Aktiviteter 0-3 år

Arbeid med sosiale ferdigheter for de yngste barna i barnehagen handler om læring i ulike hverdagssituasjoner. Fokuset bør være på den voksnes kunnskap om hva som er typisk for lek og samhandling for denne aldersgruppen. Det vil være unaturlig å skille for mye mellom de ulike sosiale ferdighetene, da denne sosialiseringen og danningen skjer i alle naturlige og planlagte aktiviteter gjennom dagen. En type beskrivelse av dette, med forankring i anerkjente teorier kan være en god måte å gjøre det på.

Barn viser empati når de klarer å sette seg inn i andres situasjon. Empati er ikke det samme som å trøste. Empati er å forstå at andre kan reagere eller tenke annerledes enn seg selv, men likevel kunne leve seg inn i det, anerkjenne det og handle ut fra det.

Tegn vi kan se etter

  • Når barn forklarer på vegne av andre barn
  • Når et barn viser omtanke for andre
  • Når barn er inkluderende mot andre
  • Når barn viser at de vil gjøre det godt igjen når de har krenket andre
  • Når vi ser av barns ansiktsuttrykk og kroppsspråk at de speiler andres følelser

 

Hva voksne må gjøre

  • Selv vise empati for andre mennesker, både barn og voksne
  • Sette ord på følelser, snakke om følelser og hjelpe barn til å sette ord på følelser
  • Være inkluderende med både barn og voksne
  • Vise omtanke for andre
  • Ta medansvar for at alle i barnehagen er inkludert, både voksne og barn
  • Hjelper barn som trenger hjelp til å gjøre det godt igjen når de har krenket andre

Praksisfortellinger med refleksjonsoppgaver

 

INNHOLD

  1. Mørkredd
  2. Levering
  3. Turdag
  4. Overgang fra liten til stor avdeling
  5. Tilvenning i barnehagen

 

1. MØRKREDD (Empati og Inkludering)

Flere barn leker i et rom der de tar ned rullegardinene foran vinduene og slukker lyset. En gutt på 3 år står ved lysbryteren og skrur lyset på igjen. Dette gjør at de andre barna protesterer og vil ha lyset av.

Når de andre nærmer seg lysbryteren skubber han bort barna. Et av barna går ut til den voksne og sier at gutten dytter de andre.

Den voksne blir med inn på rommet for å høre hva som skjer. Barna sier så at de ønsker å skru av lyset, mens denne gutten skrur det på. Gutten står stille ved lysbryteren og sier ingenting.

Den voksne vet fra før at denne gutten er redd for mørket. Hun snur seg mot gutten og spør «stemmer det at du blir redd når de andre skrur av lyset?», gutten nikker bekreftende. Den voksne spør barnegruppen hva de tenker de kan gjøre. Barna imøtekommer det at gutten er redd ved å ha lyset på og fortsetter leken. Den voksne henvender seg så til gutten og sier at dersom de andre barna leker at de skal sove fordi det er natta, så kan han komme ut til den voksne hvis han blir redd når de skrur av lyset. Barna fortsetter leken.
Gutten kommer etter hvert ut til den voksne mens de andre fortsetter leken på rommet.

Refleksjonsoppgaver

  • Har du opplevd en lignende situasjon i din barnehage, og hvordan håndterte du det?
  • Hva var årsaken til at det løste seg, og at enkeltbarnet og barnegruppa ble ivaretatt?
  • Hva lærte barna her om empati og inkludering?

 

2. LEVERING (Empati)

Mor leverer et barn på to år. Barnet gråter når mor går. Den voksne forsøker og trygge barnet ved å snakke sammen med to-åringen. En annen toåring kommer så med kosekluten sin og vil gi denne til barnet som gråter.

Refleksjonsoppgaver

  • Hva har 2-åringen som kommer med kosekluten lært siden han/hun handler som han/hun gjør?
  • Hvordan kan den voksne forsterke denne positive handlingen til barnet?
  • Hvordan kan den voksne møte barnet som er utrygt på en anerkjennende måte?

 

3. TURDAG (Empati, Selvkontroll, Emosjonell kompetanse)

Det er turdag i barnehagen og vi skal ta buss. Det ene barnet begynner å gråte og sier at det ikke vil ta buss. «Buss er skummelt».

Den voksne snakker med barnet og bekrefter følelsen til barnet. «Jeg ser at du er redd og ikke vil ta bussen, men vi kan sitte sammen og jeg skal hjelpe deg». Vi snakker om bussen og hvor vi skal og at det blir gøy.

Barnet roer seg ned, men når bussen kommer blir barnet igjen lei seg. Den voksne løfter barnet opp på armen og igjen bekrefter barnets følelser, barnet roer seg. Barnet sitter på fanget inne i bussen og vi synger sanger, ser ut av vinduet og snakker om det barnet syns er gøy.

Etter turen og vi er tilbake i barnehagen igjen leker vi buss, snakker om buss og de positive opplevelsene vi har hatt. Det må noen flere bussturer og samme emosjonelle runder før barnet blir trygg på buss. Men skal vi på tur nå så vil barnet gjerne ta buss og syns det er gøy.

Refleksjonsoppgaver

  • Har du opplevd en lignende situasjon i din barnehage, og hvordan håndterte du det?
  • Hvordan kan den voksne møte barnet som er utrygt på en anerkjennende måte?
  • Hvordan håndterer dere barnas følelser i din barnehage?
  •  Hvordan kan barna regulere og håndtere sine følelser slik at de kan nå sine sosiale mål?
  • Hva lærte barna her om empati og inkludering?

 

4. OVERGANG FRA LITEN TIL STOR AVDELING (Empati og Emosjonell kompetanse)

Etter jul så starter vi opp med tilvenning for den eldste gruppen på småbarn som skal begynne på stor avdeling. Det ene barnet blir veldig lei seg og vil ikke være med opp på avdelingen. Barnet viser med hele seg at dette er skummelt og han har ikke lyst.

Den voksne vet at han har et kosedyr som gir trygghet for barnet. Den voksne anerkjenner følelsene til barnet og sier «jeg ser du er lei deg og ikke vil være med. Er det litt skummelt?» Barnet nikker bekreftende. «Vil du ha med deg bamsen din? Så skal vi gå sammen?» Barnet nikker og smiler litt.

Den voksne henter bamsen og gir det til barnet. «Skal vi gå sammen opp på avdelingen?» Barnet tar den voksne i hånden og blir med.

På den store avdelingen holder den voksne seg i nærheten og hjelper barnet inn i lek. Barnet blir tryggere og viser etter hvert glede. Når vi går ned sier den voksne «Var det gøy på Toppen? Jeg så at du lekte og lo». Barnet smiler og forteller litt om det som var gøy. Den voksne formidler til de andre ansatte hva de kan gjøre for at barnet skal kjenne trygghet med å gå opp.

Refleksjonsoppgaver

  • Hvor viktig det er for barnas trygghet at foreldrene føler seg trygge?
  • Hvor møter vi foreldrene i deres første møte med barnehagen?
  • Hvordan opplever de oss og hva snakker vi med dem om?
  • Hvordan anerkjenner personalet foreldrenes følelser?
  • På hvilken måte kan vi også stille noen krav til foreldrene?

 

5. TILVENNING I BARNEHAGEN (Empati, Inkludering og Emosjonell kompetanse)

Per skal i dag være sammen med primærkontakten for første gang uten at foreldrene er tilstede. Foreldrene sier tydelig farvel og Per gråter mens primærkontakten har han på fanget. Hun anerkjenner Per ved å trøste og ord-sette barnets følelser, og bekrefter for Per at det er lov å være lei seg her. Hun blir en trygg havn for Per.

Etter hvert får Per øye på en spennende leke – et stabletårn, og de går bort til leken og setter seg på gulvet sammen. Snart kommer Kari til Per og gir han en ball. Han kaster ballen og barna beveger seg sammen mot ballen. Per tar tak i ballen og går tilbake til primærkontakten. Han kaster ballen igjen bortover og følger etter den sammen med Kari. Når han snur seg ser han på primærkontakten og smiler. Hun ordsetter den gode følelsen for Per, og hun har blitt en trygg base (ladestasjon), der han kan søke trygghet i sin utforsking av verden rundt ham. Per har kommet naturlig inn i en positiv situasjon fylt med gode følelser og søketrang. Fra en trist følelsestilstand til en positiv gledestilstand for en god psykisk helse. (Trygghetssirkelen)

Refleksjonsoppgaver

  • Hvor viktig er det for barnas trygghet at foreldrene føler seg trygge?
  • Hvordan møter vi foreldrene i deres første møte med barnehagen?
  • Hvordan opplever de oss, og hva snakker vi med dem om?
  • Hvordan kan vi ved hjelp av Trygghetssirkelen få den beste tilvenningen for barnet?

Andre refleksjonsoppgaver

  • Hvordan viser du empati for kollegaer?
  • Hvordan tror du det påvirker barna?
  • I barnehagen har vi kanskje erfaring med at når barn har sagt unnskyld, så er alt greit. Reflekter rundt dette

 

Refleksjonsspørsmål du vil finne igjen under alle de sosiale ferdighetene:

  • Beskriv (gjerne med eksempler) hvordan empati kan henge sammen med en eller flere av de andre sosiale ferdighetene (emosjonell kompetanse, ansvarlighet, inkludering, kommunikasjon, positiv selvhevdelse, samarbeid, selvkontroll).
  • Beskriv situasjoner der du ser at barn mestrer empati
  • Beskriv hvordan du som voksen og avdelingen som et team kan støtte utviklingen av denne ferdigheten på en god måte.
  • Kom med eksempler på situasjoner der du kan bruke 7-prinsipper-for-utviklingsstøttende-kommunikasjon til å støtte barns utvikling av empati
  • Hvordan kan SIP-modellen, speilingsteori, voksenstiler og andre teoretiske perspektiver relateres til empati?

 

Hverdagssituasjoner

  • Situasjoner som f.eks. håndvask, bleieskift, garderobe. Hvordan gjør vi det? Hva tenker vi er målet og hvordan legger vi til rette for å nå målet? Hvordan kan slike situasjoner bidra til samarbeid, inkludering, positiv selvhevdelse, selvkontroll? Reflektere sammen og være bevisste som rollemodeller, støtte og veilede.

 

  • Hjelpe barna med å gi de handlingsalternativer ulike situasjoner. Små barn bruker kroppsspråk som eks å slå, bite, kaste, gråte for å formidle følelser, ønsker og behov. Som støtte til å forstå egne følelser og behov, til å oppleve seg forstått: Voksne setter ord på følelsen og bekrefter intensjonen (vil du også ha bil) og gir handlingsalternativer. Viktig å være i barnets høyde og være obs på blant annet stemmeleie, mimikk. Husk at vi som voksne også er rollemodeller for de andre barna som er i situasjonen.

 

  • Hvordan rydder vi på småbarnsavdelingen? Hvordan skape rydding til en aktivitet som gi mulighet for barns medvirkning og bidrar til fellesskap for barn og voksne? F.eks. med bilder på lekekasser, ved å sette kassene lett tilgjengelig på gulvet og veilede barna i hva som skal hvor. Bekrefte mestring for enkeltbarn og barnegruppen. Reflektere/være bevisst på hvordan vi møter barnet når det legger en leke i feil kasse. (Knytte til fagområder i Rammeplanen). Disse situasjonene kan bidra til mye godt samarbeid gjennom oss voksne som rollemodeller og meddeltakere, motivatorer og gjennom å dele glede ved mestring. Her er det også mulighet for erfaring med ansvarlighet gjennom at barna erfarer hvordan ta vare på leker og rydde og hvorfor (mestrer å finne lekene i den samme kassen som det ble ryddet bort i.

 

  • Oppmuntre barna til å hjelpe hverandre i blant annet garderobesituasjon. Er det noen som trenger hjelp til å dra ned en glidelås, ta av skoene e.l.? Hvordan skal man kommunisere at man trenger hjelp? Hvordan spør man om noen vil ha hjelp? Flytsonen – balanse mellom utfordringer og støtte: Barna oppmuntres til å klare selv, men samtidig skal hver enkelt bli sett og støttet der det trenger hjelp. Forutsetning for å få dette til er få barn/mindre grupper i garderoben samtidig, voksne som er oppmerksomme og tilstedeværende og tar det enkelte barns perspektiv.

Forslag til aktiviteter i barnehagen

INNHOLD:

  1. Eventyret om «Løven og musa»
  2. Vi øver på å dele
  3. «Jeg-meg-du-deg-vi»
  4. Bordaktiviteter (tegne/perle/pusle/modelleire)
  5. Samlingsstund
  6. Eventyr
  7. Her bor Daniel Tiger (episode om empati)

 

1. EVENTYRET OM «LØVEN OG MUSA»

(Empati, kommunikasjon, positiv selvhevdelse)

 

2. VI ØVER PÅ Å DELE

(Empati, kommunikasjon, positiv selvhevdelse, inkludering, selvkontroll, ansvarlighet, samarbeid)

  • Samhandling: Barna sitter i en ring på gulvet, Ramona von Rotter er med
  • Den voksne forklarer hva det betyr å dele
  • En skål rosiner (evt annet lite og godt) settes frem på gulvet
  • Den voksne tar en »godbit» fra skålen og gir til barnet ved siden av seg
  • Når barnet har spist opp, er det dennes tur til å ta fra skålen og gi til neste
  • Sangen «Det er din tur nå», kan spilles etter at runden med deling er ferdig
  • Ta gjerne en ny runde med deling, om barna fremdeles synes det er gøy

 

3. «JEG-MEG-DU-DEG-VI»

(Empati, inkludering, kommunikasjon, selvkontroll, positiv selvhevdelse)

Ha 1, 2, 3 eller 4 barn avhengig av forutsetningene, foran speilet med ansikt vendt mot speilet. Få øyekontakt med ungene via speilet, slik at fokuset er der. Vær oppmerksom på den voksne som rollemodell i fht mimikk, stemmeleie og kroppsspråk. Bruk for eksempel ”Jeg – du – vi”-bøkene av Linda Palm, eller ha samtale hvor man fokuserer på ”her er jeg, her er hånden min, hvor er hånden din, ser du den? Vi har hender, de er forskjellige. Den kan jeg vinke med, den kan jeg føle med, der kjenner jeg deg, når jeg tar på deg. Forslag til videreføring av aktiviteten: Legge seg ned på gulvet og tegne omriss av kroppen, tegne hånda, ta bilde av hånda og klippe ut/lage collage osv.

 

4. BORDAKTIVITETER (TEGNE/PERLE/PUSLE/MODELLEIRE)

(Empati, emosjonell kompetanse, ansvarlighet, inkludering, kommunikasjon, positiv selvhevdelse, samarbeid, selvkontroll)

Refleksjonsoppgaver:

· Hvordan kan du bruke disse aktivitetene til å få erfaring med empati?

· Hvordan kan man organisere og legge til rette for bordaktiviteter med fokus på empati?

 

5. SAMLINGSSTUND

(Empati, inkludering, positiv selvhevdelse, selvkontroll, emosjonell kompetanse, kommunikasjon)

Fast samling på formiddagen. Bruk bilder av barna. Vi synger en liten sang med hvert av barnas navn og fester bildet av barnet i en buss. Målet er å bli bevisst og gi plass til hverandre, vente på tur. Hvem er i barnehagen, hvem er ikke? Er det noen som er syke? Er noen på ferie? Savner barna de(n) som ikke er i barnehagen? Kjenne følelsen av å være syk. Selvhevdelse å si «Her er jeg». Voksne må modellere god praksis. Aktiviteten kan ikke stå alene uten en bevisst og tilstedeværende voksen.

Refleksjonsspørsmål:

Når du har gjennomført denne aktiviteten:

  • Hvilke sosiale ferdigheter har denne aktiviteten belyst/hatt fokus på?
  • Hva opplevde du i forhold til barnas engasjement og å følge barnas initiativ?
  • Hvilke sosiale ferdigheter har du sett tegn til hos barna?
  • Er det noen endringer du ønsker å gjøre til neste gang?
  • Er det andre tanker du gjør deg etter samlingen?

 

6. EVENTYR

(Empati, emosjonell kompetanse, ansvarlighet, inkludering, kommunikasjon, positiv selvhevdelse, samarbeid, selvkontroll)

Eksempel: «Skinnvotten», «Skilpaddebabyen», «Geitekillingen som kunne telle til ti», «Den lille røde høna».

Refleksjonsspørsmål:

· Hva har dette eventyret med empati å gjøre?

· Hva velger du som voksen å ha fokus på for å gi barna erfaringer med denne/de sosiale ferdigheten(e)?

 

7. HER BOR DANIEL TIGER 

Denne episoden av Daniel tiger handler om empati: 
https://nrksuper.no/serie/her-bor-daniel-tiger/MSUI18005815/sesong-2/episode-26

Episoden ligger tilgjengelig til 2022.