Aktiviteter 0-3 år

Arbeid med sosiale ferdigheter for de yngste barna i barnehagen handler om læring i ulike hverdagssituasjoner. Fokuset bør være på den voksnes kunnskap om hva som er typisk for lek og samhandling for denne aldersgruppen. Det vil være unaturlig å skille for mye mellom de ulike sosiale ferdighetene, da denne sosialiseringen og danningen skjer i alle naturlige og planlagte aktiviteter gjennom dagen. En type beskrivelse av dette, med forankring i anerkjente teorier kan være en god måte å gjøre det på.

Å kunne samarbeide er viktig, også i lek. Tre prinsipper er sentrale i dette samarbeidet. Det dreier seg om enighet, gjensidighet og turtaking.

Tegn vi kan se etter

  • Barna tar initiativ til å utføre oppgaver i fellesskap
  • Barna deler leker, skifter på ulike roller i lek, lytter til hverandres innspill i lek og aktivitet
  • Barna viser glede over å bidra med sin innsats i samspill med andre
  • Barna etterspør oppgaver som å hjelpe til i fellesskap med andre

Hva voksne må gjøre

  • Være gode rollemodeller ved å delta sammen med barna
  • Invitere barna inn i samarbeidssituasjoner
  • Veilede barna i turtaking og dialog, hvordan lytte, dele og hjelpe i naturlige settinger
  • Motivere, skape engasjement, undring, positivitet i forkant, underveis og i etterkant
  • Se og bekrefte når barn deler, hjelper til, hjelper hverandre og fellesskapet
  • Legge vekt på innsats og dele opplevelsen av medvirkning og mestring
  • Lese situasjonen og tilpasse støtte 
  • Trygge det usikre barnet til hvordan ta initiativ og hvordan følge opp andres initiativ 

Praksisfortellinger med refleksjonsoppgaver

 

INNHOLD

  1. Konflikthåndtering
  2. Fruktmåltid
  3. Ha det til pappa
  4. På tur i skogen
  5. Klosselek

 

1. KONFLIKTHÅNDTERING (Samarbeid, Kommunikasjon, Inkludering)

Lise og Kari er to år og går på samme avdeling. De leker mye sammen, men det oppstår ofte konflikter mellom dem dersom det ikke er en voksen tett på leken. Ofte vil Kari hjelpe/leke med/dele med Lise, men Lise blir fort sint, frustrert i dette møtet – og kan fort ty til «Nei!” eller slag mot Kari. Dette er noe de voksne på avdelingen er bevisst, og jobber mye og tett på jentene slik at de skal få positive møter i hverdagen.

I dag er de sammen med tre andre to-åringer på hopperommet, og de hopper fra en benk og ned på en madrass.  Lise står oppå benken, og gjør seg klar til å hoppe. Kari går bort til henne og tar hånden hennes, og holder henne mens hun hopper ned på madrassen. De ser på hverandre og flirer. Kari snur seg mot den voksne og sier med glede i stemmen:” Vi krangler ikke!”

Refleksjonsoppgaver

  • Hvorfor er det viktig med de voksnes tilstedeværelse?
  • Kan voksnes plassering være viktig i samspill med barna?

 

2. FRUKTMÅLTID

Ved et av de to bordene på avdelingen sitter Elias, Øhmer, Tilde og Hannah sammen med Stian, en av de voksne på avdelingen. Tilde lener seg over bordet for å få tak i fruktfatet som står på bordet. Stian spør Tilde om hun vil ha frukt. Tilde svarer ikke, men prøver nå å krabbe opp på bordet. Stian hjelper Tilde tilbake på stolen og sier: «Øhmer og jeg kan sende fatet til deg. Ikke sant Øhmer?»  Øhmer nikker og smiler. Tilde får fatet foran seg og forsyner seg med en bananbit. Øhmer, som kommuniserer gjennom lyder, ser mot Stian, peker mot fatet og sier «æ». Stian spør «Vil du også ha frukt Øhmer? Da spør vi Tilde om å sende fatet.» Tilde legger bananbiten på bordet og dytter fatet mot Øhmer. Fatet dytter til en kopp med melk, koppen velter og melk renner ut over bordet. Mens Stian henter klut begynner alle de fire barna å smøre melkesølet ut over bordet. Stian observerer dette og henter litt papir til hver av barna og kommenterer «nå kan vi samarbeide og hjelpe hverandre så bordet blir rent». Stian hører en kommentar fra en voksen ved det andre bordet i rommet: «Nå ble det mye lyd og uro her».

Refleksjonsoppgaver

  • Hva har denne situasjonen med samarbeid å gjøre? Kan du gi eksempler fra samspill som gir barna positive opplevelser av og erfaringer med samarbeid?
  • Er det andre sosiale ferdigheter som du ser at barna viser og de voksne støtter?
  • Hvilke utfordringer møter Stian i denne situasjonen?
  • Om du tar Stians perspektiv: Hvordan oppleves det å stå i denne situasjonen? Hvilke handlingsalternativer har han?
  • Hvordan ville du ha håndtert denne situasjonen? Kan du tenke deg andre måter å håndtere situasjonen på (tenk gjerne ut fra de ulike voksenstilene)?

Når du tar barnas perspektiv, beskriv:

  • Hvordan tror du Tilde opplevde denne situasjonen? Hvordan ble hun speilet av Stian?
  • Hvordan tror du Øhmer opplevde denne situasjonen? Hvordan ble han speilet av Stian?
  • Hvordan tror du Elias og Hannah opplevde denne situasjonen?

Når du tar barnas perspektiv, hvilke erfaringer får:

  • Tilde om seg selv og sin betydning?
  • Øhmer om seg selv og sin betydning?
  • Elias om seg selv og sin betydning?
  • Hannah om seg selv og sin betydning?

 

3. HA DET TIL PAPPA

Linea 2 år og pappa kommer inn på avdelingen. Linea holder fast i pappa og gråter. Anna, en av de ansatte på avdelingen sier «Hei» til Linea og pappa. Linea stopper å gråte, men begynner igjen når Anna foreslår at hun skal si «Ha det» til pappa. De fire barna som er klare til å sette seg ved frokostbordet ser mot den gråtende Linea. Lauritz på 3 år løper inn i lekehulen og kommer med en kosebamse han gir til Linea. Omar 2.5 år og Une 2 år, gjør det samme som Lauritz og kommer tilbake med hver sin leke. Det blir en del uro, men Anna ser at Linea nå følger oppmerksomt med.

Anna finner to ekstra stoler som hun legger lekene på samtidig som hun kommenterer at nå er alle barna klare for å sette seg på hver sin stol. Anna sier til Linea at nå skal de spise så nå må hun si «ha det» til pappa. Anna sitter på huk ved siden av Linea og sier: «Ha det pappa, ses senere». Linea smågråter, men følger med Anna bort til bordet. Anna hjelper de yngste barna på plass, henter barnas matbokser, deler ut en og en på samme måte som hver dag: «Hvem er det sin matboks?» «Ja, det er Omar sin matboks» – «Vær så god Omar» – «Takk for hjelpen alle sammen. Nå skal vi spise.»

Refleksjonsoppgaver

  • Kan du gi eksempler på samspillsituasjoner fra denne praksisfortellingen som gir barna positive opplevelse av og erfaringer på samarbeid?
  • Kan du finne eksempler på at Anna tar barnas perspektiv og følger barnas innspill?
  • Hvilke utfordringer møter Anna i denne situasjonen?
  • Om du tar Annas perspektiv: Hvordan oppleves det å stå i denne situasjonen? Hvilke handlingsalternativer har hun?
  • Hvordan ville du ha håndtert denne situasjonen?
  • Hva må til for at slike situasjoner skal gi barna opplevelse av trygghet, medvirkning, mestring og betydning for fellesskapet?
  • Er det andre sosiale ferdigheter som du ser at barna viser og de voksne støtter?

Barnehagens kultur – avdelingens kultur:

  • Hvordan deler du/dere på avdeling erfaringer?
  • Hvordan legger du/dere på avdeling grunnlag for felles forståelse av hvordan barna skal møtes og situasjoner skal håndteres?

 

4. PÅ TUR I SKOGEN

To voksne og fem barn på 2-3 år er på tur i skogen. Barna stopper stadig opp og undersøker hva som ligger på bakken. De voksne følger barnas innspill med å bøye seg ned og sette ord på det de ser. Barna plukker opp steiner, kongler, pinner, blomster. Under drikkepausen i skogen sitter barna og de voksne sammen og samtaler om, kjenner på og lukter på det de har funnet. Det samles i en pose og tas med til barnehagen. Når de er tilbake i barnehagen hjelper barna til med å sette blomstene i vase, legge steiner og kongler i hver sin eske. Blomstene settes på bordet. Under neste måltid får blomstene mye oppmerksomhet fra barna.

Refleksjonsoppgaver

  • Kan du finne eksempler på at de voksne tar barnas perspektiv og følger barnas innspill?
  • Hva må til for at slike situasjoner skal gi barna opplevelse av medvirkning, mestring og betydning for fellesskapet?
  • Kan du gi eksempler på samspillsituasjoner fra denne praksisfortellingen som gir barna positive opplevelser av og erfaringer med samarbeid?
  • Er det andre sosiale ferdigheter som du ser at barna viser og de voksne støtter?

 

5. KLOSSELEK

Dea og Pernille, begge 2 år, sitter ved bordet og bygger med klosser. Maja, 3 år, sitter rett ovenfor og leker med puslespill. Leken til Dea og Pernille er å stable klossene oppå hverandre og så dytte dem ned. Mette, en voksen på avdelingen, deltar i leken ved å støtte barna med å vente på tur, sette ord på det som skjer og le sammen med dem når de dytter ned tårnet. Pernille går fra leken mens Mette og Dea fortsetter bygge-rive-leken. Dea får hjelp av Mette til å støtte tårnet under byggingen. Maja, som ser ut til å være opptatt med puslespillaktiviteten, bøyer seg plutselig over bordet og river ned Dea sitt tårn. Hun ser opp mot Mette og løper fra bordet.

Refleksjonsoppgaver

Hva tenker du kan skje videre? Beskriv fortsettelsen med ulike vinklinger:

  • Hva gjør Mette? Hvordan reagerer Dea? Hvordan reagerer Maja?
  • Hvordan tolker du Maja sin reaksjon/atferd? Hva vil hun oppnå?
  • Hvordan kan Mette bruke denne erfaringen til å forebygge liknende situasjoner?
  • Hva må til for at denne lekaktiviteten skal gi barna muligheter for og erfaringer med å samarbeide?
  • Er det andre sosiale ferdigheter som du ser barna kan få erfaringer med og utvikle i denne og liknende lekesituasjoner?

Andre refleksjonsoppgaver

  • Beskriv en situasjon du har opplevd med et barn som var god på samarbeid. Fikk barnet tilbakemelding på dette? Hvis ja, i tilfelle hva og hvordan ble tilbakemeldingen gjort?
  • Hvordan er rutinene våre for samarbeid mellom voksne på avdelingen og på tvers av avdelingene?
  • Beskriv hvordan et godt samarbeid oss voksne i mellom gjør oss til gode rollemodeller for barns samarbeid
  • Beskriv en situasjon der dine samarbeidsevner var avgjørende for resultatet. Fikk du tilbakemelding på dette? Hvis ja, i tilfelle hva og hvordan ble tilbakemeldingen gjort?

 

Refleksjonsspørsmål du vil finne igjen under alle de sosiale ferdighetene:

  • Beskriv (gjerne med eksempler) hvordan samarbeid kan henge sammen med en eller flere av de andre sosiale ferdighetene (emosjonell kompetanse, empati, ansvarlighet, inkludering, kommunikasjon, positiv selvhevdelse, selvkontroll).
  • Beskriv situasjoner der du ser at barn mestrer samarbeid
  • Beskriv hvordan du som voksen og avdelingen som et team kan støtte utviklingen av denne ferdigheten på en god måte.
  • Kom med eksempler på situasjoner der du kan bruke 7-prinsipper-for-utviklingsstøttende-kommunikasjon til å støtte barns utvikling av samarbeid
  • Hvordan kan SIP-modellen, speilingsteori, voksenstiler og andre teoretiske perspektiver relateres til samarbeid?

Hverdagssituasjoner

  • Situasjoner som f.eks. håndvask, bleieskift, garderobe. Hvordan gjør vi det? Hva tenker vi er målet og hvordan legger vi til rette for å nå målet? Hvordan kan slike situasjoner bidra til samarbeid, inkludering, positiv selvhevdelse, selvkontroll? Reflektere sammen og være bevisste som rollemodeller, støtte og veilede.

 

  • Hjelpe barna med å gi de handlingsalternativer ulike situasjoner. Små barn bruker kroppsspråk som eks å slå, bite, kaste, gråte for å formidle følelser, ønsker og behov. Som støtte til å forstå egne følelser og behov, til å oppleve seg forstått: Voksne setter ord på følelsen og bekrefter intensjonen (vil du også ha bil) og gir handlingsalternativer. Viktig å være i barnets høyde og være obs på blant annet stemmeleie, mimikk. Husk at vi som voksne også er rollemodeller for de andre barna som er i situasjonen.

 

  • Hvordan rydder vi på småbarnsavdelingen? Hvordan skape rydding til en aktivitet som gi mulighet for barns medvirkning og bidrar til fellesskap for barn og voksne? F.eks. med bilder på lekekasser, ved å sette kassene lett tilgjengelig på gulvet og veilede barna i hva som skal hvor. Bekrefte mestring for enkeltbarn og barnegruppen. Reflektere/være bevisst på hvordan vi møter barnet når det legger en leke i feil kasse. (Knytte til fagområder i Rammeplanen). Disse situasjonene kan bidra til mye godt samarbeid gjennom oss voksne som rollemodeller og meddeltakere, motivatorer og gjennom å dele glede ved mestring. Her er det også mulighet for erfaring med ansvarlighet gjennom at barna erfarer hvordan ta vare på leker og rydde og hvorfor (mestrer å finne lekene i den samme kassen som det ble ryddet bort i.

 

  • Oppmuntre barna til å hjelpe hverandre i blant annet garderobesituasjon. Er det noen som trenger hjelp til å dra ned en glidelås, ta av skoene e.l.? Hvordan skal man kommunisere at man trenger hjelp? Hvordan spør man om noen vil ha hjelp? Flytsonen – balanse mellom utfordringer og støtte: Barna oppmuntres til å klare selv, men samtidig skal hver enkelt bli sett og støttet der det trenger hjelp. Forutsetning for å få dette til er få barn/mindre grupper i garderoben samtidig, voksne som er oppmerksomme og tilstedeværende og tar det enkelte barns perspektiv.

Forslag til aktiviteter med barnegruppen

 

INNHOLD: 

  1. Den omvendte stolleken
  2. Hinderløype og lek med ball både inne og ute
  3. Trille trille ballen
  4. Konstruksjonslek
  5. Sang/musikk/bevegelse/eventyr
  6. Bordaktiviteter (tegne/perle/pusle/modelleire)
  7. Eventyr
  8. Kims lek/«Borte-titt-tei-lek»
  9. Samarbeidsaktiviteter/-oppgaver
  10. Vi øver på å dele

 

1. DEN OMVENDTE STOLLEKEN

(Samarbeid, kommunikasjon, inkludering)

Du trenger musikk og en stol til hvert barn. For hver gang musikken settes i gang etter å ha stoppet, fjernes en stol. Alle barna er med hele veien. Når musikken stopper setter barna seg der det er en ledig stol eller et fang. Til slutt er den kun en stol og alle barna sitter på fanget til hverandre.

Leken er inkluderende, skaper mange morsomme situasjoner og mye latter.

 

2. HINDERLØYPE OG LEK MED BALL BÅDE INNE OG UTE

(Samarbeid, selvkontroll, positiv selvhevdelse, kommunikasjon, ansvarlighet, inkludering)

Aktiviteter der turtaking, kommunikasjon, inkludering, mestring, positiv selvhevdelse, selvkontroll, ansvarlighet og samarbeid står i fokus.

Voksne er tilstede med barna og har fokus på utviklingsstøttende kommunikasjon. Voksne bekrefter barnas følelser og mestring (her og nå). Støtter barnas kommunikasjon og samspill med hverandre, deler følelser og forventning med hverandre, og støtter hverandre når ting kan være utfordrende. Deler glede gjennom medvirkning og mestring. Eks. «Det er litt høyt å hoppe fra kanten. Ble du redd nå? Jeg kan hjelpe deg? Du klarte å klatre helt opp.»

 

3. TRILLE TRILLE BALLEN

(Samarbeid, kommunikasjon, positiv selvhevdelse og selvkontroll, inkludering)

Vi sitter i ring. Et av barna eller den voksne begynner med å holde ballen. Vi synger sangen «Trille trille ballen» og så triller vi ballen til det barnet som blir sunget om.
I denne aktiviteten må barna lære å vente på tur, ta imot og gi fra seg ballen. Barnet som har ballen må også øve seg på å lytte, siden de skal sende ballen til det navnet som blir sunget.

Trille trille ballen (tekst)

Trille trille ballen,
bort til en/ei jeg liker godt,
Trille, trille ballen
bort til Ada (navn)

Trille trille ballen,
bort til en/ei jeg liker godt,
Trille, trille ballen
bort til Albert (navn)

osv, osv…

 

4. KONSTRUKSJONSLEK

(Samarbeid, Inkludering, kommunikasjon, positiv selvhevdelse, selvkontroll)

Bygge for eksempel togbane, tårn, duplo osv. Den voksne og barna bygger sammen. For eksempel med togbane: De må samarbeide, bytte på tur med å kjøre, dele. Gjennom rollespill får barna erfaring med å være i samspill.

 

5. SANG/MUSIKK/BEVEGELSE/EVENTYR

(Samarbeid, inkludering, kommunikasjon, selvkontroll, positiv selvhevdelse)

Kan brukes i samling, frilek osv.

  • Barna får instrumenter og kan spille til sang og musikk. Vi øver på høyt og lavt, fort og sakte, lytteøvelser (hva spiller vi på nå), vente på tur «nå skal… spille for oss» Barna spiller for hverandre og deler instrumenter med hverandre slik at alle som vil får delta.
  • Sangpose med figurer/fingerdukker/bilder som hører til en bestemt sang, f.eks ku, sau, tog, buss osv. Barna trekker opp av posen og vi synger sangen sammen. Kan benevne navnet til den som har trukket, og sette ord på det vi ser.
  • La barna bli kjent med et eventyr gjennom sang og konkreter som videreføres ut i rollespill og lek. For eksempel Bukkene Bruse: Vi har brukt dette eventyret mye i samlinger med konkreter både med sang og tekst. I frilek har vi moduler som blir til en bru og ungene leker at de er bukker som går over. Trollet bor under brua. Vi bytter på rollene. Vi synger sangen, og barna vil gjerne gjøre dette om og om igjen. Vi setter på Edvard Griegs «Dovregubbens hall». Alle barna leker at de er troll, og danser og hermer etter hverandre.
  • Felles dans og sang, f.eks Minirøris eller annen musikk som barna blir kjent med.

Refleksjonsoppgave:

  • Hva har disse aktivitetene med samarbeid å gjøre?

 

6. BORDAKTIVITETER (TEGNE/PERLE/PUSLE/MODELLEIRE)

(Samarbeid, emosjonell kompetanse, empati, ansvarlighet, inkludering, kommunikasjon, positiv selvhevdelse, selvkontroll)

Refleksjonsoppgaver:

  • Hvordan kan du bruke disse aktivitetene til å få erfaring med samarbeid?
  • Hvordan kan man organisere og legge til rette for bordaktiviteter med fokus på samarbeid?

 

7. EVENTYR

(Samarbeid, emosjonell kompetanse, empati, ansvarlighet, inkludering, kommunikasjon, positiv selvhevdelse, selvkontroll)

Eksempel: «Skinnvotten», «Skilpaddebabyen», «Geitekillingen som kunne telle til ti», «Den lille røde høna».

Refleksjonsspørsmål:

· Hva har dette eventyret med samarbeid å gjøre?

· Hva velger du som voksen å ha fokus på for å gi barna erfaringer med denne/de sosiale ferdigheten(e)?

 

8. KIMS LEK/«BORTE-TITT-TEI-LEK»

(Samarbeid, ansvarlighet, inkludering, kommunikasjon, positiv selvhevdelse, selvkontroll)

Kims lek med få og gjenkjennelige gjenstander.

Eksempel på «Borte-titt-tei-lek»: Sang: «Hvem er borte?» Et barn ligger under teppet. De andre barna skal gjette hvem som er borte. Ansvarlighet: Etter hvert forstår barna reglene i leken slik at de både tar initiativ og følger andres initiativ. Selvkontroll: Klare å vente. Voksne som rollemodeller i fht å inkludere alle, skape forventninger i fellesskapet.

 

9. SAMARBEIDSAKTIVITETER/ -OPPGAVER

(Samarbeid, inkludering)

Eksempler: Trille ball, symbollek/rollelek, hinderløype, lotto, digitalt mikroskop/ipad, enkel form for gjemsel. Voksne støtter barnet/barna i turtaking, anerkjenner barnets/barnas uttrykk, bekrefter det gode fellesskapet.

 

10. VI ØVER PÅ Å DELE

(Samarbeid, empati, kommunikasjon, positiv selvhevdelse, inkludering, selvkontroll, ansvarlighet)

  • Samhandling: Barna sitter i en ring på gulvet, Ramona von Rotter er med
  • Den voksne forklarer hva det betyr å dele
  • En skål rosiner (evt annet lite og godt) settes frem på gulvet
  • Den voksne tar en »godbit» fra skålen og gir til barnet ved siden av seg
  • Når barnet har spist opp, er det dennes tur til å ta fra skålen og gi til neste
  • Sangen «Det er din tur nå», kan spilles etter at runden med deling er ferdig
  • Ta gjerne en ny runde med deling, om barna fremdeles synes det er gøy