Aktiviteter 0-3 år

Arbeid med sosiale ferdigheter for de yngste barna i barnehagen handler om læring i ulike hverdagssituasjoner. Fokuset bør være på den voksnes kunnskap om hva som er typisk for lek og samhandling for denne aldersgruppen. Det vil være unaturlig å skille for mye mellom de ulike sosiale ferdighetene, da denne sosialiseringen og danningen skjer i alle naturlige og planlagte aktiviteter gjennom dagen. En type beskrivelse av dette, med forankring i anerkjente teorier kan være en god måte å gjøre det på.

Barn skal få lov til å være impulsive. Samtidig må de lære seg evnen til å vurdere, se alternativer og planlegge sin egen væremåte/adferd. I slike sammenhenger er det viktig at de lærer å forutse konsekvensen av handlingene sine. De må etter hvert lære seg å utsette egne ønsker og behov i situasjoner som krever turtaking, kompromisser og felles avgjørelser, og de må lære seg å takle konflikter. De må etterhvert tåle at andre har ønsker som går på tvers av ens egne, og iblant fire på egne ønsker og krav.

Tegn vi kan se etter

  • Når barn spør før de handler. Det kan innebære å avvente reaksjon og søke bekreftelse fra voksne
  • Når barn venter på tur og slipper andre til
  • Når barn følger regler og felles avgjørelser
  • Når barn selv foreslår eller bidrar til kompromisser, på eget initiativ eller med støtte fra voksne
  • Vise adekvate følelsesreaksjoner i situasjoner der de eksempelvis må utsette egne behov

 

Hva voksne må gjøre

  • Være gode rollemodeller og sette ord på egne følelser og behov
  • Være i forkant og forberede barna på hva som skal skje, gi støtte tilpasset barnets alder, erfaring og modning
  • Være tydelige i forhold til hvilke krav og forventninger som gjelder i situasjonen. Støtte barna i situasjonen ved blant annet:
    •  Å sette ord på handling og handlingsalternativer
    • Vise hvordan og støtte gjennom handling
  • All støtte tilpasses alder, erfaring og modning og følges opp i etterkant
  • Gi barn positive tilbakemeldinger for å støtte, oppmuntre og motivere

 

 

Praksisfortellinger med refleksjonsoppgaver

 

INNHOLD

  1. Turdag
  2. Sanglek
  3. Vil ha bok
  4. Lek med duplo

 

1. TURDAG (Selvkontroll, Emosjonell kompetanse, Empati)

Det er turdag i barnehagen og vi skal ta buss. Det ene barnet begynner å gråte og sier at det ikke vil ta buss. «Buss er skummelt».

Den voksne snakker med barnet og bekrefter følelsen til barnet. «Jeg ser at du er redd og ikke vil ta bussen, men vi kan sitte sammen og jeg skal hjelpe deg». Vi snakker om bussen og hvor vi skal og at det blir gøy.

Barnet roer seg ned, men når bussen kommer blir barnet igjen lei seg. Den voksne løfter barnet opp på armen og igjen bekrefter barnets følelser, barnet roer seg. Barnet sitter på fanget inne i bussen og vi synger sanger, ser ut av vinduet og snakker om det barnet syns er gøy.

Etter turen og vi er tilbake i barnehagen igjen leker vi buss, snakker om buss og de positive opplevelsene vi har hatt. Det må noen flere bussturer og samme emosjonelle runder før barnet blir trygg på buss. Men skal vi på tur nå så vil barnet gjerne ta buss og syns det er gøy.

Refleksjonsoppgaver

  • Har du opplevd en lignende situasjon i din barnehage, og hvordan håndterte du det?
  • Hvordan kan den voksne møte barnet som er utrygt på en anerkjennende måte?
  • Hvordan håndterer dere barnas følelser i din barnehage?
  •  Hvordan kan barna regulere og håndtere sine følelser slik at de kan nå sine sosiale mål?
  • Hva lærte barna her om empati og inkludering?

 

2. SANGLEK

Fem barn og Tore, en voksen på avdelingen, skal leke «Hvem er borte». Barna er kjent med sangleken fra tidligere. De vet at teppet ikke skal tas vekk før sangen er ferdig og de har gjettet navnet på den som ligger under teppet. Når sangen nærmer seg slutten ser alle barna, bortsett fra Eric 3 år, mot Tore. De har gjort dette mange ganger tidligere og viser med kroppsspråk og mimikk spenningen i det å vente på klarsignalet fra Tore. Tore vet at Eric trenger ekstra påminnelse og støtte til å utsette handlingen, men denne gangen er han ikke rask nok til å forberede Eric på å vente. Eric drar av teppet og roper henrykt. Tore bekrefter hvem som ligger der, men gjentar at alle må vente til sangen er helt slutt. De gjentar sangleken og Tore tilpasser slik at Eric skal mestre å vente til sangen er avsluttet.

Refleksjonsoppgaver

  • Hva gjør det med meg når jeg opplever at enkelte barn ikke følger regler som selv de yngre barna mestrer?
  • Hva gjør det med meg når jeg ser at en av kollegaene mine ikke følger opp slik jeg mener at de bør?
  • Hvordan kan vi på avdelingen dele erfaringer og løfte hverandre?
  • Hvordan kan jeg/vi være gode rollemodeller for barna når det gjelder selvkontroll? Beskriv situasjoner/noter situasjoner, reflekter og drøft med kollegaer
  • Er det andre sosiale ferdigheter som du ser barna kan få erfaringer med og utvikle i denne og liknende leksituasjoner?

 

3. VIL HA BOK

Kelly og Hamza sitter på gulvet og ser i hver sin bok. Morten, som jobber på avdelingen, sitter like ved. Han har Mira på fanget og de ser på en bok sammen. Mira peker på bilder og Morten setter ord på det de ser. Kelly kaster plutselig fra seg sin bok. Hun løper bort til Mira og Morten og biter Mira i armen.

Refleksjonsoppgaver

  • Hva tenker du kan skje videre? Beskriv fortsettelsen med ulike vinklinger:
    • Hva gjør Morten? Hvordan reagerer Mira? Hvordan reagerer Hamza? Hvordan reagerer Kelly?
    • Hvordan tolker du Kelly sin reaksjon/atferd? Hva vil hun oppnå?
    • Hvordan kan Morten bruke denne erfaringen til å forebygge liknende situasjoner?
    • Har du forslag til hva Morten og de andre ansatte på avdelingen kan gjøre for å støtte og veilede Kelly i utviklingen av selvkontroll?
  • Hva kan Morten og kollegaene hans gjøre for at Kelly kan bygge seg opp erfaringer på å gjenkjenne sine følelser og oppleve seg forstått (emosjonell kompetanse og utviklingen av selvbildet)?
  • Er det andre sosiale ferdigheter som du ser barna kan få erfaringer med og utvikle i denne og liknende leksituasjoner?

 

4. LEK MED DUPLO

Emil og Amir leker på gulvet. Begge guttene er 3 år. De har en duplogarasje mellom seg. Emil har to biler og Amir har et helikopter. Emil ser mot helikopteret og strekker hånden ut etter det. Amir ser Emil sin hånd og roper «nei». Emil trekker hånden til seg, tar opp den ene bilen og bruker den som helikopter. Guttene ser på hverandre, lager «helikopter-lyder» og kjører helikoptrene opp og ned. Leken utvikles etter hvert med mennesker som hopper opp og ned. Guttene setter ord på det som skjer. De ser på hverandre. Emil imiterer og gjør som Amir, Amir imiterer og gjør som Emil. Guttenes lek foregår i et rom med flere barn som har ulike lekaktiviteter. Det er to voksne i rommet, Anette og Gjøran. De er opptatt med hver sin barnegruppe, samtidig som de gjennom blikk og smil viser at de er til stede. Av og til stopper Amir og Emil opp og observerer andre barns og voksnes lek, og et par ganger kommenterer de det som blir sagt. Deretter fortsetter de med sin felles lek.

Refleksjonsoppgaver

Hva skjer i samspillet mellom Emil og Amir når Emil er på vei til å ta helikopteret som Amir har i hånden sin?

  • Ta Emil sitt perspektiv og beskriv hva du tror han tenker og føler
  • Ta Amir sitt perspektiv og beskriv hva du tror han tenker og føler
  • Ut fra Anette og Gjøran sine perspektiv: Hva observerer de, hvordan tolker de, hvilke valg tar de?

Dersom Amir hadde latt Emil ta fra han helikopteret uten å ønske det, hvordan håndtere situasjonen slik at:

  • Amir blir trygg på egen følelse (emosjonell kompetanse) og hvordan hevde seg selv?
  • Emil utsetter behovet om å ha helikopteret og følge regelen om ikke å ta fra en annens leke?

Dersom Amir hadde løpt gråtende vekk fra lekeaktiviteten, hvordan håndtere situasjonen slik at:

  • Amir blir trygg på egne følelser (emosjonell kompetanse) og kan hevde seg selv?
  • Emil utsetter behovet om å ha helikopteret og følger regelen om ikke å ta fra en annens leke?

Er det andre sosiale ferdigheter enn selvkontroll som du ser at barna viser og de voksne støtter?

Andre refleksjonsoppgaver

  • Hvor går grensene mine for hva som er akseptabel adferd (for barn) og hva som ikke er det?
  • Hva gjør jeg for å regulere barnets/barnas følelser?
  • Hva trigger meg?
  • Hva gjør jeg for å regulere egne følelser?
  • Hvor godt kjenner jeg mitt eget følelsesrepertoar?
  • Kjenner vi hverandre godt nok på avdelingen til å være en støtte for hverandre? I tilfelle hvordan?

 

Refleksjonsspørsmål du vil finne igjen under alle de sosiale ferdighetene:

  • Beskriv (gjerne med eksempler) hvordan selvkontroll kan henge sammen med en eller flere av de andre sosiale ferdighetene (emosjonell kompetanse, empati, ansvarlighet, inkludering, kommunikasjon, positiv selvhevdelse, samarbeid).
  • Beskriv situasjoner der du ser at barn mestrer selvkontroll
  • Beskriv hvordan du som voksen og avdelingen som et team kan støtte utviklingen av denne ferdigheten på en god måte.
  • Kom med eksempler på situasjoner der du kan bruke 7-prinsipper-for-utviklingsstøttende-kommunikasjon til å støtte barns utvikling av selvkontroll
  • Hvordan kan SIP-modellen, speilingsteori, voksenstiler og andre teoretiske perspektiver relateres til selvkontroll?

Hverdagssituasjoner

  • Situasjoner som f.eks. håndvask, bleieskift, garderobe. Hvordan gjør vi det? Hva tenker vi er målet og hvordan legger vi til rette for å nå målet? Hvordan kan slike situasjoner bidra til samarbeid, inkludering, positiv selvhevdelse, selvkontroll? Reflektere sammen og være bevisste som rollemodeller, støtte og veilede.

 

  • Hjelpe barna med å gi de handlingsalternativer ulike situasjoner. Små barn bruker kroppsspråk som eks å slå, bite, kaste, gråte for å formidle følelser, ønsker og behov. Som støtte til å forstå egne følelser og behov, til å oppleve seg forstått: Voksne setter ord på følelsen og bekrefter intensjonen (vil du også ha bil) og gir handlingsalternativer. Viktig å være i barnets høyde og være obs på blant annet stemmeleie, mimikk. Husk at vi som voksne også er rollemodeller for de andre barna som er i situasjonen.

 

  • Hvordan rydder vi på småbarnsavdelingen? Hvordan skape rydding til en aktivitet som gi mulighet for barns medvirkning og bidrar til fellesskap for barn og voksne? F.eks. med bilder på lekekasser, ved å sette kassene lett tilgjengelig på gulvet og veilede barna i hva som skal hvor. Bekrefte mestring for enkeltbarn og barnegruppen. Reflektere/være bevisst på hvordan vi møter barnet når det legger en leke i feil kasse. (Knytte til fagområder i Rammeplanen). Disse situasjonene kan bidra til mye godt samarbeid gjennom oss voksne som rollemodeller og meddeltakere, motivatorer og gjennom å dele glede ved mestring. Her er det også mulighet for erfaring med ansvarlighet gjennom at barna erfarer hvordan ta vare på leker og rydde og hvorfor (mestrer å finne lekene i den samme kassen som det ble ryddet bort i.

 

  • Oppmuntre barna til å hjelpe hverandre i blant annet garderobesituasjon. Er det noen som trenger hjelp til å dra ned en glidelås, ta av skoene e.l.? Hvordan skal man kommunisere at man trenger hjelp? Hvordan spør man om noen vil ha hjelp? Flytsonen – balanse mellom utfordringer og støtte: Barna oppmuntres til å klare selv, men samtidig skal hver enkelt bli sett og støttet der det trenger hjelp. Forutsetning for å få dette til er få barn/mindre grupper i garderoben samtidig, voksne som er oppmerksomme og tilstedeværende og tar det enkelte barns perspektiv.

Forslag til aktiviteter med barnegruppen

 

INNHOLD

  1.  Hinderløype og lek med ball både inne og ute
  2.  Trille trille ballen
  3.  «Jeg-meg-du-deg-vi»
  4.  Løpelek/tumlelek/hinderløype/tunnel
  5.  Konstruksjonslek
  6.  Sang/musikk/bevegelse/eventyr
  7.  Bordaktiviteter
  8.  Samlingsstund
  9.  Eventyr
  10.  «Alt jeg/vi kan»
  11.  Kims lek/«borte-titt-tei-lek»
  12.  Bøker
  13. Vi øver på å dele

 

1. HINDERLØYPE OG LEK MED BALL BÅDE INNE OG UTE

(Selvkontroll, positiv selvhevdelse, kommunikasjon, ansvarlighet, inkludering, samarbeid)

Aktiviteter der turtaking, kommunikasjon, inkludering, mestring, positiv selvhevdelse, selvkontroll, ansvarlighet og samarbeid står i fokus.

Voksne er tilstede med barna og har fokus på utviklingsstøttende kommunikasjon. Voksne bekrefter barnas følelser og mestring (her og nå). Støtter barnas kommunikasjon og samspill med hverandre, deler følelser og forventning med hverandre, og støtter hverandre når ting kan være utfordrende. Deler glede gjennom medvirkning og mestring. Eks. «Det er litt høyt å hoppe fra kanten. Ble du redd nå? Jeg kan hjelpe deg? Du klarte å klatre helt opp.»

 

2. TRILLE TRILLE BALLEN

(Selvkontroll, inkludering, samarbeid, kommunikasjon og positiv selvhevdelse)

Vi sitter i ring. Et av barna eller den voksne begynner med å holde ballen. Vi synger sangen «Trille trille ballen» og så triller vi ballen til det barnet som blir sunget om.
I denne aktiviteten må barna lære å vente på tur, ta imot og gi fra seg ballen. Barnet som har ballen må også øve seg på å lytte, siden de skal sende ballen til det navnet som blir sunget.

Trille trille ballen 

Trille trille ballen,
bort til en/ei jeg liker godt,
Trille, trille ballen
bort til Ada (navn)

Trille trille ballen,
bort til en/ei jeg liker godt,
Trille, trille ballen
bort til Albert (navn)

osv, osv…

 

3. «JEG-MEG-DU-DEG-VI»

(Selvkontroll, inkludering, kommunikasjon, positiv selvhevdelse)

Ha 1, 2, 3 eller 4 barn avhengig av forutsetningene, foran speilet med ansikt vendt mot speilet. Få øyekontakt med ungene via speilet, slik at fokuset er der. Vær oppmerksom på den voksne som rollemodell i fht mimikk, stemmeleie og kroppsspråk. Bruk for eksempel ”Jeg – du – vi”-bøkene av Linda Palm, eller ha samtale hvor man fokuserer på ”her er jeg, her er hånden min, hvor er hånden din, ser du den? Vi har hender, de er forskjellige. Den kan jeg vinke med, den kan jeg føle med, der kjenner jeg deg, når jeg tar på deg. Forslag til videreføring av aktiviteten: Legge seg ned på gulvet og tegne omriss av kroppen, tegne hånda, ta bilde av hånda og klippe ut/lage collage osv.

 

4. LØPELEK/TUMLELEK/HINDERLØYPE/TUNNEL

(Selvkontroll, inkludering, kommunikasjon, positiv selvhevdelse)

Den mest naturlige leken for denne aldersgruppen er å være i bevegelse og bruke kroppen, og kunne løpe etter hverandre. Er du som voksen med på initiativet? Følger du etter? Bidrar du til videre utvidelse av leken? Når barna byr opp til dans, danser du?

 

5. KONSTRUKSJONSLEK

(Selvkontroll, inkludering, kommunikasjon, samarbeid, positiv selvhevdelse)

Bygge for eksempel togbane, tårn, duplo osv. Den voksne og barna bygger sammen. De må samarbeide, bytte på tur, dele med hverandre. Gjennom rollespill får barna erfaring med å være i samspill.

 

6. SANG/MUSIKK/BEVEGELSE/EVENTYR

(Selvkontroll, inkludering, kommunikasjon, samarbeid, positiv selvhevdelse)

Kan brukes i samling, frilek osv.

  • Barna får instrumenter og kan spille til sang og musikk. Vi øver på høyt og lavt, fort og sakte, lytteøvelser (hva spiller vi på nå), vente på tur «nå skal… spille for oss» Barna spiller for hverandre og deler instrumenter med hverandre slik at alle som vil får delta.
  • Sangpose med figurer/fingerdukker/bilder som hører til en bestemt sang, f.eks ku, sau, tog, buss osv. Barna trekker opp av posen og vi synger sangen sammen. Kan benevne navnet til den som har trukket, og sette ord på det vi ser.
  • La barna bli kjent med et eventyr gjennom sang og konkreter som videreføres ut i rollespill og lek. For eksempel Bukkene Bruse: Vi har brukt dette eventyret mye i samlinger med konkreter både med sang og tekst. I frilek har vi moduler som blir til en bru og ungene leker at de er bukker som går over. Trollet bor under brua. Vi bytter på rollene. Vi synger sangen, og barna vil gjerne gjøre dette om og om igjen. Vi setter på Edvard Griegs «Dovregubbens hall». Alle barna leker at de er troll, og danser og hermer etter hverandre.
  • Felles dans og sang, f.eks Minirøris eller annen musikk som barna blir kjent med.

Refleksjonsoppgave:

  • Hva har disse aktivitetene med inkludering, kommunikasjon, samarbeid, selvkontroll og positiv selvhevdelse å gjøre?

 

7. BORDAKTIVITETER (TEGNE/PERLE/PUSLE/MODELLEIRE ETC.)

(Selvkontroll,emosjonell kompetanse, empati, ansvarlighet, inkludering, kommunikasjon, positiv selvhevdelse, samarbeid)

Refleksjonsoppgaver:

  • Hvordan kan du bruke disse aktivitetene til å få erfaring med selvkontroll?
  • Hvordan kan man organisere og legge til rette for bordaktiviteter med fokus på selvkontroll?

 

8. SAMLINGSSTUND

(Selvkontroll, inkludering, positiv selvhevdelse, emosjonell kompetanse, empati, kommunikasjon)

Fast samling på formiddagen. Bruk bilder av barna. Vi synger en liten sang med hvert av barnas navn og fester bildet av barnet i en buss. Målet er å bli bevisst og gi plass til hverandre, vente på tur. Hvem er i barnehagen, hvem er ikke? Er det noen som er syke? Er noen på ferie? Savner barna de(n) som ikke er i barnehagen? Kjenne følelsen av å være syk. Selvhevdelse å si «Her er jeg». Voksne må modellere god praksis. Aktiviteten kan ikke stå alene uten en bevisst og tilstedeværende voksen.

Refleksjonsspørsmål:

Når du har gjennomført denne aktiviteten:

  • Hvilke sosiale ferdigheter har denne aktiviteten belyst/hatt fokus på?
  • Hva opplevde du i forhold til barnas engasjement og å følge barnas initiativ?
  • Hvilke sosiale ferdigheter har du sett tegn til hos barna?
  • Er det noen endringer du ønsker å gjøre til neste gang?
  • Er det andre tanker du gjør deg etter samlingen?

 

9. EVENTYR

(Selvkontroll,emosjonell kompetanse, empati, ansvarlighet, inkludering, kommunikasjon, positiv selvhevdelse, samarbeid)

Eksempel: «Skinnvotten», «Skilpaddebabyen», «Geitekillingen som kunne telle til ti», «Den lille røde høna».

Refleksjonsoppgaver:

  • Hva har dette eventyret med selvkontroll å gjøre?
  • Hva velger du som voksen å ha fokus på for å gi barna erfaringer med denne/de sosiale ferdigheten(e)?

 

10. «ALT JEG/VI KAN»

(Selvkontroll, kommunikasjon, positiv selvhevdelse, inkludering)

Henge opp bilder fra aktiviteter (både prosess og resultat) som viser hva barnet/barna kan og gjør. Bilder av barna i ulike hverdagssituasjoner. Husk å henge bildene i barnas høyde. Selvkontroll: Lytte til hverandre og gi plass til (hver)andre, Positiv selvhevdelse og kommunikasjon: Når en forteller og viser hva en kan. Inkludering: Samtale om aktiviteten og dele opplevelsene fra bilder/foto.

 

11. KIMS LEK/«BORTE-TITT-TEI-LEK»

(Selvkontroll, ansvarlighet, inkludering, kommunikasjon, positiv selvhevdelse, samarbeid)

Kims lek med få og gjenkjennelige gjenstander.

Eksempel på «Borte-titt-tei-lek»: Sang: «Hvem er borte?» Et barn ligger under teppet. De andre barna skal gjette hvem som er borte. Selvkontroll: Klare å vente. Voksne som rollemodeller i fht å inkludere alle, skape forventninger i fellesskapet. Ansvarlighet: Etter hvert forstår barna reglene i leken slik at de både tar initiativ og følger andres initiativ.

 

12. BØKER

(Selvkontroll, inkludering, kommunikasjon, positiv selvhevdelse, ansvarlighet)

  • Lese- og lyttestunder. Lese/lytte til bøker med bl.a. sosiale- og emosjonelle temaer som barna kan identifisere seg med. Eksempler: Zaza’s lillebror, Emma får en lillebror, Skalk er sint.
  • Bruke tilgjengelige bøker (bokhylle/-kasse i barnas høyde). Det er godt å sitte på et fang, bla sammen med barnet, peke og snakke om det vi ser. Ofte kommer flere barn til, og vi har et godt fellesskap.
  • Bøkene kan inspirere til videre lek. Voksne følger barnas initiativ. · Se bl.a. boktips i språkplan (http://sprakplan.no/boktips/)

 

13. VI ØVER PÅ Å DELE

(Selvkontroll, empati, kommunikasjon, positiv selvhevdelse, inkludering, ansvarlighet, samarbeid)

  • Samhandling: Barna sitter i en ring på gulvet, Ramona von Rotter er med
  • Den voksne forklarer hva det betyr å dele
  • En skål rosiner (evt annet lite og godt) settes frem på gulvet
  • Den voksne tar en »godbit» fra skålen og gir til barnet ved siden av seg
  • Når barnet har spist opp, er det dennes tur til å ta fra skålen og gi til neste
  • Sangen «Det er din tur nå», kan spilles etter at runden med deling er ferdig
  • Ta gjerne en ny runde med deling, om barna fremdeles synes det er gøy