Aktiviteter 0-3 år

Arbeid med sosiale ferdigheter for de yngste barna i barnehagen handler om læring i ulike hverdagssituasjoner. Fokuset bør være på den voksnes kunnskap om hva som er typisk for lek og samhandling for denne aldersgruppen. Det vil være unaturlig å skille for mye mellom de ulike sosiale ferdighetene, da denne sosialiseringen og danningen skjer i alle naturlige og planlagte aktiviteter gjennom dagen. En type beskrivelse av dette, med forankring i anerkjente teorier kan være en god måte å gjøre det på.

Positiv selvhevdelse er vesentlig for at barn skal våge å anvende den sosiale kompetansen de har i aktuelle situasjoner. De må ha en generell optimisme i forhold til at det de gjør vil bli akseptert og blir tatt godt imot. Dette fordrer trygge relasjoner, utviklende lekemiljøer og støttende voksne som legger til rette for medvirkning, mestring og vennskap. Det er viktig at barn er trygge på seg selv og opplever seg selv som verdifulle slik at de har styrke til å hevde egne meninger og tar kontakt med andre på en god måte, engasjerer seg i lek og samtaler som er i gang og våger å stå imot gruppepress.

Tegn vi kan se etter

  • Barn som tar initiativ
  • Barn som tåler motstand og motgang
  • Barn som vil prøve ut nye ting
  • Barnet setter ord på egne meninger
  • Barn som sier fra når de føler seg urettferdig behandlet

Hva voksne må gjøre

  • Være gode rollemodeller og hevde seg selv på en positiv måte i samspillet med barna
  • Kommunisere på en utviklingsstøttende måte
  • Støtte, oppmuntre og hjelpe barn til å takle medgang, motstand og motgang
  • Lese barnets uttrykksmåte, være bevisst på hvordan støtte for å skape trygghet og bygge opp barnets selvfølelse

Praksisfortellinger med refleksjonsoppgaver

INNHOLD

  1. Maja 2 år
  2. Lunsj i Eventyrskogen

 

1. MAJA 2 ÅR

Maja på snart to år går på en småbarnsavdeling i Eventyrskogen barnehage. Personalgruppen på avdelingen tenker på Maja som en stille og sjenert jente. Hun bruker lite verbalt språk og når hun blir spurt om noe gir hun sjelden noe svar. Hun virker interessert i andre, men i samhandling med andre fremstår hun gjerne som en observatør og hun tar sjeldent initiativ selv. I en foreldresamtale kommer det frem at foreldrene ikke kjenner igjen Maja i beskrivelsen barnehagen gir av henne. Foreldrene beskriver henne som en stort sett positiv og sprudlende jente som er språklig aktiv, som stadig tar kontakt og initiativ og som har både bestemte meninger og svar å komme med.

Refleksjonsoppgaver

  • Hva kan grunnen(e) være til at Maja ikke hevder seg selv på samme måte i barnehagen som hjemme?
  • Ser du noen andre sosiale ferdigheter som Maja bør få hjelp til å styrke/utvikle gjennom barnehagedagen?
  • Beskriv/gi eksempler på hvordan du og dere på avdelingen kan hjelpe Maja i den sosiale og emosjonelle utviklingen

 

2. LUNSJ I EVENTYRSKOGEN

Det er lunsj i Eventyrskogen barnehage. En voksen og fire-fem barn er samlet ved hvert bord. De voksne har fordelt barna slik at det er noen aktive og noen mer stille barn på hvert bord. Måltidet går mot slutten. Det har vært en hyggelig spisestund og mye god samhandling rundt bordene. Ved ett av bordene har to av barna vært spesielt aktive. Sultan 2,5 år som er tospråklig og som sitter ved enden av bordet har vært ganske stille gjennom måltidet. Det er noe han ofte er. Nå sitter den voksne og ser på Eline som har mye å fortelle. I øyekroken observerer hun Sultan som sitter og dunker koppen i bordet og snur den på hodet.

Refleksjonsoppgaver

  • Hvordan vil en autoritær voksen tolke, reagere og håndtere denne situasjonen?
  • Hvordan vil en ettergivende voksen tolke, reagere og håndtere denne situasjonen?
  • Hvordan vil en autoritativ voksen tolke, reagere og håndtere denne situasjonen?
  • Hvordan vil en forsømmende voksen tolke, reagere og håndtere denne situasjonen?
  • Hvilke muligheter og utfordringer har barn med lite verbalspråk til å hevde seg selv på en positiv måte?
    • Hvordan kan vi som voksne ta imot og støtte opp om de initiativene de tar?
    • Ser du noen andre sosiale ferdigheter som Sultan bør få hjelp til å styrke/utvikle i barnehagen?

Andre refleksjonsoppgaver

  • Hvordan motiverer jeg/vi de stille og lite selvhevdende barna i en travel hverdag?
  • Når barn ønsker å være alene, hvor mye tåler jeg/vi av det, uten at vi blir bekymret og griper inn?
  • Hva gjør vi for at barn både skal kunne hevde seg selv og la andre slippe til? Beskriv situasjoner/gi eksempler

 

Refleksjonsspørsmål du vil finne igjen under alle de sosiale ferdighetene:

  • Beskriv (gjerne med eksempler) hvordan positiv selvhevdelse kan henge sammen med en eller flere av de andre sosiale ferdighetene (emosjonell kompetanse, empati, ansvarlighet, inkludering, kommunikasjon, samarbeid, selvkontroll).
  • Beskriv situasjoner der du ser at barn mestrer positiv selvhevdelse
  • Beskriv hvordan du som voksen og avdelingen som et team kan støtte utviklingen av denne ferdigheten på en god måte.
  • Kom med eksempler på situasjoner der du kan bruke 7-prinsipper-for-utviklingsstøttende-kommunikasjon til å støtte barns utvikling av positiv selvhevdelse
  • Hvordan kan SIP-modellen, speilingsteori, voksenstiler og andre teoretiske perspektiver relateres til positiv selvhevdelse?

Hverdagssituasjoner

  • Situasjoner som f.eks. håndvask, bleieskift, garderobe. Hvordan gjør vi det? Hva tenker vi er målet og hvordan legger vi til rette for å nå målet? Hvordan kan slike situasjoner bidra til samarbeid, inkludering, positiv selvhevdelse, selvkontroll? Reflektere sammen og være bevisste som rollemodeller, støtte og veilede.

 

  • Hjelpe barna med å gi de handlingsalternativer ulike situasjoner. Små barn bruker kroppsspråk som eks å slå, bite, kaste, gråte for å formidle følelser, ønsker og behov. Som støtte til å forstå egne følelser og behov, til å oppleve seg forstått: Voksne setter ord på følelsen og bekrefter intensjonen (vil du også ha bil) og gir handlingsalternativer. Viktig å være i barnets høyde og være obs på blant annet stemmeleie, mimikk. Husk at vi som voksne også er rollemodeller for de andre barna som er i situasjonen.

 

  • Hvordan rydder vi på småbarnsavdelingen? Hvordan skape rydding til en aktivitet som gi mulighet for barns medvirkning og bidrar til fellesskap for barn og voksne? F.eks. med bilder på lekekasser, ved å sette kassene lett tilgjengelig på gulvet og veilede barna i hva som skal hvor. Bekrefte mestring for enkeltbarn og barnegruppen. Reflektere/være bevisst på hvordan vi møter barnet når det legger en leke i feil kasse. (Knytte til fagområder i Rammeplanen). Disse situasjonene kan bidra til mye godt samarbeid gjennom oss voksne som rollemodeller og meddeltakere, motivatorer og gjennom å dele glede ved mestring. Her er det også mulighet for erfaring med ansvarlighet gjennom at barna erfarer hvordan ta vare på leker og rydde og hvorfor (mestrer å finne lekene i den samme kassen som det ble ryddet bort i.

 

  • Oppmuntre barna til å hjelpe hverandre i blant annet garderobesituasjon. Er det noen som trenger hjelp til å dra ned en glidelås, ta av skoene e.l.? Hvordan skal man kommunisere at man trenger hjelp? Hvordan spør man om noen vil ha hjelp? Flytsonen – balanse mellom utfordringer og støtte: Barna oppmuntres til å klare selv, men samtidig skal hver enkelt bli sett og støttet der det trenger hjelp. Forutsetning for å få dette til er få barn/mindre grupper i garderoben samtidig, voksne som er oppmerksomme og tilstedeværende og tar det enkelte barns perspektiv.

Forslag til aktiviteter med barnegruppen

 

INNHOLD

  1.  Lage bøker/hus med bilder av barna og deres familier
  2.  Hinderløype og lek med ball både inne og ute
  3.  Trille trille ballen
  4.  Hanske teller venner
  5.  «Jeg-meg-du-deg-vi»
  6.  Løpelek/tumlelek/hinderløype/tunnel
  7.  Konstruksjonslek
  8.  Sang/musikk/bevegelse/eventyr
  9. Bordaktiviteter (tegne/perle/pusle/modelleire)
  10. Samlingsstund
  11. Eventyr
  12. Eventyret om Løven og musa
  13. Skuespill/drama
  14. Lage selvportrett
  15. «Alt jeg/vi kan»
  16. Kims lek/«borte-titt-tei-lek»
  17. Bøker
  18. Vi øver på å dele

 

1. LAGE BØKER/HUS MED BILDER AV BARNA OG DERES FAMILIER

(Positiv selvhevdelse, kommunikasjon, inkludering)

Man kan lage bøkene/huset i forkant, sammen med barna og i samarbeid med foreldrene.

Bidrar til kunnskap barn og voksne imellom, relasjonsbygging og inkludering.

Skaper trygghet for barna når de har med seg familien i barnehagen. Skaper samspill og kommunikasjon ved å se og samtale om bøkene/husene. En får erfaring med at familier kan være forskjellige.

Et godt verktøy for vikarer/nyansatte for å bygge relasjoner til enkeltbarn.

 

2. HINDERLØYPE OG LEK MED BALL BÅDE INNE OG UTE

(Positiv selvhevdelse, kommunikasjon, ansvarlighet, inkludering, samarbeid, selvkontroll)

Aktiviteter der turtaking, kommunikasjon, inkludering, mestring, positiv selvhevdelse, selvkontroll, ansvarlighet og samarbeid står i fokus.

Voksne er tilstede med barna og har fokus på utviklingsstøttende kommunikasjon. Voksne bekrefter barnas følelser og mestring (her og nå). Støtter barnas kommunikasjon og samspill med hverandre, deler følelser og forventning med hverandre, og støtter hverandre når ting kan være utfordrende. Deler glede gjennom medvirkning og mestring. Eks. «Det er litt høyt å hoppe fra kanten. Ble du redd nå? Jeg kan hjelpe deg? Du klarte å klatre helt opp.»

 

3. TRILLE TRILLE BALLEN

(Positiv selvhevdelse og selvkontroll, inkludering, samarbeid, kommunikasjon)

Vi sitter i ring. Et av barna eller den voksne begynner med å holde ballen. Vi synger sangen «Trille trille ballen» og så triller vi ballen til det barnet som blir sunget om.
I denne aktiviteten må barna lære å vente på tur, ta imot og gi fra seg ballen. Barnet som har ballen må også øve seg på å lytte, siden de skal sende ballen til det navnet som blir sunget.

Trille trille ballen 

Trille trille ballen,
bort til en/ei jeg liker godt,
Trille, trille ballen
bort til Ada (navn)

Trille trille ballen,
bort til en/ei jeg liker godt,
Trille, trille ballen
bort til Albert (navn)

osv, osv…

 

4. HANSKE TELLER VENNER

(Positiv selvhevdelse, emosjonell kompetanse, empati, kommunikasjon, samarbeid, inkludering, ansvarlighet,)

Bildebok: Hanske teller venner

Sang: Vi teller vår venner

Spill bordteater med historien:

Rekvisittene i denne dramatiseringen er Regnbueløven, duplofigurer, Pripp, Propp og Prapp som pinnedyr, trefigurer og fem små tøyrotter som har fått strikker med ulik farge på hode, hender og føtter for å illustrere hvem av barna til Ramona de forestiller.

«Hanske har ingen å leke med i dag. Nå er han lei seg»

Ramona trøster han og oppmuntrer han til å gå ut å finne noen av vennene sine. (Den varme og grensesettende ørkenrottemammaen;-)

Den første han finner er Sløyfe:

Til slutt har han funnet 10 venner å være sammen med:

 

5. «JEG-MEG-DU-DEG-Vi»

(Positiv selvhevdelse, inkludering, kommunikasjon, selvkontroll)

Ha 1, 2, 3 eller 4 barn avhengig av forutsetningene, foran speilet med ansikt vendt mot speilet. Få øyekontakt med ungene via speilet, slik at fokus er der. Vær oppmerksom på den voksne som rollemodell ifht mimikk, stemmeleie og kroppsspråk. Bruk for eksempel ”Jeg – du – vi”-bøkene av Linda Palm, eller ha samtale hvor man fokuserer på ”her er jeg, her er hånden min, hvor er hånden din, ser du den? Vi har hender, de er forskjellige. Den kan jeg vinke med, den kan jeg føle med, der kjenner jeg deg, når jeg tar på deg. Forslag til videreføring av aktiviteten: Legge seg ned på gulvet og tegne omriss av kroppen, tegne hånda, ta bilde av hånda og klippe ut/lage collage osv.

 

6. LØPELEK/TUMLELEK/HINDERLØYPE/TUNNEL

(Positiv selvhevdelse, Inkludering, kommunikasjon, selvkontroll)

Den mest naturlige leken for denne aldersgruppen er å være i bevegelse og bruke kroppen, og kunne løpe etter hverandre. Er du som voksen med på initiativet? Følger du etter? Bidrar du til videre utvidelse av leken? Når barna byr opp til dans, danser du?

 

7. KONSTRUKSJONSLEK

(Positiv selvhevdelse, inkludering, kommunikasjon, samarbeid, selvkontroll)

Bygge for eksempel togbane, tårn, duplo osv. Den voksne og barna bygger sammen. For eksempel med togbane: De må samarbeide, bytte på tur med å kjøre, dele. Gjennom rollespill får barna erfaring med å være i samspill.

 

8. SANG/MUSIKK/BEVEGELSE/EVENTYR

(Positiv selvhevdelse, inkludering, kommunikasjon, samarbeid, selvkontroll)

Kan brukes i samling, frilek osv.

  • Barna får instrumenter og kan spille til sang og musikk. Vi øver på høyt og lavt, fort og sakte, lytteøvelser (hva spiller vi på nå), vente på tur «nå skal… spille for oss» Barna spiller for hverandre og deler instrumenter med hverandre slik at alle som vil får delta.
  • Sangpose med figurer/fingerdukker/bilder som hører til en bestemt sang, f.eks ku, sau, tog, buss osv. Barna trekker opp av posen og vi synger sangen sammen. Kan benevne navnet til den som har trukket, og sette ord på det vi ser.
  • La barna bli kjent med et eventyr gjennom sang og konkreter som videreføres ut i rollespill og lek. For eksempel Bukkene Bruse: Vi har brukt dette eventyret mye i samlinger med konkreter både med sang og tekst. I frilek har vi moduler som blir til en bru og ungene leker at de er bukker som går over. Trollet bor under brua. Vi bytter på rollene. Vi synger sangen, og barna vil gjerne gjøre dette om og om igjen. Vi setter på Edvard Griegs «Dovregubbens hall». Alle barna leker at de er troll, og danser og hermer etter hverandre.
  • Felles dans og sang, f.eks Minirøris eller annen musikk som barna blir kjent med.

Refleksjonsoppgave:

  • Hva har disse aktivitetene med positiv selvhevdelse å gjøre?

 

9. BORDAKTIVITETER (TEGNE/PERLE/PUSLE/MODELLEIRE)

(Positiv selvhevdelse, emosjonell kompetanse, empati, ansvarlighet, inkludering, kommunikasjon, samarbeid, selvkontroll)

Refleksjonsoppgaver:

  • Hvordan kan du bruke disse aktivitetene til å få erfaring med positiv selvhevdelse?
  • Hvordan kan man organisere og legge til rette for bordaktiviteter med fokus på positiv selvhevdelse?

 

10. SAMLINGSSTUND

(Positiv selvhevdelse, inkludering, selvkontroll, emosjonell kompetanse, empati, kommunikasjon)

Fast samling på formiddagen. Bruk bilder av barna. Vi synger en liten sang med hvert av barnas navn og fester bildet av barnet i en buss. Målet er å bli bevisst og gi plass til hverandre, vente på tur. Hvem er i barnehagen, hvem er ikke? Er det noen som er syke? Er noen på ferie? Savner barna de(n) som ikke er i barnehagen? Kjenne følelsen av å være syk. Selvhevdelse å si «Her er jeg». Voksne må modellere god praksis. Aktiviteten kan ikke stå alene uten en bevisst og tilstedeværende voksen.

Refleksjonsspørsmål:

Når du har gjennomført denne aktiviteten:

  • Hvilke sosiale ferdigheter har denne aktiviteten belyst/hatt fokus på?
  • Hva opplevde du i forhold til barnas engasjement og å følge barnas initiativ?
  • Hvilke sosiale ferdigheter har du sett tegn til hos barna?
  • Er det noen endringer du ønsker å gjøre til neste gang?
  • Er det andre tanker du gjør deg etter samlingen?

 

11. EVENTYR

(Positiv selvhevdelse, emosjonell kompetanse, empati, ansvarlighet, inkludering, kommunikasjon, samarbeid, selvkontroll)

Eksempel: «Skinnvotten», «Skilpaddebabyen», «Geitekillingen som kunne telle til ti», «Den lille røde høna».

Refleksjonsspørsmål:

  • Hva har dette eventyret med positiv selvhevdelse å gjøre?
  • Hva velger du som voksen å ha fokus på for å gi barna erfaringer med denne/de sosiale ferdigheten(e)?

 

12. EVENTYRET OM «LØVEN OG MUSA»

(Positiv selvhevdelse, empati, kommunikasjon)

 

13. SKUESPILL/DRAMA

(Positiv selvhevdelse)

Lage en scene og legge til rette for at barna kan synge, opptre og vise seg frem.

 

14. LAGE SELVPORTRETT

(Positiv selvhevdelse)

Lage selvportrett på f.eks papptallerkener, gråpapir, masker, modelleire.

 

15. «ALT JEG/VI KAN»

(Positiv selvhevdelse, kommunikasjon, inkludering, selvkontroll)

Henge opp bilder fra aktiviteter (både prosess og resultat) som viser hva barnet/barna kan og gjør. Bilder av barna i ulike hverdagssituasjoner. Husk å henge bildene i barnas høyde. Positiv selvhevdelse og kommunikasjon: Når en forteller og viser hva en kan. Inkludering: Samtale om aktiviteten og dele opplevelsene fra bilder/foto. Selvkontroll: Lytte til hverandre og gi plass til (hver)andre.

 

16. KIMS LEK/«BORTE-TITT-TEI-LEK»

(Positiv selvhevdelse, ansvarlighet, inkludering, kommunikasjon, selvkontroll, samarbeid)

Kims lek med få og gjenkjennelige gjenstander.

Eksempel på «Borte-titt-tei-lek»: Sang: «Hvem er borte?» Et barn ligger under teppet. De andre barna skal gjette hvem som er borte. Ansvarlighet og positiv selvhevdelse: Etter hvert forstår barna reglene i leken slik at de både tar initiativ og følger andres initiativ. Selvkontroll: Klare å vente. Voksne som rollemodeller i fht å inkludere alle, skape forventninger i fellesskapet.

 

17. BØKER

(Positiv selvhevdelse, inkludering, kommunikasjon, selvkontroll, ansvarlighet)

  • Lese- og lyttestunder. Lese/lytte til bøker med bl.a. sosiale- og emosjonelle temaer som barna kan identifisere seg med. Eksempler: Zaza’s lillebror, Emma får en lillebror, Skalk er sint.
  • Bruke tilgjengelige bøker (bokhylle/-kasse i barnas høyde). Det er godt å sitte på et fang, bla sammen med barnet, peke og snakke om det vi ser. Ofte kommer flere barn til, og vi har et godt fellesskap.
  • Bøkene kan inspirere til videre lek. Voksne følger barnas initiativ. Se bl.a. boktips i språkplan (http://sprakplan.no/boktips/)

 

18. VI ØVER PÅ Å DELE

(Positiv selvhevdelse, empati, kommunikasjon, inkludering, selvkontroll, ansvarlighet, samarbeid)

  • Samhandling: Barna sitter i en ring på gulvet, Ramona von Rotter er med
  • Den voksne forklarer hva det betyr å dele
  • En skål rosiner (evt annet lite og godt) settes frem på gulvet
  • Den voksne tar en »godbit» fra skålen og gir til barnet ved siden av seg
  • Når barnet har spist opp, er det dennes tur til å ta fra skålen og gi til neste
  • Sangen «Det er din tur nå», kan spilles etter at runden med deling er ferdig
  • Ta gjerne en ny runde med deling, om barna fremdeles synes det er gøy