Aktiviteter 3-6 år

Barn skal få lov til å være impulsive. Samtidig må de lære seg evnen til å vurdere, se alternativer og planlegge sin egen væremåte/adferd. I slike sammenhenger er det viktig at de lærer å forutse konsekvensen av handlingene sine. De må etter hvert lære seg å utsette egne ønsker og behov i situasjoner som krever turtaking, kompromisser og felles avgjørelser, og de må lære seg å takle konflikter. De må etterhvert tåle at andre har ønsker som går på tvers av ens egne, og iblant fire på egne ønsker og krav.

Tegn vi kan se etter

  • Når barn spør før de handler
  • Når barn venter på tur og slipper andre til
  • Når barn følger regler og felles avgjørelser
  • Når barn selv foreslår kompromisser
  • Vise adekvate følelsesreaksjoner i situasjoner der de eksempelvis må utsette egne behov

Hva voksne må gjøre

  • Være gode rollemodeller og sette ord på egne følelser og behov
  • Være i forkant og forberede barna på hva som skal skje
  • Være tydelige i forhold til hvilke krav og forventninger som gjelder i situasjonen
  • Gi barn positive tilbakemeldinger for å støtte, oppmuntre og motivere
  • Støtte barna i å sette ord også på vanskelige og ikke aksepterte følelser som sinne, raseri og engstelse
  • Støtte barna i å få komme med innspill til hvordan vanskelige situasjoner kan løses: Før, underveis og i etterkant av situasjonene

 

 

Praksisfortellinger med refleksjonsoppgaver

INNHOLD

  1. Ikke plass på huska
  2. Jeg kan hjelpe deg
  3. Vente på sykkel
  4. Ryddetid

 

1. IKKE PLASS PÅ HUSKA (Ansvarlighet, Kommunikasjon, Selvkontroll)

I utetiden i barnehagen sitter 5 barn i «fugleredehuska». Vi bytter på å huske da det er flere som venter på tur. En jente på 4 år vil gjerne sitte på med en gang. Jeg forteller at det er fullt og at hun må vente på tur. Så snur jeg ryggen til et øyeblikk for å hjelpe noen andre barn. Jenta har da gått mot huska for å forsøke å klatre opp i fart. Hun kræsjer med huska og faller og slår seg. Hun sier at de på huska har dyttet henne. Jeg går bort til jenta som ligger på bakken og gråter, setter meg ned sammen med henne og spør hva som har skjedd.

«De dytta meg», sier jenta.

«Husker du at huska var full, og at du måtte vente?»

«Ja», sier jenta, «men jeg ville huske med en gang».

Vi sitter sammen en stund og snakker.

«Så du at huska var i fart?», sier jeg.

«Ja, men jeg ville huske».

«Det skjønner jeg at du ville, men da må du vente til huska stopper og det er din tur», svarer jeg og sier videre: «Hva kan skje når du går mot huska i fart?»

«Den treffer meg og jeg får vondt».

«Hva er det lurt å huske på neste gang du vil på huska?» «At huska står stille og det er plass til meg».

Refleksjonsoppgaver

  • Har dere opplevd lignende situasjoner i din barnehage? Hvilke?
  • Hvordan møter den voksne barnet på en anerkjennende måte her?
  • Hvordan jobber dere med å speile barns handlinger for å jobbe med ansvarlighet i denne og lignende situasjoner?
  • Hvordan tilrettelegger den voksne for barn i ventesituasjoner slik at ventesituasjoner blir en god opplevelse?

 

2. JEG KAN HJELPE DEG (Emosjonell kompetanse, Empati, Ansvarlighet, Inkludering, Kommunikasjon, Positiv selvhevdelse, Samarbeid, Selvkontroll)

I garderoben på vei ut i barnehagen er det en gruppe med barn i alderen 3-5 år. Barna har funnet frem klær de trenger, ut ifra vær og temperatur. Vi jobber med selvstendighet og at barna skal mestre å kle på seg selv. En voksen i garderoben holder på å hjelpe et barn. En gutt på 5 år er raskt klar, og på vei ut. Han ser en gutt på 3 år som prøver å få buksa over skoen. Han stopper, setter seg på kne og sier: «Jeg kan hjelpe deg». Så drar han buksa og strikken over skoen, og går videre ut. Den voksne gir de to barna tommel opp, og sier: «Så flott at du hjalp …… Dere er gode til å samarbeide.» 3-åringen som nå er ferdig, stråler og følger med ut.  Barna fortsetter samspillet ute.

Refleksjonsoppgaver

  • Har du opplevd lignende situasjoner i din barnehage? Hvilke?
  • Hvordan jobber dere med samarbeid og positiv selvhevdelse mellom barna?
  • Hvordan anerkjenner dere barn som ser og støtter andre barn?

 

3. VENTE PÅ SYKKEL (Emosjonell kompetanse, Empati, Ansvarlighet, Inkludering, Kommunikasjon, Positiv selvhevdelse, Samarbeid, Selvkontroll)

Truls har fått favorittsykkelen i dag og sykler stolt rundt.  Kjell vil også ha sykkelen og spør stadig en voksen om det ikke snart er hans tur.  Den voksne sier at da må du vente til den blir ledig.  Litt senere går Truls inn for å hente en kasse til å ha bak på sykkelen og sykkelen blir parkert utenfor.  Kjell er raskt ute, setter seg på sykkelen og sykler av gårde. Truls oppdager at sykkelen er vekk og roper hvem har tatt sykkelen min!  Han ser Kjell, løper etter og river i sykkelen slik at den velter.  Kjell skriker mens Truls river i sykkelen og sier den var opptatt.  Den voksne observerer konflikten og kommer bort.  «Hva skjer»? Guttene skriker og forsøker å slå hverandre. «Jeg hadde den først», sier Kjell. «Men nå var den ledig», sier Truls.

Den voksne roer situasjonen ved å si: «Jeg ser at her har det skjedd noe. Truls, hva skjedde nå?».  Truls forteller sin versjon, mens Kjell lytter.  Han avbryter stadig for å komme med sine argumenter.  Den voksne møter ham ved å si: «Jeg forstår at du vil fortelle, men nå er det Truls sin tur og så skal jeg høre på deg etterpå». Etter at begge har fortalt, sier den voksne: «Jeg forstår at dere vil ha sykkelen begge to». Den voksne ordsetter og oppsummerer utfra hva barna har fortalt, og spør videre: «Var det sånn det skjedde? Hvordan kan vi løse det? Har dere noen forslag? Hva kunne hver enkelt ha gjort annerledes?

Refleksjonsoppgaver

  • Hvordan kan vi støtte barna i å få gode erfaringer med selvkontroll?
  • Hva er det som gjør at slike situasjoner kan være utfordrende for barn?
  • Hvordan kan vi gjøre barn i stand til å håndtere slike konflikter på egenhånd? Hva med alder, situasjon og andre forutsetninger?
  • Hvordan tilrettelegger den voksne for barn i «ventesituasjoner» slik at ventesituasjoner blir en god opplevelse?

 

4. RYDDETID (Emosjonell kompetanse, Empati, Ansvarlighet, Inkludering, Kommunikasjon, Positiv selvhevdelse, Samarbeid, Selvkontroll)

Det er klart for ryddig ute, og i dag er det Truls sin tur til å ha «ryddebjella». Han går stolt rundt og gir tydelig signal på at nå er det rydding.  Det er mange leker ute, og mye å rydde. De fleste barna begynner, og 3 barn i sandkassa samarbeider om å putte alle lekene opp i melkekassa og bære den inn i lekeskuret. De voksne deltar også i ryddingen og berømmer samarbeidet med å ordsette: «Så flott at dere samarbeider om ryddingen, da blir vi fort ferdig».  To barn har gjemt seg i busken.  Den voksne tar kontakt med Truls og sier at kanskje det er lurt å gå og ringe litt borte ved busken slik at barna der også kan høre han. Den voksne følger etter og sier at nå er det ryddetid, og nå trenger de deres hjelp som er så gode ryddere. «Vil dere to gjøre det sammen eller skal vi samarbeide?» De to ser på hverandre og sier: «Vi rydder sammen».  Den voksne gir «tommel opp».

Refleksjonsoppgaver

  • Hva er en god rollemodell?
  • I hvilken grad tror du de forskjellige voksenstilene vil influere på utfallet?
  • Hvilken betydning har den voksne i denne situasjonen for barnas mestringsfølelse og samarbeid?
  • Reflekter over den voksnes bruk av motivasjonsord og betydningen dette har for utfallet

Andre refleksjonsoppgaver

  • Hvor går grensene dine for hva som er akseptabel adferd (for barn) og hva som ikke er det?
  • På hvilken måte bidrar barna i konfliktløsning i din barnehage?
  • Hvordan møter du barns følelser (trist, sint, glad, redd++++)?

Hverdagssituasjoner


Praktisk informasjon: Etter innledningen følger lenker til de ulike hverdagssituasjonene (pdf). Den siste lenken er et fellesdokument der alle hverdagssituasjonene er samlet (redigerbart).


Hverdagssituasjoner er en viktig arena for læring av alle de sosiale ferdighetene. Beskrivelsen du finner nedenfor, er den samme for alle de sosiale ferdighetene under 4-6 år.

Barns læring skjer gjennom deltakelse i hverdagssituasjoner og lek, både i hjemmet og i barnehagen. Hverdagssituasjoner preges av gjentagelser, og skjer i samspill med andre. Det er voksenstyrte situasjoner der praktiske oppgaver skal løses, men de rommer også langt mer enn det praktiske. Vi bruker mye tid på hverdagssituasjonene gjennom dagen i barnehagen, og kvaliteten er viktig for barnas trivsel, utvikling og læring. Situasjonene krever gode rutiner med varme og engasjerte voksne som gir relasjonell støtte og stimulering. Hverdagssituasjonene skal oppleves meningsfulle for barnet. Fokuset her er rettet mot de sosiale ferdighetene som barna lærer gjennom hverdagssituasjonene, men læringen kan ved hjelp av bevisste voksne berøre alle områdene i Rammeplanen.

 

Det er viktig å reflektere sammen over hvordan disse situasjonene bør være:

  • Hvordan gjennomføre oppgaven og hvordan fremme positivt samspill?
  • Hvordan gi barn både utfordringer og mestringsopplevelser, og løfte barns selvfølelse i disse situasjonene?
  • Hvordan legger vi til rette for omsorg, danning, språk og kommunikasjon og andre fagområder i hverdagssituasjonene i barnehagen?
  • Hvordan skape trygge rammer, positiv ledelse og god struktur?
  • Hvordan kan man bruke Utviklingsstøttende kommunikasjon i de ulike situasjonene?

 

I alle hverdagssituasjoner er det viktig å:

  • Være en god rollemodell
  • Ha en god dialog
  • Være vennlig og ta del i barnas humor
  • Ivareta barnas opplevelse av tilhørighet, delaktighet og medvirkning
  • Se og bekrefte barnas initiativ og utspill

 

Under finner du lenker til dokumenter med eksempler på hverdagssituasjoner der mål og tiltak er knyttet til de sosiale ferdighetene:

OVERGANGER

BRINGE- OG HENTESITUASJONER

MÅLTID (FROKOST, LUNSJ OG FRUKT)

SAMLING, DAGTAVLE, TILRETTELAGTE AKTIVITETER

PÅ- OG AVKLEDNING

BLEIESKIFT

HÅNDVASK OG DOBESØK

HVILE

ALLE HVERDAGSSITUASJONER (Alle lenkene over samlet i et redigerbart worddokument)

 

Litteraturtips:

Alt jeg kan! (hvordan kroppen lærer hjernen å tenke) av Grete Helle og Tom Rune Fløgstad (2019)

Forslag til aktiviteter med barnegruppen

INNHOLD:

  1. Deledag
  2. Regellek
  3. SMART-HISTORIER (FRA SMART OPPVEKST)
  4. Bevegelsesleker
  5. Rollespill med dukker
  6. Barnemøter/barnesamtaler
  7. Turtaking

 

1. DELEDAG

(Ansvarlighet, Inkludering, Kommunikasjon, Positiv selvhevdelse, Samarbeid, Selvkontroll)

Vi bruker en delekoffert. Barna har med seg en leke de kan dele med de andre. Leken legges i kofferten, og hvem som helst kan leke med den hvis den er ledig.

Alternativt: Bokdag ol. på samme måte.

 

2. REGELLEK 

(Inkludering, Kommunikasjon, Positiv selvhevdelse, Samarbeid, Selvkontroll)

  • Enkle brettspill (f.eks Alias, Se hva jeg kan, Villkatten)
  • Hauk og due
  • En, to, tre rødt lys

 

3. SMART-Samarbeidsleker-og-øvelser

(Emosjonell kompetanse, Empati, Ansvarlighet, Inkludering, Kommunikasjon, Positiv selvhevdelse, Samarbeid, Selvkontroll)

Samarbeidsaktiviteter, lekefortellinger og fine refleksjonsspørsmål for barn. Morsomt for liten og stor.

 

4. BEVEGELSESLEKER

(Kommunikasjon, Positiv selvhevdelse, Samarbeid, Selvkontroll)

For eksempel hinderløype. Fokus på grunnleggende ferdigheter. Boktips: «Alt jeg kan! Hvordan kroppen lærer hjernen å tenke» av Tom Rune Fløgstad og Grete Helle.

 

5. ROLLESPILL MED DUKKER
(Empati, Emosjonell kompetanse, Inkludering, Selvkontroll, Ansvarlighet, Kommunikasjon, Samarbeid, Positiv selvhevdelse) 

Man viser en situasjon fra barnehagelivet som er enkelt for barna å kjenne seg igjen i.  Man bruker dukker. Egne ansikt, speil og/eller bilder med ansiktsuttrykk kan brukes som støttemateriell. Man kan også spille ut situasjonen selv, men da må man sikre seg at alle barna forstår at det er skuespill/spill/”på liksom”. Vær oppmerksom på barnas reaksjon underveis. 

EksempelPer og Mari sitter rundt bordet og leker med plastelina. Mari har lyst på den kniven som Per bruker. Hun spør om hun kan få låne den, men får et nei til svar. Mari blir sint, og kaster en plastelina klump i ansiktet på Per. Per får vondt og begynner å gråte.

Forslag til undring sammen med barna (her kan støttemateriell brukes) 

  • Hva er det Mari gjør? Hva tror du Mari føler? 
  • Hva er det Per gjør? Hva tror du Per føler? 
  • Hva kunne Mari og Per gjort annerledes?  
  • Hva kan Mari gjøre nå?  

 

EksempelTine, Sofie og Kari leker familie. Kari og Sofie hvisker noe seg imellom mens de ser på Tine. Tine lugger Kari i håret og dytter henne. Kari får vondt og gråter.

Forslag til undring sammen med barna (her kan støttemateriell brukes):  

  • Hva gjør Kari og Sofie? Hva er det de hvisker om? Hvorfor gjør de det? 
  • Hva er det Tine gjør? Hvorfor dytter og lugger hun Kari?  
  • Hva føler Tine når Kari og Sofie hvisker?   
  • Hvordan ser det ut som Kari har det? 
  • Hvordan ser det ut som Tine har det? 
  • Hvordan har Sofie det?  
  • Hva var det som skjedde? Hva kunne barna gjort annerledes?  

 

6. BARNEMØTER/BARNESAMTALER 

(Empati, Emosjonell kompetanse, Inkludering, Selvkontroll, Ansvarlighet, Kommunikasjon, Samarbeid, Positiv selvhevdelse) 

Samle en liten gruppe barn og tilpass samtalen til barnas forutsetninger. Den voksne leder. Husk å bruke situasjoner som oppstår også til spontane barnesamtaler. 
Ta utgangspunkt i bilder som viser barn som somhandler på forskjellige måter, eller barn som viser ulike følelsesuttrykk. Gi barna tid til å tenke. La barna sette ord på tanker og følelser. Undre dere sammen med barna. Trekk gjerne inn de andre barna der det er naturlig. La barna øve på å ta ordet, hevde egne meninger. Samtidig lytte til andre og få mulighet til å se en sak fra flere sider og leve seg inn i andres situasjon.  

 

7. TURTAKING

Samtalebilde nr 16, side 62 i Ressursboka

Sang: Alle har lyst til å komme først

Løvebok nr 10 «Jeg kan vente på tur»

Teori: Konkrete eksempler på turtaking og verdien av dette.

Klikk her for å åpne bildet i en ny fane

Se på bildet

Se på bildet sammen med barna. Hva er det første de merker seg? Hva skjer? La barnas assosiasjoner løpe fritt. Det går også an å ta frem ett bar og la dette ene barnet si  noe om bildet foran de andre.

Ta perspektivene

Hva tror barna skjer i denne situasjonen? Ronja Rød og Gunnar Grønn har forskjellige uttrykk på bildet. Hva mener barna at de to tenker om det som skjer mellom Bror Blå og Omar Oransje. Hva prøver Bror Blå og Ronja Rød å si eller gjøre?

Fortelling

Denne dagen er Bror Blå og Omar Oransje veldig sinte. Det er fordi begge vil bygge med Lego. Det vil hver av dem gjøre helt alene og ikke sammen med noen andre.

„Jeg kom først,“ skriker Bror Blå og fekter med armene.

„Men jeg hadde begynt å bygge før vi spiste,“ skriker Omar Oransje tilbake.

„Det gjelder ikke,“ svarer Bror Blå. „Jeg kom først nå! Jeg vil bygge!“

Gunnar Grønn og Ronja Rød ser de to som krangler.

„Det er ikke lov til slå!“ sier Ronja Rød til Bror Blå og Omar Oransje, som begge har knyttet den ene hånden sin.

Gunnar Grønn er lei seg.

„Jeg liker ikke at noen slåss,“ sier han. „Kan vi ikke leke alle sammen?“

„Det er bare én som kan bygge,“ skriker Bror Blå.

„Det er meg!“ roper Omar Oransje.

„Hvis det bare er én som kan bygge, kan vi vel bygge litt hver?“ sier Ronja Rød. „

Ja, vi kan bygge etter tur,“ fortsetter Gunnar Grønn.

„Jeg vil bygge først!“ roper Bror Blå.

„Jeg er først!“ skriker Omar Oransje.

Ronja Rød ber alle om å være stille. „Vi må stå på rekke,“ sier hun.

„Og så synes jeg at Omar Oransje og Bror Blå skal si unnskyld“ fortsetter Gunnar Grønn.

Samtale med løven

Den voksne, som har løven, snakker med barna om det som kan skje videre i Regnbuebarnehagen. Se på de ulike personene og la barna komme med forslag til hva de kan gjøre. Hva må til for at de skal stå på rekke og vente på tur. Hva mener barna om å vente på tur? Er det noen ganger mer vanskelig enn ellers?

Nyttige dokumenter til nedlasting