Aktiviteter 3-6 år

Å kunne samarbeide er viktig, også i lek. Tre prinsipper er sentrale i dette samarbeidet. Det dreier seg om enighet, gjensidighet og turtaking.

Tegn vi kan se etter

  • Barna tar initiativ til å utføre oppgaver i fellesskap
  • Barna deler leker, skifter på ulike roller i lek, lytter til hverandres innspill i lek og aktivitet
  • Barna viser glede over å bidra med sin innsats i samspill med andre
  • Barna etterspør oppgaver som å hjelpe til i fellesskap med andre

Hva voksne må gjøre

  • Være gode rollemodeller ved å delta sammen med barna
  • Invitere barna inn i samarbeidssituasjoner
  • Veilede barna i turtaking og dialog, hvordan lytte, dele og hjelpe i naturlige settinger
  • Motivere, skape engasjement, undring, positivitet i forkant, underveis og i etterkant
  • Se og bekrefte når barn deler, hjelper til, hjelper hverandre og fellesskapet
  • Legge vekt på innsats og dele opplevelsen av medvirkning og mestring
  • Lese situasjonen og tilpasse støtte 
  • Trygge det usikre barnet til hvordan ta initiativ og hvordan følge opp andres initiativ 

Praksisfortellinger med refleksjonsoppgaver

INNHOLD

  1. Inkludering i lek
  2. Hentesituasjon
  3. Jeg kan hjelpe deg
  4. Vente på sykkel
  5. Ryddetid

 

1. INKLUDERING I LEK (Emosjonell kompetanse, Empati, Ansvarlighet, Inkludering, Kommunikasjon, Positiv selvhevdelse, Samarbeid)

Noen barn leker sammen i en gruppe. Et barn kommer til for å være med på leken. «Det er ikke plass», sier et barn. Da sier et annet barn i gruppa: «Jo alle skal med; det er alltid plass til en til».

Refleksjonsoppgaver

  • Hva erfarer barna her i forhold til empati og inkludering?
  • Hva kan den voksne gjøre for å støtte samspillet?
  • Hvordan kan voksne støtte barn som ønsker å komme inn i lek, og støtte barn til å inkludere i lek?

 

2. HENTESITUASJON (Ansvarlighet, Kommunikasjon, Samarbeid)

Ola blir hentet av mamma en dag. Da spør mamma: «Skal vi gå hjem nå?» og like etterpå: «Skal vi gå inn å hente matboksen din?» Ola løper fra mamma og ler. Når mamma roper på han, løper han videre.

Da sier Ingrid (Barne- og ungdomsarbeider) til mamma: «Tenker du at Ola kan velge dette?» Mor tenker seg om og sier: «Nei, det er jo ikke et valg».

Refleksjonsoppgaver

  • Hvordan tror dere mor opplevde denne situasjonen?
  • Hvordan tror dere Ola opplevde situasjonen?
  • På hvilken måte tenker du det er viktig for foreldre å bli møtt på av barnehagens personale i daglig kommunikasjon?

 

3. JEG KAN HJELPE DEG (Emosjonell kompetanse, Empati, Ansvarlighet, Inkludering, Kommunikasjon, Positiv selvhevdelse, Samarbeid, Selvkontroll)

I garderoben på vei ut i barnehagen er det en gruppe med barn i alderen 3-5 år. Barna har funnet frem klær de trenger, ut ifra vær og temperatur. Vi jobber med selvstendighet og at barna skal mestre å kle på seg selv. En voksen i garderoben holder på å hjelpe et barn. En gutt på 5 år er raskt klar, og på vei ut. Han ser en gutt på 3 år som prøver å få buksa over skoen. Han stopper, setter seg på kne og sier: «Jeg kan hjelpe deg». Så drar han buksa og strikken over skoen, og går videre ut. Den voksne gir de to barna tommel opp, og sier: «Så flott at du hjalp …… Dere er gode til å samarbeide.» 3-åringen som nå er ferdig, stråler og følger med ut.  Barna fortsetter samspillet ute.

Refleksjonsoppgaver

  • Har du opplevd lignende situasjoner i din barnehage? Hvilke?
  • Hvordan jobber dere med samarbeid og positiv selvhevdelse mellom barna?
  • Hvordan anerkjenner dere barn som ser og støtter andre barn?

 

4. VENTE PÅ SYKKEL (Emosjonell kompetanse, Empati, Ansvarlighet, Inkludering, Kommunikasjon, Positiv selvhevdelse, Samarbeid, Selvkontroll)

Truls har fått favorittsykkelen i dag og sykler stolt rundt.  Kjell vil også ha sykkelen og spør stadig en voksen om det ikke snart er hans tur.  Den voksne sier at da må du vente til den blir ledig.  Litt senere går Truls inn for å hente en kasse til å ha bak på sykkelen og sykkelen blir parkert utenfor.  Kjell er raskt ute, setter seg på sykkelen og sykler av gårde. Truls oppdager at sykkelen er vekk og roper hvem har tatt sykkelen min!  Han ser Kjell, løper etter og river i sykkelen slik at den velter.  Kjell skriker mens Truls river i sykkelen og sier den var opptatt.  Den voksne observerer konflikten og kommer bort.  «Hva skjer»? Guttene skriker og forsøker å slå hverandre. «Jeg hadde den først», sier Kjell. «Men nå var den ledig», sier Truls.

Den voksne roer situasjonen ved å si: «Jeg ser at her har det skjedd noe. Truls, hva skjedde nå?».  Truls forteller sin versjon, mens Kjell lytter.  Han avbryter stadig for å komme med sine argumenter.  Den voksne møter ham ved å si: «Jeg forstår at du vil fortelle, men nå er det Truls sin tur og så skal jeg høre på deg etterpå». Etter at begge har fortalt, sier den voksne: «Jeg forstår at dere vil ha sykkelen begge to». Den voksne ordsetter og oppsummerer utfra hva barna har fortalt, og spør videre: «Var det sånn det skjedde? Hvordan kan vi løse det? Har dere noen forslag? Hva kunne hver enkelt ha gjort annerledes?

Refleksjonsoppgaver

  • Hvordan kan vi støtte barna i å få gode erfaringer med selvkontroll?
  • Hva er det som gjør at slike situasjoner kan være utfordrende for barn?
  • Hvordan kan vi gjøre barn i stand til å håndtere slike konflikter på egenhånd? Hva med alder, situasjon og andre forutsetninger?
  • Hvordan tilrettelegger den voksne for barn i «ventesituasjoner» slik at ventesituasjoner blir en god opplevelse?

 

5. RYDDETID (Emosjonell kompetanse, Empati, Ansvarlighet, Inkludering, Kommunikasjon, Positiv selvhevdelse, Samarbeid, Selvkontroll)

Det er klart for ryddig ute, og i dag er det Truls sin tur til å ha «ryddebjella». Han går stolt rundt og gir tydelig signal på at nå er det rydding.  Det er mange leker ute, og mye å rydde. De fleste barna begynner, og 3 barn i sandkassa samarbeider om å putte alle lekene opp i melkekassa og bære den inn i lekeskuret. De voksne deltar også i ryddingen og berømmer samarbeidet med å ordsette: «Så flott at dere samarbeider om ryddingen, da blir vi fort ferdig».  To barn har gjemt seg i busken.  Den voksne tar kontakt med Truls og sier at kanskje det er lurt å gå og ringe litt borte ved busken slik at barna der også kan høre han. Den voksne følger etter og sier at nå er det ryddetid, og nå trenger de deres hjelp som er så gode ryddere. «Vil dere to gjøre det sammen eller skal vi samarbeide?» De to ser på hverandre og sier: «Vi rydder sammen».  Den voksne gir «tommel opp».

Refleksjonsoppgaver

  • Hva er en god rollemodell?
  • I hvilken grad tror du de forskjellige voksenstilene vil influere på utfallet?
  • Hvilken betydning har den voksne i denne situasjonen for barnas mestringsfølelse og samarbeid?
  • Reflekter over den voksnes bruk av motivasjonsord og betydningen dette har for utfallet

Andre refleksjonsoppgaver

  • Beskriv en situasjon du har opplevd med et barn som var god på samarbeid. Fikk barnet tilbakemelding på dette? Hvis ja, i tilfelle hva og hvordan ble tilbakemeldingen gjort?
  • Beskriv en situasjon der dine samarbeidsevner var avgjørende for resultatet. Fikk du tilbakemelding på dette? Hvis ja, i tilfelle hva og hvordan ble tilbakemeldingen gjort?

Hverdagssituasjoner


Praktisk informasjon: Etter innledningen følger lenker til de ulike hverdagssituasjonene (pdf). Den siste lenken er et fellesdokument der alle hverdagssituasjonene er samlet (redigerbart).


Hverdagssituasjoner er en viktig arena for læring av alle de sosiale ferdighetene. Beskrivelsen du finner nedenfor, er den samme for alle de sosiale ferdighetene under 4-6 år.

Barns læring skjer gjennom deltakelse i hverdagssituasjoner og lek, både i hjemmet og i barnehagen. Hverdagssituasjoner preges av gjentagelser, og skjer i samspill med andre. Det er voksenstyrte situasjoner der praktiske oppgaver skal løses, men de rommer også langt mer enn det praktiske. Vi bruker mye tid på hverdagssituasjonene gjennom dagen i barnehagen, og kvaliteten er viktig for barnas trivsel, utvikling og læring. Situasjonene krever gode rutiner med varme og engasjerte voksne som gir relasjonell støtte og stimulering. Hverdagssituasjonene skal oppleves meningsfulle for barnet. Fokuset her er rettet mot de sosiale ferdighetene som barna lærer gjennom hverdagssituasjonene, men læringen kan ved hjelp av bevisste voksne berøre alle områdene i Rammeplanen.

 

Det er viktig å reflektere sammen over hvordan disse situasjonene bør være:

  • Hvordan gjennomføre oppgaven og hvordan fremme positivt samspill?
  • Hvordan gi barn både utfordringer og mestringsopplevelser, og løfte barns selvfølelse i disse situasjonene?
  • Hvordan legger vi til rette for omsorg, danning, språk og kommunikasjon og andre fagområder i hverdagssituasjonene i barnehagen?
  • Hvordan skape trygge rammer, positiv ledelse og god struktur?
  • Hvordan kan man bruke Utviklingsstøttende kommunikasjon i de ulike situasjonene?

 

I alle hverdagssituasjoner er det viktig å:

  • Være en god rollemodell
  • Ha en god dialog
  • Være vennlig og ta del i barnas humor
  • Ivareta barnas opplevelse av tilhørighet, delaktighet og medvirkning
  • Se og bekrefte barnas initiativ og utspill

 

Under finner du lenker til dokumenter med eksempler på hverdagssituasjoner der mål og tiltak er knyttet til de sosiale ferdighetene:

OVERGANGER

BRINGE- OG HENTESITUASJONER

MÅLTID (FROKOST, LUNSJ OG FRUKT)

SAMLING, DAGTAVLE, TILRETTELAGTE AKTIVITETER

PÅ- OG AVKLEDNING

BLEIESKIFT

HÅNDVASK OG DOBESØK

HVILE

ALLE HVERDAGSSITUASJONER (Alle lenkene over samlet i et redigerbart worddokument)

 

Litteraturtips:

Alt jeg kan! (hvordan kroppen lærer hjernen å tenke) av Grete Helle og Tom Rune Fløgstad (2019)

Forslag til aktiviteter med barnegruppen

INNHOLD:

  1. Deledag
  2. Regellek
  3. SMART-HISTORIER (FRA SMART OPPVEKST)
  4. Bevegelsesleker
  5. Rollespill med dukker
  6. Barnemøter/barnesamtaler
  7. Hjelpe når jeg kan

 

1. DELEDAG

(Ansvarlighet, Inkludering, Kommunikasjon, Positiv selvhevdelse, Samarbeid, Selvkontroll)

Vi bruker en delekoffert. Barna har med seg en leke de kan dele med de andre. Leken legges i kofferten, og hvem som helst kan leke med den hvis den er ledig.

Alternativt: Bokdag ol. på samme måte.

 

2. REGELLEK 

(Inkludering, Kommunikasjon, Positiv selvhevdelse, Samarbeid, Selvkontroll)

  • Enkle brettspill (f.eks Alias, Se hva jeg kan, Villkatten)
  • Hauk og due
  • En, to, tre rødt lys

 

3. SMART-Samarbeidsleker-og-øvelser

(Emosjonell kompetanse, Empati, Ansvarlighet, Inkludering, Kommunikasjon, Positiv selvhevdelse, Samarbeid, Selvkontroll)

Samarbeidsaktiviteter, lekefortellinger og fine refleksjonsspørsmål for barn. Morsomt for liten og stor.

 

4. BEVEGELSESLEKER

(Kommunikasjon, Positiv selvhevdelse, Samarbeid, Selvkontroll)

For eksempel hinderløype. Fokus på grunnleggende ferdigheter. Boktips: «Alt jeg kan! Hvordan kroppen lærer hjernen å tenke» av Tom Rune Fløgstad og Grete Helle.

 

5. ROLLESPILL MED DUKKER
(Empati, Emosjonell kompetanse, Inkludering, Selvkontroll, Ansvarlighet, Kommunikasjon, Samarbeid, Positiv selvhevdelse) 

Man viser en situasjon fra barnehagelivet som er enkelt for barna å kjenne seg igjen i.  Man bruker dukker. Egne ansikt, speil og/eller bilder med ansiktsuttrykk kan brukes som støttemateriell. Man kan også spille ut situasjonen selv, men da må man sikre seg at alle barna forstår at det er skuespill/spill/”på liksom”. Vær oppmerksom på barnas reaksjon underveis. 

EksempelPer og Mari sitter rundt bordet og leker med plastelina. Mari har lyst på den kniven som Per bruker. Hun spør om hun kan få låne den, men får et nei til svar. Mari blir sint, og kaster en plastelina klump i ansiktet på Per. Per får vondt og begynner å gråte.

Forslag til undring sammen med barna (her kan støttemateriell brukes) 

  • Hva er det Mari gjør? Hva tror du Mari føler? 
  • Hva er det Per gjør? Hva tror du Per føler? 
  • Hva kunne Mari og Per gjort annerledes?  
  • Hva kan Mari gjøre nå?  

 

EksempelTine, Sofie og Kari leker familie. Kari og Sofie hvisker noe seg imellom mens de ser på Tine. Tine lugger Kari i håret og dytter henne. Kari får vondt og gråter.

Forslag til undring sammen med barna (her kan støttemateriell brukes):  

  • Hva gjør Kari og Sofie? Hva er det de hvisker om? Hvorfor gjør de det? 
  • Hva er det Tine gjør? Hvorfor dytter og lugger hun Kari?  
  • Hva føler Tine når Kari og Sofie hvisker?   
  • Hvordan ser det ut som Kari har det? 
  • Hvordan ser det ut som Tine har det? 
  • Hvordan har Sofie det?  
  • Hva var det som skjedde? Hva kunne barna gjort annerledes?  

 

6. BARNEMØTER/BARNESAMTALER 

(Empati, Emosjonell kompetanse, Inkludering, Selvkontroll, Ansvarlighet, Kommunikasjon, Samarbeid, Positiv selvhevdelse) 

Samle en liten gruppe barn og tilpass samtalen til barnas forutsetninger. Den voksne leder. Husk å bruke situasjoner som oppstår også til spontane barnesamtaler. 
Ta utgangspunkt i bilder som viser barn som somhandler på forskjellige måter, eller barn som viser ulike følelsesuttrykk. Gi barna tid til å tenke. La barna sette ord på tanker og følelser. Undre dere sammen med barna. Trekk gjerne inn de andre barna der det er naturlig. La barna øve på å ta ordet, hevde egne meninger. Samtidig lytte til andre og få mulighet til å se en sak fra flere sider og leve seg inn i andres situasjon.  

 

7. HJELPE NÅR JEG KAN 

Samtalebilde nr. 4, side 38 i Ressursboka

Sang: Løveloven

Løvebok 16: Kan du løveloven?

Teori: Barns medfølelse, empati

Klikk her for å åpne bildet i en ny fane

Se på bildet

Se på bildet sammen med barna, hva er det første de merker seg? Hva skjer? La barnas assosiasjoner løpe fritt. Det går også an å ta frem ett barn og la dette ene barnet si noe om bildet foran de andre barna.

Ta perspektivene

Se først på Bror Blå og Ronja rød. Hva er det som skjer mellom dem?

Se på ansiktsuttrykket til disse to. Hvem tror barna var den som først var trist? Hvem trøster hvem?

Legg gjerne vekt på ordet trøst. Som innledning til fortellingen. Hva gjør de andre barna?

Fortelling

En dag kom Bror Blå til Regnbuebarnehagen med nye, blå votter. De hadde bestemor strikket. Bror Blå var veldig stolt av vottene sine og hadde dem på selv om det ikke var så kaldt den dagen. Men plutselig merket Bror Blå at den ene votten var borte. Først ville han ikke snakke om det. Han stod bare for seg selv og var lei seg.

„Hvorfor er du lei deg, Bror Blå?“ spurte Ronja Rød,

„Jeg finner ikke votten min,“ sa Bror Blå. „Jeg blir lei meg når du er lei deg,“ sa Ronja Rød, mens hun la hånden på skulderen til Bror Blå..

„Takk fordi du trøster meg litt,“ sa Bror Blå, „men votten er borte likevel.“

Da Omar Oransje, Gunhild Gul og Gunnar Grønn fikk høre at Bror Blå var lei seg fordi han hadde mistet votten sin, begynte de å lete etter den.

„Vi skal hjelpe deg, Bror Blå,“ sa de alle tre og så lette de over alt.

„De er fint å bli trøstet og få hjelp,“ sa Bror Blå. „Men hvor er votten?»

Samtale med løven

Den voksne holder løven og styrer samtalen. Spør først om hvor votten er. Om barna ikke allerede har sett det, finner de den på bildet nå. Den voksne spør barna videre om de har opplevd at de har mistet noe, vært lei seg, blitt trøstet og fått hjelp.

Gi gjerne løven til det barnet som forteller, og la barnet få god tid til å komme frem med sin historie.

Nøkkelordene er „jeg blir lei meg når du er lei deg“, „trøst“ og „hjelp“.