Aktiviteter 0-3 år

Hva voksne må gjøre

• Legge til rette for og skape et inkluderende miljø for trivsel, vennskap og lek (fysisk, innhold, type lek og aktiviteter, rom for forskjellighet og mangfold)
• Være bevisst på at hvert enkelt barn trives, deltar i lek og samspill, utvikler vennskap og opplever felleskap
• Være gode rollemodeller i samspill med andre (barn og voksne) ved å lytte, forstå, bekrefte og vise respekt
• Støtte barna i å ta andres perspektiv og veilede barna til/undre seg sammen for å se en sak fra flere synsvinkler

Praksisfortellinger med refleksjonsoppgaver

 

INNHOLD

1. Mørkredd
2. Konflikthåndtering
3. Tilvenning i barnehagen
4. Vennskap

 

1. MØRKREDD (Inkludering og Empati)

Flere barn leker i et rom der de tar ned rullegardinene foran vinduene og slukker lyset. En gutt på 3 år står ved lysbryteren og skrur lyset på igjen. Dette gjør at de andre barna protesterer og vil ha lyset av.

Når de andre nærmer seg lysbryteren skubber han bort barna. Et av barna går ut til den voksne og sier at gutten dytter de andre.

Den voksne blir med inn på rommet for å høre hva som skjer. Barna sier så at de ønsker å skru av lyset, mens denne gutten skrur det på. Gutten står stille ved lysbryteren og sier ingenting.

Den voksne vet fra før at denne gutten er redd for mørket. Hun snur seg mot gutten og spør «stemmer det at du blir redd når de andre skrur av lyset?», gutten nikker bekreftende. Den voksne spør barnegruppen hva de tenker de kan gjøre. Barna imøtekommer det at gutten er redd ved å ha lyset på og fortsetter leken. Den voksne henvender seg så til gutten og sier at dersom de andre barna leker at de skal sove fordi det er natta, så kan han komme ut til den voksne hvis han blir redd når de skrur av lyset. Barna fortsetter leken.
Gutten kommer etter hvert ut til den voksne mens de andre fortsetter leken på rommet.

Refleksjonsoppgaver

• Har du opplevd en lignende situasjon i din barnehage, og hvordan håndterte du det?
• Hva var årsaken til at det løste seg, og at enkeltbarnet og barnegruppa ble ivaretatt?
• Hva lærte barna her om empati og inkludering?

 

2. KONFLIKTHÅNDTERING (Inkludering, Samarbeid, Kommunikasjon)

Lise og Kari er to år og går på samme avdeling. De leker mye sammen, men det oppstår ofte konflikter mellom dem dersom det ikke er en voksen tett på leken. Ofte vil Kari hjelpe/leke med/dele med Lise, men Lise blir fort sint, frustrert i dette møtet – og kan fort ty til «Nei!” eller slag mot Kari. Dette er noe de voksne på avdelingen er bevisst, og jobber mye og tett på jentene slik at de skal få positive møter i hverdagen.

I dag er de sammen med tre andre to-åringer på hopperommet, og de hopper fra en benk og ned på en madrass.  Lise står oppå benken, og gjør seg klar til å hoppe. Kari går bort til henne og tar hånden hennes, og holder henne mens hun hopper ned på madrassen. De ser på hverandre og flirer. Kari snur seg mot den voksne og sier med glede i stemmen:” Vi krangler ikke!”

Refleksjonsoppgaver

• Hvorfor er det viktig med de voksnes tilstedeværelse?
• Kan voksnes plassering være viktig i samspill med barna?

 

3. TILVENNING I BARNEHAGEN (Inkludering, Emosjonell kompetanse, Empati)

Per skal i dag være sammen med primærkontakten for første gang uten at foreldrene er tilstede. Foreldrene sier tydelig farvel og Per gråter mens primærkontakten har han på fanget. Hun anerkjenner Per ved å trøste og ord-sette barnets følelser, og bekrefter for Per at det er lov å være lei seg her. Hun blir en trygg havn for Per.

Etter hvert får Per øye på en spennende leke – et stabletårn, og de går bort til leken og setter seg på gulvet sammen. Snart kommer Kari til Per og gir han en ball. Han kaster ballen og barna beveger seg sammen mot ballen. Per tar tak i ballen og går tilbake til primærkontakten. Han kaster ballen igjen bortover og følger etter den sammen med Kari. Når han snur seg ser han på primærkontakten og smiler. Hun ordsetter den gode følelsen for Per, og hun har blitt en trygg base (ladestasjon), der han kan søke trygghet i sin utforsking av verden rundt ham. Per har kommet naturlig inn i en positiv situasjon fylt med gode følelser og søketrang. Fra en trist følelsestilstand til en positiv gledestilstand for en god psykisk helse. (Trygghetssirkelen)

Refleksjonsoppgaver

• Hvor viktig er det for barnas trygghet at foreldrene føler seg trygge?
• Hvordan møter vi foreldrene i deres første møte med barnehagen?
• Hvordan opplever de oss, og hva snakker vi med dem om?
• Hvordan kan vi ved hjelp av Trygghetssirkelen få den beste tilvenningen for barnet?

 

4. VENNSKAP (Inkludering og kommunikasjon)

Tre jenter på 3 år holder hverandre i hendene og de går bort til en voksen og sier: «Vi er bestevenner!» Den voksne sier anerkjennende: «Så fint at dere er bestevenner.» Videre sier jentene: «Men vi er ikke bestevenn med Mia!» Da sier den voksne: «Hva tror dere Mia synes om det?» Mia hører at de snakker om henne og går til jentene og sier: «Jeg vil også være bestevenn.» Den voksne hjelper barna med å inkludere Mia inn i bestevenn – gjengen. Mia får være med jentene og de holder hverandre i hendene. Snart kommer alle fire jentene tilbake til den voksne og sier: «Nå er alle bestevenner.» Den voksne sier: «Så bra. Da er jo ingen av dere alene og jeg ser at dere er glade.»

Det blir en samtale om å inkludere, fremfor å utestenge – skape gode holdninger hos barna.

Refleksjonsoppgaver

• På hvilken måte kan vi ha vennskap som tema i barnegruppen?
• Har alle barna lekekoder inne? Har vi felles forståelse av hva dette betyr for barna?
• Hvordan kan vi hjelpe barna inn i leken med andre barn?
• Hvorfor er det viktig med de voksnes tilstedeværelse?
• Er den voksnes plassering viktig i forhold til barns lek?

Andre refleksjonsoppgaver

• Hvordan er du/vi i møte med barns lek?
• Hvordan er avdelingen tilrettelagt for lek?
• Hvordan veileder du/vi i lek?
• Hvordan bidrar du/vi til å inkludere alle barn?
• Hvordan kan du/vi skape et inkluderende miljø i barnehagen?

 

Refleksjonsspørsmål du vil finne igjen under alle de sosiale ferdighetene:

• Beskriv (gjerne med eksempler) hvordan inkludering kan henge sammen med en eller flere av de andre sosiale ferdighetene (emosjonell kompetanse, empati, ansvarlighet, kommunikasjon, positiv selvhevdelse, samarbeid, selvkontroll).
• Beskriv situasjoner der du ser at barn mestrer inkludering
• Beskriv hvordan du som voksen og avdelingen som et team kan støtte utviklingen av denne ferdigheten på en god måte.
• Kom med eksempler på situasjoner der du kan bruke 7-prinsipper-for-utviklingsstøttende-kommunikasjon til å støtte barns utvikling av inkludering.
• Hvordan kan SIP-modellen, speilingsteori, voksenstiler og andre teoretiske perspektiver relateres til inkludering?

Hverdagssituasjoner

• Situasjoner som f.eks. håndvask, bleieskift, garderobe. Hvordan gjør vi det? Hva tenker vi er målet og hvordan legger vi til rette for å nå målet? Hvordan kan slike situasjoner bidra til samarbeid, inkludering, positiv selvhevdelse, selvkontroll? Reflektere sammen og være bevisste som rollemodeller, støtte og veilede.

 

• Hjelpe barna med å gi de handlingsalternativer ulike situasjoner. Små barn bruker kroppsspråk som eks å slå, bite, kaste, gråte for å formidle følelser, ønsker og behov. Som støtte til å forstå egne følelser og behov, til å oppleve seg forstått: Voksne setter ord på følelsen og bekrefter intensjonen (vil du også ha bil) og gir handlingsalternativer. Viktig å være i barnets høyde og være obs på blant annet stemmeleie, mimikk. Husk at vi som voksne også er rollemodeller for de andre barna som er i situasjonen.

 

• Hvordan rydder vi på småbarnsavdelingen? Hvordan skape rydding til en aktivitet som gi mulighet for barns medvirkning og bidrar til fellesskap for barn og voksne? F.eks. med bilder på lekekasser, ved å sette kassene lett tilgjengelig på gulvet og veilede barna i hva som skal hvor. Bekrefte mestring for enkeltbarn og barnegruppen. Reflektere/være bevisst på hvordan vi møter barnet når det legger en leke i feil kasse. (Knytte til fagområder i Rammeplanen). Disse situasjonene kan bidra til mye godt samarbeid gjennom oss voksne som rollemodeller og meddeltakere, motivatorer og gjennom å dele glede ved mestring. Her er det også mulighet for erfaring med ansvarlighet gjennom at barna erfarer hvordan ta vare på leker og rydde og hvorfor (mestrer å finne lekene i den samme kassen som det ble ryddet bort i.

 

• Oppmuntre barna til å hjelpe hverandre i blant annet garderobesituasjon. Er det noen som trenger hjelp til å dra ned en glidelås, ta av skoene e.l.? Hvordan skal man kommunisere at man trenger hjelp? Hvordan spør man om noen vil ha hjelp? Flytsonen – balanse mellom utfordringer og støtte: Barna oppmuntres til å klare selv, men samtidig skal hver enkelt bli sett og støttet der det trenger hjelp. Forutsetning for å få dette til er få barn/mindre grupper i garderoben samtidig, voksne som er oppmerksomme og tilstedeværende og tar det enkelte barns perspektiv.

Forslag til aktiviteter med barnegruppen

 

INNHOLD:

1. Den omvendte stolleken
2. Lage bøker/hus med bilder av barna og deres familier
3. Hinderløype og lek med ball både inne og ute
4. Trille trille ballen
5. «Jeg-meg-du-deg-vi»
6. Løpelek/tumlelek/hinderløype/tunnel
7. Konstruksjonslek
8. Sang/musikk/bevegelse/eventyr
9. Bordaktiviteter (tegne/perle/pusle/modelleire)
10. Samlingsstund
11. Eventyr
12. «Alt jeg/vi kan»
13. Kims lek/«Borte-titt-tei-lek»
14. Samarbeidsaktiviteter/ -oppgaver
15. Bøker
16. Vi øver på å dele

 

1. DEN OMVENDTE STOLLEKEN

(Inkludering, samarbeid, kommunikasjon)

Du trenger musikk og en stol til hvert barn. For hver gang musikken settes i gang etter å ha stoppet, fjernes en stol. Alle barna er med hele veien. Når musikken stopper setter barna seg der det er en ledig stol eller et fang. Til slutt er den kun en stol og alle barna sitter på fanget til hverandre.

Leken er inkluderende, skaper mange morsomme situasjoner og mye latter.

 

2. LAGE BØKER/HUS MED BILDER AV BARNA OG DERES FAMILIER

(Inkludering, positiv selvhevdelse, kommunikasjon)

Man kan lage bøkene/huset i forkant, sammen med barna og i samarbeid med foreldrene.

Bidrar til kunnskap barn og voksne imellom, relasjonsbygging og inkludering.

Skaper trygghet for barna når de har med seg familien i barnehagen. Skaper samspill og kommunikasjon ved å se og samtale om bøkene/husene. En får erfaring med at familier kan være forskjellige.

Et godt verktøy for vikarer/nyansatte for å bygge relasjoner til enkeltbarn.

 

3. HINDERLØYPE OG LEK MED BALL BÅDE INNE OG UTE

(Inkludering, samarbeid, selvkontroll, positiv selvhevdelse, kommunikasjon, ansvarlighet)

Aktiviteter der turtaking, kommunikasjon, inkludering, mestring, positiv selvhevdelse, selvkontroll, ansvarlighet og samarbeid står i fokus.

Voksne er tilstede med barna og har fokus på utviklingsstøttende kommunikasjon. Voksne bekrefter barnas følelser og mestring (her og nå). Støtter barnas kommunikasjon og samspill med hverandre, deler følelser og forventning med hverandre, og støtter hverandre når ting kan være utfordrende. Deler glede gjennom medvirkning og mestring. Eks. «Det er litt høyt å hoppe fra kanten. Ble du redd nå? Jeg kan hjelpe deg? Du klarte å klatre helt opp.»

 

4. TRILLE TRILLE BALLEN

(Inkludering, samarbeid, kommunikasjon, positiv selvhevdelse og selvkontroll)

Vi sitter i ring. Et av barna eller den voksne begynner med å holde ballen. Vi synger sangen «Trille trille ballen» og så triller vi ballen til det barnet som blir sunget om.
I denne aktiviteten må barna lære å vente på tur, ta imot og gi fra seg ballen. Barnet som har ballen må også øve seg på å lytte, siden de skal sende ballen til det navnet som blir sunget.

Trille trille ballen (tekst)

Trille trille ballen,
bort til en/ei jeg liker godt,
Trille, trille ballen
bort til Ada (navn)

Trille trille ballen,
bort til en/ei jeg liker godt,
Trille, trille ballen
bort til Albert (navn)

osv, osv…

 

5. «JEG-MEG-DU-DEG-VI»

(Inkludering, kommunikasjon, selvkontroll, positiv selvhevdelse)

Ha 1, 2, 3 eller 4 barn avhengig av forutsetningene, foran speilet med ansikt vendt mot speilet. Få øyekontakt med ungene via speilet, slik at fokuset er der. Vær oppmerksom på den voksne som rollemodell i fht mimikk, stemmeleie og kroppsspråk. Bruk for eksempel ”Jeg – du – vi”-bøkene av Linda Palm, eller ha samtale hvor man fokuserer på ”her er jeg, her er hånden min, hvor er hånden din, ser du den? Vi har hender, de er forskjellige. Den kan jeg vinke med, den kan jeg føle med, der kjenner jeg deg, når jeg tar på deg. Forslag til videreføring av aktiviteten: Legge seg ned på gulvet og tegne omriss av kroppen, tegne hånda, ta bilde av hånda og klippe ut/lage collage osv.

 

6. LØPELEK/TUMLELEK/HINDERLØYPE/TUNNEL

(Inkludering, kommunikasjon, positiv selvhevdelse, selvkontroll)

Den mest naturlige leken for denne aldersgruppen er å være i bevegelse og bruke kroppen, og kunne løpe etter hverandre. Er du som voksen med på initiativet? Følger du etter? Bidrar du til videre utvidelse av leken? Når barna byr opp til dans, danser du?

 

7. KONSTRUKSJONSLEK

(Inkludering, kommunikasjon, samarbeid, positiv selvhevdelse, selvkontroll)

Bygge for eksempel togbane, tårn, duplo osv. Den voksne og barna bygger sammen. For eksempel med togbane: De må samarbeide, bytte på tur med å kjøre, dele. Gjennom rollespill får barna erfaring med å være i samspill.

 

8. SANG/MUSIKK/BEVEGELSE/EVENTYR

(Inkludering, kommunikasjon, samarbeid, selvkontroll, positiv selvhevdelse)

Kan brukes i samling, frilek osv.

· Barna får instrumenter og kan spille til sang og musikk. Vi øver på høyt og lavt, fort og sakte, lytteøvelser (hva spiller vi på nå), vente på tur «nå skal… spille for oss» Barna spiller for hverandre og deler instrumenter med hverandre slik at alle som vil får delta.

· Sangpose med figurer/fingerdukker/bilder som hører til en bestemt sang, f.eks ku, sau, tog, buss osv. Barna trekker opp av posen og vi synger sangen sammen. Kan benevne navnet til den som har trukket, og sette ord på det vi ser.

· La barna bli kjent med et eventyr gjennom sang og konkreter som videreføres ut i rollespill og lek. For eksempel Bukkene Bruse: Vi har brukt dette eventyret mye i samlinger med konkreter både med sang og tekst. I frilek har vi moduler som blir til en bru og ungene leker at de er bukker som går over. Trollet bor under brua. Vi bytter på rollene. Vi synger sangen, og barna vil gjerne gjøre dette om og om igjen. Vi setter på Edvard Griegs «Dovregubbens hall». Alle barna leker at de er troll, og danser og hermer etter hverandre.

· Felles dans og sang, f.eks Minirøris eller annen musikk som barna blir kjent med.

Refleksjonsoppgave:

· Hva har disse aktivitetene med inkludering, kommunikasjon, samarbeid, selvkontroll og positiv selvhevdelse å gjøre?

 

9. BORDAKTIVITETER (TEGNE/PERLE/PUSLE/MODELLEIRE)

(Inkludering, emosjonell kompetanse, empati, ansvarlighet, kommunikasjon, positiv selvhevdelse, samarbeid, selvkontroll)

Refleksjonsoppgaver:

· Hvordan kan du bruke disse aktivitetene til å få erfaring med inkludering?

· Hvordan kan man organisere og legge til rette for bordaktiviteter med fokus på inkludering?

 

10. SAMLINGSSTUND

(Inkludering, positiv selvhevdelse, selvkontroll, emosjonell kompetanse, empati, kommunikasjon)

Fast samling på formiddagen. Bruk bilder av barna. Vi synger en liten sang med hvert av barnas navn og fester bildet av barnet i en buss. Målet er å bli bevisst og gi plass til hverandre, vente på tur. Hvem er i barnehagen, hvem er ikke? Er det noen som er syke? Er noen på ferie? Savner barna de(n) som ikke er i barnehagen? Kjenne følelsen av å være syk. Selvhevdelse å si «Her er jeg». Voksne må modellere god praksis. Aktiviteten kan ikke stå alene uten en bevisst og tilstedeværende voksen.

Refleksjonsspørsmål:

Når du har gjennomført denne aktiviteten:

• Hvilke sosiale ferdigheter har denne aktiviteten belyst/hatt fokus på?
• Hva opplevde du i forhold til barnas engasjement og å følge barnas initiativ?
• Hvilke sosiale ferdigheter har du sett tegn til hos barna?
• Er det noen endringer du ønsker å gjøre til neste gang?
• Er det andre tanker du gjør deg etter samlingen?

 

11. EVENTYR

(Inkludering, emosjonell kompetanse, empati, ansvarlighet, kommunikasjon, positiv selvhevdelse, samarbeid, selvkontroll)

Eksempel: «Skinnvotten», «Skilpaddebabyen», «Geitekillingen som kunne telle til ti», «Den lille røde høna».

Refleksjonsspørsmål:

· Hva har dette eventyret med inkludering å gjøre?

· Hva velger du som voksen å ha fokus på for å gi barna erfaringer med denne/de sosiale ferdigheten(e)?

 

12. «ALT JEG/VI KAN»

(Inkludering, kommunikasjon, positiv selvhevdelse, selvkontroll)

Henge opp bilder fra aktiviteter (både prosess og resultat) som viser hva barnet/barna kan og gjør. Bilder av barna i ulike hverdagssituasjoner. Husk å henge bildene i barnas høyde. Positiv selvhevdelse og kommunikasjon: Når en forteller og viser hva en kan. Inkludering: Samtale om aktiviteten og dele opplevelsene fra bilder/foto. Selvkontroll: Lytte til hverandre og gi plass til (hver)andre.

 

13. KIMS LEK/«BORTE-TITT-TEI-LEK»

(Inkludering, ansvarlighet, kommunikasjon, positiv selvhevdelse, selvkontroll, samarbeid)

Kims lek med få og gjenkjennelige gjenstander.

Eksempel på «Borte-titt-tei-lek»: Sang: «Hvem er borte?» Et barn ligger under teppet. De andre barna skal gjette hvem som er borte. Ansvarlighet: Etter hvert forstår barna reglene i leken slik at de både tar initiativ og følger andres initiativ. Selvkontroll: Klare å vente. Voksne som rollemodeller i fht å inkludere alle, skape forventninger i fellesskapet.

 

14. SAMARBEIDSAKTIVITETER/-OPPGAVER

(Inkludering, samarbeid)

Eksempler: Trille ball, symbollek/rollelek, hinderløype, lotto, digitalt mikroskop/ipad, enkel form for gjemsel. Voksne støtter barnet/barna i turtaking, anerkjenner barnets/barnas uttrykk, bekrefter det gode fellesskapet.

 

15. BØKER

(Inkludering, kommunikasjon, positiv selvhevdelse, selvkontroll, ansvarlighet)

• Lese- og lyttestunder. Lese/lytte til bøker med bl.a. sosiale- og emosjonelle temaer som barna kan identifisere seg med. Eksempler: Zaza’s lillebror, Emma får en lillebror, Skalk er sint.
• Bruke tilgjengelige bøker (bokhylle/-kasse i barnas høyde). Det er godt å sitte på et fang, bla sammen med barnet, peke og snakke om det vi ser. Ofte kommer flere barn til, og vi har et godt fellesskap.
• Bøkene kan inspirere til videre lek. Voksne følger barnas initiativ. · Se bl.a. boktips i språkplan (http://sprakplan.no/boktips/)

 

16. VI ØVER PÅ Å DELE

(Inkludering, empati, kommunikasjon, positiv selvhevdelse, selvkontroll, ansvarlighet, samarbeid)

• Samhandling: Barna sitter i en ring på gulvet, Ramona von Rotter er med
• Den voksne forklarer hva det betyr å dele
• En skål rosiner (evt annet lite og godt) settes frem på gulvet
• Den voksne tar en »godbit» fra skålen og gir til barnet ved siden av seg
• Når barnet har spist opp, er det dennes tur til å ta fra skålen og gi til neste
• Sangen «Det er din tur nå», kan spilles etter at runden med deling er ferdig
• Ta gjerne en ny runde med deling, om barna fremdeles synes det er gøy