!“ skrek hun til Omar Oransje.

Gunnar Grønn visste ikke hva han skulle gjøre.

„Det er ikke lov til å helle vann,“ sa han til Gunhild Gul.

„Det er ikke lov til å rive bøker heller!“ skrek Gunhild Gul tilbake.

Samtale med løven

Den voksne, som holder løven, samtaler med barna om de tre på bildet. Kan barna forstå hvorfor Omar Oransje river boken i stykker og Gunhild Gul heller vann på gulvet?

Barna blir oppfordret til å snakke om hva de gjør når de er sinte. Etter hvert føres samtalen over på et annet plan: Hva har vi ikke lov til å gjøre når vi er sinte? Løven sendes rundt, og barna svarer på dette med sin egne ord og i forhold til barnehagens regler (ikke slå, bite, sparke, si stygge ting, ødelegge noe og så videre)